Etterlyser politisk vilje for å sikre ny mat fra havet

Med klimaendringer og et økende press på ressursene i havet, må vi i framtida bruke en større del av den marine næringskjeden. Og det må politisk vilje til, mener UiT-forsker.

Prorektor Kathrine Tveiterås (nummer to fra venstre) sammen med Anders Oskal fra The International Centre for Reindeer Husbandry, Aina Valland fra Sjømat Norge og ordfører i Alta, Monika Nielsen, under dagens debatt på Arendalsuka.
Prorektor Kathrine Tveiterås (nummer to fra venstre) sammen med Anders Oskal fra The International Centre for Reindeer Husbandry, Aina Valland fra Sjømat Norge og ordfører i Alta, Monika Nielsen, under dagens samtale om havet i nord som spiskammers på Arendalsuka. Gjennom flere dager har Nordområdepartnerskapet diskusjoner om nordområdene i lavvoen på Fløyheia i Arendal. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 16.08.22 16:11 Oppdatert: 16.08.22 16:30
Arktis Bærekraft Hav Helse og velferd Teknologi

Norge har nesten seks ganger mer hav enn land, og det meste er nord. Over 80 prosent av havarealene ligger nord for polarsirkelen. Fra naturens side er disse havområdene svært produktive med store kommersielle fiskerier. Dype fjorder og en skjermet kyst legger også forholdene til rette for akvakultur. I årene fremover vil det likevel være en stor utfordring at klimaendringene påvirker de marine økosystemene og dermed fiskeriene, både globalt og i nordområdene.

– Klimaendringene medfører at en rekke fiskebestander endrer utbredelse, noe som vil føre til konsekvenser for fiskeriene, sier professor i næringsteknologi ved Fiskerihøgskolen ved UiT, Edel Elvevoll.  

Edel Elvevoll er professor i næringsteknologi ved UiT.
Edel Elvevoll er professor i næringsteknologi ved UiT. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

Dette skjer samtidig som behovet for mat i verden øker eksplosivt.

– Det kommer til å være behov for 50–60 prosent mer mat i 2050 enn i dag, med bakgrunn i det som er forventet vekst i verdens befolkning. Det er litt av ei utfordring sett sammen med klimaendringene, sier Elvevoll.

Ukjente konsekvenser

Elvevoll deltok i dag på en debatt under Arendalsuka om hvordan vi kan bruke havet i nord for å sikre matforsyningen i framtida. Debatten var en del av programmet til nordområdepartnerskapet der UiT er med, som finner sted i lavvoen på Fløyheia i Arendal. Elvevoll leder forskningsprosjektet SECURE (Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety) som ser på bærekraftig utnyttelse av nye marine ressurser, hvor næringsrike de er, hvorvidt de inneholder miljøgifter og hvordan man kan få til verdiskaping basert på dem.  

Elvevoll forteller at den globale oppvarmingen så langt har ført til stadig større isfrie områder i nord og en større biologisk produksjon; biomassen i Barentshavet er nå dobbelt så stor som for 20 år siden. Det er likevel ikke gitt at oppvarmingen på sikt vil medføre at produksjonen fortsetter å øke. Derfor må det tas noen politiske beslutninger i Norge som legger til rette for å benytte seg av en større del av næringskjeden i havet, mener Elvevoll. Dyrking av tare er et eksempel på en gryende industri i Norge.

– Vi må produsere og fange andre arter enn i dag. Vi må også få på plass forsøkskvoter, det bør legges ut areal for å prøve ut ulik teknologi. I dag er ikke det regulatoriske på plass, og det er problematisk at vi i kystsonen har ett departement som er ansvarlig på land og ett som er det på hav, sier Elvevoll.

Kan produsere seks ganger mer

Elvevoll var redaktør for rapporten Blått kompass som kom i 2021. Et havpanel skrev 16 vitenskapelige statusrapporter om sentrale temaer som utgjør et kunnskapsgrunnlag for politiske anbefalinger.

– Prosjektet «Blått kompass» har tatt utgangspunkt i disse globale studiene med sikte på å vurdere hvilken relevans de har for norske forhold. Vi ønsker å rette søkelyset mot hvilke utfordringer og muligheter havnasjonen Norge står overfor, og å skape en debatt som kan videreutvikle våre nasjonale prioriteringer og strategier, sier Elvevoll.

Hun forteller at man kan produsere seks ganger så mye næringsrik og klimasmart mat enn i dag ved riktige valg og investeringer.

– Dagens matproduksjon byr på utfordringer som utslipp av klimagasser, feilernæring, overbelastning av natur, mangel på ferskvann, mineraler og sporstoffer, areal samt svinn. Økt bruk av mat fra havet kan bidra. Sjømat har oftest lavere karbonavtrykk enn landbaserte alternativer, sier Elvevoll.

– Når det kommer til helse har mat fra havet en veldig stor funksjon, spesielt mot hjerte- og karsykdommer. Sjømat er næringsrik, kilde til hjertegode fettsyrer, vitaminer, antioksidanter, mineraler og sporstoffer, legger hun til.

Føre-var-prinsippet

Elvevoll understreker at det er viktig å basere uttakene av nye ressurser på føre-var-prinsippet, slik at de er lave mens man innhenter kunnskapen om dem. Og at det er nødvendig med målrettet forskning for å tilpasse de ulike tiltakene.

– Lavtrofisk høsting begrenses nå av tilgangen på ressursdata og kunnskap om effekter av uttak, sier Elvevoll.

På utdanningssiden har UiT hatt fokus på å inkludere bærekraft i studieprogrammene.

– Studentene trenger kunnskap om hvordan ulike dimensjoner og verdier påvirker hverandre, og ikke nødvendigvis er i overensstemmelse. Dette er sentralt for å kunne fatte beslutninger på komplekse problemstillinger under usikkerhet, som er relevant for både forvaltning og næringsliv, sier prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås, som modererte dagens debatt på Arendalsuka.

Hun forteller at bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap er revidert ved at flere fag er slått sammen til hele semesteremner, nettopp for å fokusere på sammenhengene mellom natur og miljø, økonomi og samfunn.

– I tillegg ble nye undervisningsformer som for eksempel spill tatt i bruk. Dette gir god trening i å forstå dynamikk og sammenhenger, og ikke minst er det en veldig engasjerende undervisningsform.  Studentene våre får en unik kompetanse til å bidra til økt bærekraftig matproduksjon, sier Tveiterås. 

Om SECURE:

  • Samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge og NTNU
  • Analyserer innhold av næringsstoffer; miljøgifter, påvirkning av fordøyelse, åreforkalkning/ kardiovaskulære sykdommer og analyser av plakkdannelse i blodårer
  • Rettslige virkemidler for bærekraftig utnyttelse av tradisjonelle og nye/føre-var-ressurser og fotavtrykk eller bærekraft.
  • Forsker på mikroalger, dyreplankton, mesopelagisk fisk, sjøpølser, blekksprut, snegler, skjell, kråkeboller, børstemark, tang og tare.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 16.08.22 16:11 Oppdatert: 16.08.22 16:30
Arktis Bærekraft Hav Helse og velferd Teknologi

Error rendering component