Feil på innlogging for blant annet Eduroam og Ephorte - se driftsmeldingen / Login error for Eduroam and Ephorte - see the operational notice

– Språket ditt er viktig!

Professor Marit Westergaard forsker på flerspråklighet og språktilegnelse. Hun mener det er viktig for samfunnet å satse på språk. Samtidig må man ha en realistisk forventning til hva det vil si å være flerspråklig.

Professor Marit Westergaard
Professor Marit Westergaard ved UiT forsker på hvordan vi lærer språk og hvordan læringen påvirkes av språkene vi allerede kan. Foto: Stina Guldbrandsen
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 22.04.22 09:55 Oppdatert: 25.04.22 11:34
Pedagogikk Samfunn og demokrati

Flerspråklighet blir stadig viktigere, både globalt og i Norge. Her til lands har det lenge vært snakket både norsk, samisk og kvensk, men flerspråklighet har blitt enda mer utbredt de siste tiårene på grunn av innvandring. I dagens samfunn flytter folk mer internasjonalt, og vi opplever større mobilitet globalt.

– Dette skaper en situasjon der det blir vanlig å lære nye språk på flere stadier i livsløpet, både som barn og voksen, sier Marit Westergaard, professor i flerspråklighet ved UiT.

Hun forklarer at for enspråklige og for flerspråklige vil veien til å lære et nytt språk være ulik. Språkene man kan fra før har stor betydning når man skal lære språk. Dette har Westergaard og hennes kolleger ved AcqVA Aurora Centre ved Institutt for språk og kultur forsket på i årevis.

Språk vi kan fra før påvirker læring av nye språk

– De aller fleste som lærer et språk etter tidlig barndom, vil snakke dette språket uten å høres ut som en innfødt. Grunnen er som regel at man allerede kan et eller flere andre språk, og alle disse språkene skal leve sammen i samme hode. Selv om de fleste kan holde språkene adskilt, så vil det alltid være en viss «lekkasje» mellom dem.

Dette kalles tverrspråklig påvirkning.

Slik tverrspråklig påvirkning kan også gå den andre veien, ved at det nye språket påvirker de språkene du kunne fra før. Noen språk, også morsmålet, kan forvitre eller endres, fordi man bruker et nytt språk mer enn det eller de tidligere lærte språkene.

– Forskningen vi driver med her på UiT rundt flerspråklighet kan ha stor nytteverdi i skolen, særlig når man skal undervise i språk til de som har et annet morsmål enn norsk, eller snakker flere språk daglig, sier Westergaard.

Westergaard understreker at det også er viktig å ta hensyn til flerspråklighet blant de som har lese- og skrivevansker: På den ene siden kan normal flerspråklighet overtolkes som lese- og skrivevansker. Men på den andre siden kan reelle lese- og skrivevansker bli oversett hos flerspråklige.

Westergaard underviser i klasserommet
Westergaard mener det er viktig å ta hensyn til språktilegnelse i klasserommet. Også når det kommer til lese- og skrivevansker. Foto: Stina Guldbrandsen

Kor du bor? 

Så hvorfor begynte Westergaard egentlig å forske på flerspråklighet?

– Jeg jobbet først med teoretisk setningsoppbygging og fikk innsikt i hvor utrolig komplekst språk er. Jeg ble derfor interessert i barnespråk, og ble fascinert av hvor raskt barn tilegner seg komplekse strukturer som voksne som skal lære det samme språket som fremmedspråk strever med i årevis, sier språkforskeren.

Hun forteller at de lenge har jobbet i forskningsgruppa med enspråklige barn og studerte hvordan disse lærer seg variasjon i input, f.eks. når nordnorske barn hører to forskjellige ordstillinger som «Kor bor du» og «Kor du bor». Hvordan finner de ut når de skal bruke den ene og når det andre?

– Den ultimate situasjonen med variasjon i input er når barn blir eksponert for to, eller flere, helt forskjellige språk. Hvordan vet de hva som tilhører hvilket språk? Påvirker språkene hverandre? Hvilke faktorer spiller inn for at barn skal bli to- eller flerspråklige? Disse og mange andre spørsmål er interessante både fra et teoretisk og et mer anvendt perspektiv, sier Westergaard.

Å lære et tredje språk

Andrespråkstilegnelse er et stort forskningsfelt internasjonalt. I lang tid har man imidlertid kun fokusert på morsmålet og språket som skal læres, det såkalte målspråket, uten å ta hensyn til hvilke andre språk innlærerne også kan. Westergaard forsker på tredjespråkstilegnelse.

