Satte forskning på alternativ medisin på kartet

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

15. april 1982 var en merkedag for Vinjar Fønnebø. Denne kalde vårdagen i Tromsø, da han ikke ante noe om at han skulle bli leder for ett av de første sentrene som forsket på alternativ behandling i den vestlige verden. Der satt han, på sin aller første arbeidsdag ved UiT, innerst i en lang korridor, med gitter for vinduene og dobbel dør. Han var fersk stipendiat, og hadde fått kontorplass på Åsgård, i et bygg tilrettelagt som psykiatrisk sykehus.

– Det var nesten som en fengselscelle, minnes Fønnebø.

Doktorgrad om adventister og helse

Temaet han skulle dypdykke i som stipendiat, var om livsstilen til adventister ga bedre helse. Han er selv adventist og del av et protestantisk kirkesamfunn der det å ta vare på helsa ses som respekt for skaperen. God balanse mellom aktivitet og hvile, et tilnærmet vegetarisk kosthold og totalavhold fra alkohol, er blant deres åtte helsenøkler. 12000 mennesker inngikk i studiet, der han fokuserte på hjerte- og karsykdommer og kreft.

– Hva fant du ut?

Vinjar Fønnebø var medlem i utvalget som sto bak Norges første offentlige utredning om alternativ medisin. Her sammen med utvalgsleder Jarle Aarbakke og helseminister Dagfinn Høybråten (t.h.). Foto: NAFKAM, UiT

– At det var like mye kreft blant adventistene som folk flest, både når det gjelder forekomst og dødsfall. Men innen hjerte- og karsykdommer, var det betydelig lavere forekomst og færre dødsfall.

Hans funn knyttet til kreft, la grunnlaget for at Fønnebø nå er en av få epidemiologer som mener at kreft har lite med kosthold å gjøre. Dette mener han er godt dokumentert i en rekke studier, og er viktig å få fram.

Men tilbake til doktorgradsarbeidet, som tok ti år fordi han også jobbet som amanuensis og i tillegg praktiserte som lege en ettermiddag i uka. Fønnebø ble den første doktorgradskandidaten ved Fagområdet medisin, kanskje ved hele universitetet, som brukte et elektronisk visningsprogram som tillot animasjoner.

– Jeg hadde blant annet en kurve som beveget seg, og da den kom, gikk det et overraskende “aaaaah” i forsamlinga. Det var morsomt.

En alternativ karrierevei

I 1995 ble han professor i forebyggende medisin. Tre år seinere kom dokumentet som skulle gi Fønnebøs akademiske sti en ny retning: Norges første offentlige utredning om alternativ medisin. Utredninga ble ledet av daværende UiT-rektor Jarle Aarbakke. Ett av de mest sentrale punktene, var at det trengtes mer forskning på feltet. Det ble blant annet foreslått å etablere et nasjonalt forskningssenter. UiT fikk oppdraget, og Fønnebø tok på seg å lede og bygge opp senteret.

– Alternativ behandling ble ikke sett på som helt stuerent, men er jo også et område som har krav på seriøs forskning av høy kvalitet.

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved UiT er ett av få samarbeidssentre som Verdens helseorganisasjon har innen feltet. Bildet er fra en WHO-samling og viser Vinjar Fønnebø sammen med nåværende senterleder Miek Jong (i midten) og seniorrådgiver Barbara Wider. Foto: NAFKAM/UiT

Det lyktes han med å få til, i den grad at Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved UiT ble ett av få samarbeidssentre som Verdens helseorganisasjon har innen feltet. Mange forskningsartikler har sett dagens lys siden senteret kom på plass, blant annet en metodeartikkel om forskning på alternativ behandling, som Fønnebø står bak. Hans mest siterte artikkel.

– Det er jo morsomt at jeg kan hilse på leger ved et lite sykehus i India, og jeg umiddelbart blir spurt om jeg er den Vinjar Fønnebø som har skrevet den artikkelen. Da skjønner jeg at jeg har bidratt til noe, ikke bare i Norge, men også andre steder i verden. Om enn på et lite felt som kanskje ikke så mange kjenner til.

