– SAMINOR blir enda viktigere, også i et globalt perspektiv

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

For over 20 år siden gikk nyansatt professor ved UiT, Eiliv Lund, i departementskorridorene i Oslo, banket på dører og hadde ett tydelig budskap med seg: Vi trenger forskning på folkehelsen til den samiske og norske befolkningen i nord.

Under jubileumskonferansen i Kautokeino intervjuet senterleder Ann Ragnhild Broderstad tidligere leder Eivind Lund om hvorfor og hvordan senteret ble til. – For meg var det helt avgjørende at vi fikk på plass en folkehelseundersøkelse av den samiske og norske befolkningen i nord, sier epidemiolog og professor emeritus ved UiT, Eiliv Lund. Foto: Stig Brøndbo/UiT

– I dag er repetert forskning på folkehelsen en trend over hele verden. At vi kom i gang for 20 år siden med folkehelseforskning også på urfolk, gjør at vi er i en unik posisjon. Forskningen vi har gjort – og fortsatt gjør – kommer til å øke i verdi, både lokalt og globalt. Også derfor er det viktig å få gjennomført SAMINOR 3, sier epidemiolog og professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, Eiliv Lund.

Spedbarnsdødelighet

Under feiringen av Senter for samisk helseforskning sitt 20-årsjubileum i Kautokeino torsdag, fortalte Lund i samtale med senterets leder, Ann Ragnhild Broderstad, om bakgrunnen til hvorfor senteret ble opprettet i 2001, og hvorfor han som søring ble så interessert i folkehelsen i nord.

– Faren min var epidemilege for Nord-Norge, og foreldrene mine fortalte om den brutale opplevelsen de hadde da de måtte rømme fra krigen i nord, hva det gjorde med dem. Krigens herjinger og den brente jords taktikk har helt klart hatt satt sitt preg på folkehelsen i nord, både på den norske og den samiske befolkningen. Jeg var interessert i å finne ut hva krigstraumene faktisk har betydd for helsen, sa Lund – og fortalte om en artikkel han kom over i en av farens gamle utgaver av Tidsskriftet for Den norske legeforening.

– I 1945-1954 var spedbarnsdødeligheten i Kautokeino og Karasjok tre ganger så høy som i resten av Norge. I artikkelen stod det at denne informasjonen ikke måtte omtales i dagspressen.

Krevde medgift

At folk i nord levde kortere liv en ellers i landet, var kjent. Men for 20 år siden manglet det forskning på hvilke spesielle helsemessige utfordringer den samiske og norske befolkningen i nord hadde.

– Den brutale fornorskingen som samene har opplevd har helsemessige konsekvenser også den dag i dag, men det var det ingen som hadde forsket på det den gang, sier Lund.

I departementet ønsket de å få i gang forskning på folkehelsen i nord, og de ville at Lund skulle lede den.

– Jeg sa ja – på en betingelse. Jeg krevde en medgift, en folkehelseundersøkelse som så på folkehelsen også i forhold til etnisitet, sier Lund. Senter for samisk helseforskning ble født, og den første folkehelseundersøkelsen SAMINOR 1 fikk 17.000 deltakere i 2003-2004. SAMINOR 2 ble gjennomført i 2012-2014 og SAMINOR 3 er allerede så smått i gang.

– Jo lengre vi kan følge en befolkning og se hvilke helsemessige endringer som skjer over tid, jo bedre er det både for forskningen og befolkningen. Derfor vil SAMINOR 3 bli utrolig viktig, sier Lund.

Viktig for å forstå

Under jubileumskonferansen torsdag kom det gratulasjoner og takkehilsninger fra både inn- og utland. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, statsforvalter Elisabeth Aspaker, leder av folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvog var alle opptatt av hvor viktig SAMINOR-undersøkelsene har vært for å forstå helseutfordringene i nord – og at de ser fram til resultatene fra SAMINOR 3.

Også fra Sametinget, fra UiT Norges arktiske universitet, Helse Nord og fra fylkeskommunene i nord, ble det understreket at SAMINOR har en viktig rolle for å forstå og skape gode helsetjenester og samfunn i nord – og de berømmet senteret for måten de har formidlet sine resultater tilbake til befolkningen i nord.

Hvordan har vi det?

Jubileumskonferansen ble også en markering av at senteret har samlet sine ulike forskningsresultater i boken «Guktie mijjine – Gåkte viedjep – Movt mii veadjit – Hvordan har vi det». Boken er tilgjengelig gratis på nett og i bokform, og er skrevet på norsk og de tre samiske språkene, sør-, lule- og nordsamisk.

– Vi ser på boka som et viktig bidrag til å bringe vår kunnskap tilbake til de det angår, og som et steg i rett retning for å få samisk terminologi inn i helseforskningen, sier Ann Ragnhild Broderstad, leder for Senter for samisk helseforskning.

Også i boken er det tatt med jubileumshilsener. En av dem er fra tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, som skriver at senterets forskning har vært helt avgjørende for å få vite mer om samisk folkehelse og at den med høy sannsynlighet har bidratt til å berge liv.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sa i sin videohilsen at SAMINOR-undersøkelsene gir ny og viktig kunnskap om helse og levekår. – Dette har betydd mye for mange, og særlig for den samiske befolkningen, sa Kjerkol. Foto: Stig Brøndbo/UiT

Brøndbo, Stig stig.brondbo@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 18.03.22 12:42 Oppdatert: 18.03.22 12:59

Helse og velferd Urfolk