Et eksempel på dette vil være nordmenn som lærer tysk, fransk eller hvilket som helst annet språk. De fleste nordmenn kan engelsk fra før, og dette kan påvirke innlæringen av det tredje språket.

– Det vi er interessert i å finne ut av er hvilke faktorer som påvirker språklæringen. Er det morsmålet eller er det det andre språket man allerede har lært som er viktigst? spør Westergaard.

En teoretisk modell sier at morsmålet påvirker mest.

En annen modell sier at det andre språket påvirker det tredje språket mer, fordi det blir lært på lignende måte. Det har blitt lagt til etter morsmålet.

En tredje modell sier at det er det språket som er mest likt det tredje språket som påvirker mest.

Mens den fjerde modellen sier at begge språkene kan påvirke det nye språket. 

Flere grammatikker i hodet

Når vi kan snakke flere språk, så har vi flere ulike grammatiske systemer i hjernen på en gang.

– I AcqVA Aurora er vi opptatt av språkene i hjernen; hvordan de læres, hvordan de holdes adskilt og hvordan de påvirker hverandre. Selv om man kanskje ikke kan forklare grammatiske regler, så vet hjernen hvilke strukturer som tilhører hvilket språk.

For eksempel vil en som kan både norsk og engelsk vite at Yesterday I ate fish er en grammatisk setning på engelsk, men at man på norsk må sette ordene i en annen rekkefølge, I går spiste jeg fisk. Men det er nok de færreste som kan formulere regelen for dette (som er at verbet alltid må stå på andre plass i setningen på norsk, mens verbet på engelsk står etter subjektet).

Det fins tusenvis av slike regler som man kan ubevisst når man kan snakke flere språk.

Forstår bare en dialekt

Westergaard har studert norsk arvespråk i USA hos tredje- og fjerdegenerasjons innvandrere, som har vokst opp med norsk som morsmål.

Et arvespråk er et språk som læres som morsmål av familien i et samfunn der dette språket ikke er hovedspråket. Når de blir eldre, vil barna i familien ofte kunne majoritetsspråket i landet de bor i bedre enn arvespråket.

– Det som er interessant med de som snakker amerikanorsk er at de ofte bare kan en dialekt og de forstår ikke andre dialekter. Vi opplevde at de hadde problemer med å forstå både Tromsødialekt og Oslodialekt/bokmål, forteller Westergaard.

Dette er fordi de ikke har lært å lese og skrive norsk, og de har heller ikke vokst opp med mange forskjellige dialekter, som barn i Norge.

Westergaard mener det kan være nyttig for et samfunn å satse på arvespråks-talere.

Westergaard på språklabben.
Marit Westergaard og hennes kolleger søker nå om å bli et Senter for Framragende Forskning (SFF). Foto: Stina Guldbrandsen

Hva det betyr for individet og for samfunnet?

Barn og ungdom som har et arvespråk som urdu, russisk, eller mandarin har en bedre forutsetning for å lære dette språket perfekt enn de som skal forsøke å lære disse språkene som voksne.

– Hvis disse barna fikk opplæring i sine språk på skolen, så ville vi kunne fått ungdommer som snakket disse språkene på et svært høyt nivå, sier Westergaard.

Det har i senere tid for eksempel vært oppfordret til at norske ungdommer skulle lære russisk på videregående, samtidig som de som har russisk som arvespråk har fått lite støtte til å lære språket.

– Satsing på disse ville gitt oss en stor gruppe nordmenn som snakket russisk helt perfekt. Politikere bør satse på disse som har et arvespråk, sier hun.

Professoren mener dette ville vært nyttig både innen næringslivet, i diplomatiet, og nå for å ta imot ukrainske og russiske flyktninger.

Ved å satse på arvespråk sender vi også signaler til ungdom med annen etnisk bakgrunn om at språket ditt er viktig.

– Da viser vi at vi verdsetter språk og flerspråklighet. Det satses på mitt språk. Språket mitt er viktig. Det betyr mye for folk, mener Westergaard.

Litt jobb å ha flerspråklige barn

Westergaard og hennes kolleger søker nå om å bli et Senter for Fremragende Forskning (SFF) fra Norges Forskningsråd. De ønsker å produsere kunnskap på høyt nivå om flerspråklighet i sitt Center for Language, Brain, and Learning (C-LaBL).

Større kunnskap vil være nyttig for alle former for flerspråklighet.

Westergaard forklarer at en tidligere definisjon av det å være tospråklig var at man skulle være like flink i begge språk. Men helt balansert tospråklighet finnes nesten ikke. De aller fleste har høyere kompetanse i et språk. Ofte kan man ulike språk bedre på ulike områder, for eksempel et språk på skolen og et annet språk hjemme.