Stolt av å ha etablert NAFKAM

Fønnebø ledet senteret i nesten 20 år, før han ble “vanlig professor” igjen. Etter kort tid, ble han igjen spurt om å være leder, denne gangen for sitt eget institutt, Institutt for samfunnsmedisin. Først var han vikar i en kort periode, deretter ble han engasjert for å fullføre en åremålsperiode. Planen var å gå av med pensjon i vår, men slik ble det ikke.

– Jeg ble spurt om å lede et annet institutt midlertidig, Institutt for klinisk medisin. Det sa jeg ja til, forutsatt at jeg kunne gjennomføre noen av mine pensjonistplaner.

Dermed er Fønnebø nå leder mest på distanse, mens han bruker fritida på familiegården i Uvdal i Numedal. Men 1. september er det slutt, siden han fyller 70 i august og når maksalder for å kunne være ansatt ved UiT.

– Hva er du aller mest stolt av etter 40 år ved UiT?

– Å ha etablert NAFKAM og få det til å bli et internasjonalt ledende forskningssenter i den vestlige verden. Det er ganske unikt å ha et slikt senter ved et universitet i Europa. Vi fikk det til!

Tett på Vinjar Fønnebø

Professor i forebyggende medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet, ansatt ved UiT siden 15. april 1982, fyller 70 år 8. august 2022. Gift, fire barn og ni barnebarn. Adventist, totalavholdsmann og i stor grad vegetarianer.

– Hva spiser og drikker du helst?
– Pekannøttestek med brun saus, grønnsaker og tyttebærsyltetøy, og hjemmelaget mjødurtsaft.

– Hva ville du bli som voksen da du var liten?
– Bussjåfør. Den drømmen har jeg fremdeles, men nå er jeg for gammel. Som liten trodde jeg forresten en stund at jeg kom til å bli kvinne som voksen, trolig fordi jeg var mest sammen med mor og tre søstre. Far var pastor i adventistkirken, og mye fraværende.

– Ville du ha blitt lege og forsker innen forebyggende medisin om du ikke hadde vært adventist?
– Ja, det tror jeg. Men da hadde jeg nok ikke tatt doktorgrad på adventister og kosthold.

– Hva svarer du når du blir spurt om hvor du kommer fra?
– Jeg ble født i Telemark, har flyttet mye i Norge og har også bodd i USA og England. Nå har jeg bodd i Tromsø i snart 50 år. Så det er ikke så lett å si hvor jeg kommer fra. Men rent følelsesmessig, er jeg fra La Sierra, en liten by utenfor Los Angeles, hvor jeg bodde i to år, fra jeg var sju. Jeg flyttet derfra i 1961, og var ikke tilbake før etter 25 år. Da jeg fikk se igjen stedet vi bodde, kjente jeg at det er her jeg kommer fra.

– Hvorfor starter du alle e-poster med “Kjære …"?
– He, he. Det er blitt kommentert mange ganger. Grunnen er nok at jeg vokste opp i USA. “Dear” er et godt ord på engelsk, og “Kjære” er et ok ord på norsk. Jeg syns “Hei” blir intetsigende, mens “Kjære” signaliserer at jeg bryr meg.

– Hva har vært det mest interessante å jobbe med?
– Å bidra til å sette retning innen to områder: Hvordan vi skal utdanne leger i Norge, og det å kunne lede og utvikle seriøs forskning på alternativ behandling.

– Hva tror du at du vil savne mest når du slutter ved UiT?
– Følelsen av å få være med å påvirke viktige prosesser og finne gode løsninger innen utdanning og forskning.

– Hva gjør du om ett år?
– Da jobber jeg fortsatt i 20-prosentstillinga jeg har ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Helse Nord og bor i Tromsø, hvor også barn og barnebarn holder til. Jeg vil dessuten være en del på Gran Canaria, hvor vi har leilighet, i tillegg til å være hobbybonde på familiegården i Numedal.

Vinjar Fønnebø ble lege og professor i forebyggende medisin, men som liten gutt drømte han om å bli bussjåfør. Foto: Privat/Stig Brøndbo/UiT

Wærås, Torgunn torgunn.waras@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 28.06.22 12:17 Oppdatert: 28.06.22 12:28

Helse og velferd Historie