Espressokaffe øker kolesterolet, men mest hos menn
Resultater fra den siste Tromsøundersøkelsen peker på at metoden kaffen brygges på har noe å si for kolesterolet. Det har også noe å si hvilket biologisk kjønn du er.
Naturlige kjemikalier i kaffe – diterpener, cafestol og kahweol – øker nivået av kolesterol i blodet. Derfor er det nyttig å vite hvilke typer kaffe som påvirker kolesterolet mest. Tidligere forskning har vist at hvordan du brygger kaffen din har noe å si for hvor mye det påvirkes. Blant annet er kokekaffe kjent for å forhøye kolesterolet ganske mye.
Nå har UiT-forskere sammenlignet effekten av å drikke espresso, mot andre typer kaffedrikker, blant voksne i alderen 40 år og eldre. Over 20 000 personer er med i studien.
Resultatene om espresso og andre typer kaffedrikker er kanskje litt overraskende, det har nemlig noe å si om du er mann eller kvinne.
– Vi fant ut at å drikke 3–5 kopper espresso daglig førte til økt kolesterol, spesielt blant menn, sier Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin ved UiT.
Sammen med medisinstudent Åsne Lirhus Svatun og kolleger står Løchen bak kaffe-forskningen. Svatun har jobbet med dette prosjektet parallelt som hun har studert til å bli lege.
Forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Open Heart.
Les forskningsartikkelen her: Association between espresso coffee and serum total cholesterol: the Tromsø Study 2015–2016
Kjønnsforskjeller og antall kopper
Kvinner drakk i gjennomsnitt i underkant av fire kopper kaffe hver dag, mens menn drakk i gjennomsnitt nesten fem. Sammenlignet med de som ikke drakk noe, hadde kvinnene 0,09 mmol/l høyere kolesterol i blodet, mens kolesterolet var 0,16 mmol/l høyere blant menn. Altså nesten dobbelt så mye høyere hos menn.
Et daglig tall på 6 eller flere kopper koke/presskanne-kaffe var også assosiert med økt kolesterol, og i tilsvarende grad hos begge kjønn: 0,30 mmol/l høyere blant kvinnene mot 0,23 mmol/l blant menn. Og å få gjennom 6 eller flere kopper filtrert kaffe hver dag gav 0,11 mmol/l høyere kolesterol blant kvinnene, men ikke blant menn, sammenlignet med de som ikke drakk filtrert kaffe.
Mens pulverkaffe førte til en økning i kolesterol hos begge kjønn, økte ikke dette i takt med antall kopper som ble drukket, sammenlignet med de som helt unngikk pulverkaffe.
– Det er foreløpig ingen åpenbare forklaringer på kjønnsforskjellen i kolesterolrespons på kaffedrikking, sier Løchen.
Men funnene viser iallefall at å drikke espresso var assosiert med den største kjønnsforskjellen i kolesterolnivå; mens kokekaffe/presskanne-kaffe var assosiert med den minste forskjellen. Der økte kolesterolet mye for begge kjønn.
Over 20 000 kaffedrikkere med i studien
Espresso er en kaffedrikk som lages ved å presse varmt vann gjennom svært finmalt kaffe under høyt trykk.
– Man bruker ikke noe filter når man lager espresso, så det er naturlig at det er mer av kjemikaliene i denne typen kaffe, enn i kaffe som lages med et filter, sier Løchen.
UiT-forskerne fikk data fra 21 083 deltakere (11 074 kvinner; 10 009 menn) som svarte på den syvende runden av den store befolkningsstudien Tromsøundersøkelsen i 2015–16. Den langsiktige befolkningsundersøkelsen startet i 1974, og involverer innbyggere i Tromsø.