To- og flerspråklighet er dessuten et dynamisk fenomen som kan endres gjennom livsløpet. Barn som lærer et arvespråk, har ofte høy kompetanse i dette språket mens de er små, men når de begynner på skolen, blir de ofte sterkere i majoritetsspråket. Men dette kan igjen endre seg senere i livet, kanskje til og med flere ganger.

– Det er viktig å ha en realistisk forventning til hva det vil si at man er flerspråklig. Det er faktisk litt jobb å ha to- eller flerspråklige barn, sier hun. 

Deres våkne tid skal deles mellom to (eller flere) språk, og siden flerspråklige barn jo ikke sover noe mindre enn enspråklige, vil de ha betraktelig mindre tid til å lære hvert språk. Man må derfor passe på at de får nok input på begge språkene.

Men det er heller ikke realistisk å forvente at de skal snakke begge språkene nøyaktig som enspråklige.

Det å for eksempel kunne snakke litt samisk kan være fint på mange måter, selv om du ikke snakker språket slik det forventes av enspråklige barn.

– Enhver flerspråklighet vil gi fordeler, kanskje også kognitive, sier språkforskeren.

Bedre hjernehelse

– Det kan faktisk gi bedre hjernehelse å snakke flere språk.  Dette er et stort fagfelt internasjonalt, og også noe vår forskningsgruppe jobber mye med, sier Westergaard.

– Tidligere forskning har funnet at det å snakke to språk kan endre måten hjernen din er strukturert og fungerer på. Men vår forskning har bekreftet at det er kjemikaliene i hjernen som er den underliggende årsaken til strukturendringen i hjernen, sier førsteamanuensis Vincent DeLuca, en av kollegene til Westergaard ved AcqVA Aurora Centre.

Kjemien påvirkes altså direkte av at man bruker to språk regelmessig, og endringene i kjemikaliene gjør at strukturen og måten hjernen fungerer på endres.

DeLuca forklarer at når du blir eldre, brytes hjernen din gradvis ned.

– Våre funn viser at denne aldringen, som kalles kognitiv aldring, skjer ulikt for tospråklige sammenlignet med de som bare snakker ett språk. Tospråklighet ser ut til å hjelpe hjernen med å omstrukturere seg, forteller DeLuca.

språkforsker monterer utstyr på hodet
Masterstudent Hilde Kristin Øien Thomsen justerer en EEG-cap med elektroder på hodet til en deltaker. Foto: Christian Halvorsen

Forskerne fant en større fordel hos de aktive tospråklige, altså de som bruker begge språk daglig.

– Det viser seg at dersom du er tospråklig, og særlig hvis du bruker begge språkene mye, så beskytter dette hjernen mot aldringen som skjer naturlig i hjernen. Det beskytter hjernen på samme måte som for eksempel trening gjør, sier Deluca.

Les mer her: Kan tospråklighet bidra til å holde deg ung og frisk?

Flyktningekrisen skaper utfordring for lærere

– Det å lære seg nye språk gjennom livsløpet er en stadig økende realitet for mange, og den nåværende flyktningkrisen i Europa er et ekstremt eksempel på dette, sier Westergaard.

Hun forteller at forskningen i AcqVA Aurora – og i C-LaBL, der vi skal ha et bredt fokus som også dekker flerspråklighet i utdanning – vil bli betraktelig mer relevant i en slik situasjon. Forskerne vil fremskaffe kunnskap som blant annet pedagoger kan ha nytte av.   

– Lærere over hele Europa har nå en stor utfordring, enten de skal undervise barn eller voksne, mener språkprofessoren.

Hun understreker at det er viktig å ikke bare ha ekspertise i det språket som skal læres, men også ha generell kunnskap om språktilegnelse og de faktorene som spiller en viktig rolle i denne prosessen, for eksempel alder, mengde og type input, samt forskjeller og likheter mellom det språket som skal læres og det eller de språkene barna og de voksne kan fra før. Dessuten er det viktig å ha en motiverende holdning og respekt for de språkene innlærerne allerede kan.  Og kommer med et eksempel:

– Når noen ikke snakker «perfekt» norsk, så betyr det jo at de kan et annet språk perfekt. Og det er noe å være stolt av. Og om det er slik at noen snakker et fremmedspråk på en slik måte at man kan høre hva som er vedkommendes morsmål – ja, så er det helt i orden. Og helt normalt, sier Westergaard.  

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 22.04.22 09:55 Oppdatert: 25.04.22 11:34
Pedagogikk Samfunn og demokrati
Vi anbefaler