Sjansen for å fylle 90 minsker jo mer du drikker

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Mange av oss lever lengre nå enn før, og sunn aldring er noe som mange er opptatt av. Den livsstilen vi fører gjennom livet kan påvirke helsa vår når vi blir gamle. Blant annet er det kjent at røyking, fysisk inaktivitet og usunne matvaner er noe som reduserer forventet levealder. Aller verst for helsa er røyking, men alkoholvaner påvirker også levealderen vår. En ny studie fra UiT Norges arktiske universitet viser nå at selv moderat alkoholbruk kan påvirke vår sjanse til å leve lenge.

– Resultatene våre viser at hvis du ikke drikker eller kun drikker et par ganger i året, så har du mye større sjanse for å leve til du blir 90 år, sier professor Tormod Brenn ved Institutt for samfunnsmedisin.

UiT-professor Tormod Brenn ledet alkoholstudien. Foto: Bjørn-Kåre Iversen

Brenn og hans kollega Ola Løvsletten står bak den nye alkohol-studien som nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health. Forskningen er basert på data fra den store befolkningsstudien, Tromsøundersøkelsen, og understreker at alkohol er skadelig for helsa og reduserer sjansen for å leve lenge.

Å fylle 90

– Av deltakerne i studien ble 120 menn 90 år, noe som tilsvarer omtrent 15 prosent. Nesten 60% av disse rapporterte at de aldri drakk eller drakk et par ganger i året. Sjansen for å fylle 90 var altså høyest i denne kategorien, sier Brenn.

Han forklarer at sjansen for å fylle 90 år dalte jo oftere du drakk.

I den andre Tromsøundersøkelsen i 1979-80 ble alle menn bosatt i Tromsø født mellom 1925 og 1929 invitert til å delta. Det var 1085 menn og av de møtte 924.

Etter deltagelsen er alle fulgt opp med hensyn til eventuell dødsdato og om de nådde 90 års alder. Studien er gjennomført på disse mennene.

Mennene ble først undersøkt da de var 50-54 år. Deltakerne fikk undersøkt helsa si, og svarte på spørsmål om røyking, fysisk aktivitet, sivilstatus, og alkoholbruk. Kategoriene for alkoholbruk var om de aldri drakk alkohol eller drakk et par ganger i året, 1-2 ganger i måneden, omtrent en gang i uken, 2-3 ganger i uken, eller omtrent daglig. I 2019 ble disse fulgt opp og det ble notert om de var døde, hadde emigrert, eller om de hadde fylt 90.

Type og mengde alkohol

Kan det ha noe å si hvilken type alkoholholdig drikke det er man pleier å innta? Om det er øl, vin, eller brennevin.

– Da vi spurte om drikkemønster i 1979-80 var det ikke så mange middelaldrende menn i Tromsø som drakk vin, så i vår studie var det begrenset hva vi kunne si om vin. Det har imidlertid opp gjennom årene vært sagt at litt vin er godt for hjertet, men i senere tid stilles det spørsmål ved det, sier Brenn.

Og kan det ha noe å si om man drikker mye eller lite om gangen?

Brenn forklarer at i Tromsøundersøkelsen 1979-80 ble det kun spurt om hvor ofte man drakk og ikke mengde. Imidlertid ble det spurt om hvor ofte man er beruset, og det er en indikator for hvor mye man drikker.

– Det finnes svært mye forskning om alkohol, og jo mere man drikker jo skadeligere er det, understreker Brenn.

Da Tromsøundersøkelsen startet i 1974 var fokuset på den høye dødeligheten av middelaldrende menn det var den gang, spesielt i Nord-Norge.

Derfor ble kun menn invitert på Tromsø 1 i 1974. Kvinner ble inkludert i Tromsø 2 i 1979-1980, men da ikke like gamle som menn.

– Hadde kvinner født 1925-1930 vært innkalt den gangen så hadde de vært med i artikkelen de også, men hvordan de ville kommet ut kan man kun spekulere i, sier Brenn.

to vinglass — Forskerne fant ut at selv moderat drikkemønster midt i livet hadde stor betydning senere i livet i form av tidligere død. Foto: mostphotos.com

Økt helserisiko

Hva tenker du selv om alkoholbruk etter denne forskningsstudien? Bør alle drikke litt mindre?

– Det som overrasket i vår studie var at selv lite og moderat drikkemønster midt i livet hadde såpass stor betydning senere i livet i form av tidligere død. Vi spekulerer i at dette skyldes at de som drakk lite i femtiårsalderen drakk litt mer senere i livet, at de som drakk noe etter hvert drakk en del mer, og at de som drakk en god del drakk enda mer senere, sier Brenn.

Han forteller det er tegn som tyder på at eldre nå drikker mer. Nyere forskning viser økt helserisiko ved alkoholbruk. Blant annet viser en større studie aldring selv ved lavt forbruk.

– Alle bør være seg sitt alkoholforbruk bevisst, og også tenke på hvordan dette kan utvikle seg videre i livet, mener Brenn.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 24.08.22 15:00 Oppdatert: 25.08.22 13:33

Helse og velferd Samfunn og demokrati