Deltakerne ble spurt om hvor mange kopper kaffe de drakk daglig – ingen, 1–2 kopper; 3–5; og 6 eller flere – og hvilken type kaffe de drakk – filtrert; presskanne; espresso fra kaffemaskiner/kaffekapsler, etc; og pulverkaffe. Det ble tatt blodprøver og målt høyde og vekt. Deltakerne måtte også oppgi informasjon om potensielle faktorer som kunne påvirke resultatene: kosthold og livsstil, inkludert røyking, alkoholinntak og fysisk aktivitet; utdanningsnivå; og om diabetes type 2 hadde blitt diagnostisert.
– Kaffe er det mest brukte sentralstimulerende middelet over hele verden. På grunn av det høye kaffeforbruket kan selv små helseeffekter ha betydelige helsekonsekvenser, sier Løchen.
Hun sier resultatene gir viktig informasjon til befolkningen.
– Dersom du allerede har høyt kolesterol eller har hatt hjerteinfarkt, så er det filterkaffe eller pulverkaffe som gjelder. Det påvirker kolesterolet minst.
Kolesterol er et fettstoff som finnes i alle cellene våre og i blodet. Det er en viktig byggestein for kroppen, og transporteres rundt i kroppen via blodet. Men noen ganger kan det bli for mye av dette i blodet, det kan hope seg opp og føre til blant annet hjertesykdom.
Hun understreker likevel at det viktigste for et sunt kolesterolnivå er å spise sunt, være aktiv, og slutte å røyke.
– Vi bør unngå for mye "fjøsfett", sier professoren som har forsket på hjertehelse i årevis. Med det mener hun at vi bør redusere mengden rødt kjøtt, særlig prosessert kjøtt som pølser og kjøttdeig, og generelt følge kostrådene til Helsedirektoratet.
Les også: Bekymrer du deg for vektoppgang etter røykeslutt?
Positive kaffe-effekter
Forskerne påpeker at det ikke var noen standardisert koppstørrelse brukt i studien deres.
– Nordmenn har en tendens til å drikke fra større espressokopper enn for eksempel italienere, sier Løchen.
Hun mener derfor at nye studier bør ta hensyn til dette.
Ulike typer espresso – fra kaffemaskiner, kapsler eller espressokanner – inneholder sannsynligvis også ulike nivåer av de viktigste naturlig forekommende kjemikaliene.
– Interessant nok inneholder kaffe mer enn tusen forskjellige kjemikalier. Inntaket av hver forbindelse avhenger også av mangfoldet av kaffearter, brennegrad, type bryggemetode og serveringsstørrelse, forklarer hun.
Forskeren forteller at eksperimentelle studier også viser at cafestol og kahweol, i tillegg til å øke totalt kolesterol, har anti-inflammatoriske effekter, beskytter leveren og reduserer risikoen for kreft og diabetes.
– Dette viser hvordan kaffe inneholder forbindelser som kan føre til at flere mekanismer fungerer samtidig, sier Løchen.
Kaffeglede
Maja-Lisa Løchen og Åsne Lirhus Svatun er opptatt av å få frem at de ikke fraråder å drikke kaffe basert på sine resultater, heller ikke espresso.
– Kaffe gir jo så mye glede. Hvor mye betyr ikke den kaffekoppen? Hvis du er på en hytte og det ikke er kaffe der ... Det er jo døden! sier Løchen.
Så hvor mye kaffe er det sunt å drikke?
Hvis du drikker 1–2 kopper espresso om dagen så trenger du ikke bekymre seg, men hvis du drikker mye kaffe hver dag, så er det kanskje lurt å drikke filterkaffe, sier professoren.
Dette er særlig viktig hvis du allerede har høyt kolesterol.
– Vi ønsker at folk skal få denne informasjonen, slik at de kan ta bevisste valg, avslutter Løchen.
Kontaktperson:
Professor Maja-Lisa Løchen, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet
Telefon: 99163281, e-post: maja-lisa.lochen@uit.no
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 2 Semestre -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid - master (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie (deltid) - bachelor
Varighet: 4 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År -
Spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin
Varighet: 10 Semestre