Hvem er du når din verden brenner?
Kunne du satt deg selv og dine nærmeste i fare for å kjempe for landet ditt? Hvem kan du stole på når krigen rammer? Gjennom den unike utstillingen «Hvem er du når verden brenner?» drar Norges arktiske universitetsmuseum deg tett inn i historien til enkeltmennesker som tok vanskelige og nærmest umulige valg da verdenskrigen kom til Nord-Norge.
– Jeg har aldri sett en slik utstilling som går så tett på hverdagslivet i krig, sier Christel Slettli Hansen, rådgiver og produsent ved Norges arktiske universitetsmuseum om utstillingen som etter planen skal åpne ved museet 28. mai.
Brennaktuelle spørsmål
Fokuset i utstillingen er verken på krigsforløpet i nord, tall eller kamphandlinger, men på de mange dilemmaene enkeltmenneskene som bodde her ble stilt overfor da krigen rammet: Ville du satt deg selv og dine nærmeste i fare for å kjempe for landet ditt? I en tid der det er lite av alt, hva er du villig til å se mellom fingrene med for å ha brød og vann på bordet? Hvem stoler du på når verden rundt deg brenner?
Med krigen i Ukraina tett på oss alle, er spørsmålene som stilles brennaktuelle – selv om scenen er Nord-Norge under andre verdenskrig.
Umulige valg
– Det er vanskelig å sette seg helt og fullt inn i hvilke bortimot umulige valg den enkelte måtte ta i nærmest desperate situasjoner. Det historiske fokuset har i stor grad vært på det politiske og militære bildet, ikke hvordan en uforberedt sivilbefolkning måtte takle den voldsomme omveltningen som fulgte av krigen, påpeker Slettli Hansen.
Og det er gjennom historiene til personer som levde i krigsdramaet vi via utstillingen skal prøve å forstå hva som styrte valgene som ble tatt i en ekstrem situasjon. Hva tenkte åttebarnsmoren som valgte å samarbeide med partisanene – selv om det betydde at hun utsatte hele familien for livsfare? Hva tenkte bedriftseieren som tjente gode penger på å bygge fangebrakker, selv om han selv visste om de forferdelige forholdene krigsfangene levde under?
Ukjente konsekvenser
Faglig ansvarlige for utstillingen er professor Stian Bones og førsteamanuensis Marianne Neerland Soleim, som begge er erfarne forskere ved UiT Norges arktiske universitet. Utstillingen er basert på forskningsprosjektet «I en verden av total krig: Norge 1939–45», som er et ambisiøst forsøk på å nytolke aspekter ved norsk historie under andre verdenskrig. Prosjektet er et institusjonsbasert strategisk program (ISP) finansiert av Norges forskningsråd og drives i samarbeid med Institutt for historiske studier ved NTNU, Narviksenteret og Institutt for forsvarsstudier i Oslo.
– Den enkeltes historie – de små tingene, det familiære, det levde livet – er innfallsvinkelen til den store historien, påpeker Neerland Soleim.
Utstillingen fokuserer på valg den enkelte tok, ikke nødvendigvis konsekvensene i etterkant. Når valg blir tatt, er konsekvensene ofte ukjente. Det er først i ettertid, når konsekvensene er kjente, at et valg blir bedømt som godt eller dårlig.
– Vi tror vi får en større nærhet til de personene som portretteres i utstillingen ved å gå inn i situasjonen de sto i – og mens de ennå ikke ante hva som lå foran dem, sier Christel Slettli Hansen.
Dette er historiene
De faktiske personhistoriene som utgjør utstillingen, favner et vidt spekter av mennesker og skjebner: Dagny Loes historie er en del av den store historien om partisanbevegelsen i Øst-Finnmark. Valgene som evakueringssjef Ragnar Hansen i Tromsø tok om å hjelpe en befolkning i nød, er en del av den store historien om tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms. Gjennom Rebekka Sakolskys historie fortelles også historien til den jødiske befolkningen i Nord-Norge. Historien om det desperate valget til Johan Skog som far er også fortellingen om det allierte angrepet på Bjerkvik natt til 13. mai 1940. Gjennom den modige innsatsen til Anna fra Makkvatnet fortelles historien til de samiske grenselosene. Også den siste historien handler om en familiefar, Hermann Olsson, som var en av innehaverne av Rana Bygg. Gjennom ham blir vi kjent med én av mange nordmenn som bidro til byggingen av Nordlandsbanen, et høyt prioritert prosjekt for okkupantene. Det store dilemmaet utstillingen ser på, er da firmaet ble bedt om å bygge fangeleire for krigsfanger.
– Vi håper vi gjennom utstillingen kan bidra til å gjøre folk mer bevisste på motet og forsvarsviljen som sivile i nord viste, men også hvordan vi alle blir påvirket av sosiale bindinger og ideologiske strømninger – også i 2022, sier Christel Slettli Hansen.
Utstillingen skal stå i Storsalen ved Norges arktiske universitetsmuseum i halvannet år før deler av den vil bli tilbudt andre museer på utlån.
