Professor Henriksen og havet

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Bak tykke brilleglass og et stort skrivebord ønsker han velkommen med unnskyldninger om rotet på pulten. En lavmælt og forsiktig smilende målselvdøl i strikkejakke.

Professor Tore Henriksen ved UiT Norges arktiske universitet, er sannsynligvis en av verdens største kapasiteter innen havrett. Fagfeltet er høyaktuelt med dagens fokus på den blå økonomien og hva vi skal leve av etter oljen. Og nå som verden dessverre har blitt mer utrygg politisk, spiller internasjonal rett en enda viktigere rolle.

Henriksen har vært primus motor for, og ledet Norsk senter for havrett (NCLOS) ved UiT (tidligere K.G. Jebsen-senter) siden det ble opprettet i 2013. I dag er senteret i Tromsø rett og slett verdens største senter for havrett. I tillegg til å forske på havets lover og undervise studenter, gir senterets forskere gjerne FN innspill i forhandlingene om fornyelsen av havrettstraktaten.

Miljøet søker nå Forskningsrådet om å bli såkalt Senter for fremragende forskning. Ordningen gir Norges fremste vitenskapelige miljøer muligheten til å nå ambisiøse mål, med grunnfinansiering over ti år.

Tore Henriksen på kontoret sitt på Det juridiske fakultetet ved UiT. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Bygget opp havrettsmiljøet

Etter endt doktorgrad innen internasjonal fiskerirett tidlig på 2000-tallet, startet Henriksen opp en forskergruppe for havrett på Det juridiske fakultetet ved UiT. Fra 2008 kunne fakultetet tilby masterstudium i faget. Doktorgradsstudenter ble rekruttert. Sakte, men sikkert bygget de, med Henriksen i spissen, opp et kompetansemiljø for havrett i Tromsø. De skapte seg et sterkt internasjonalt nettverk og fikk støtte fra Forskningsrådet.

I 2013 begynte det virkelig å svinge. Miljøet fikk tilslag på søknaden hos K.G. Jebsen-stiftelsen, i konkurranse med andre havrettsmiljøer i Norge. Det innebar 36 millioner kroner fra K.G. Jebsen-stiftelsen over seks år, samt støtte fra fakultetet og universitetet.

I løpet av seksårsperioden økte budsjettet ved hjelp av mange forskjellige finansieringsordninger til 205 millioner kroner totalt. I dag er senteret altså verdens største innen faget. Rundt tretti forskere og stipendiater – fra de fleste verdenshjørner – har sin arbeidsplass på Norsk senter for havrett ved UiT.

14 doktorgrader har så langt blitt avlagt ved senteret, mens 9 er pågående.

Havrettssenteret får mange henvendelser fra forskere rundt omkring i verden som inviterer til samarbeid eller vil søke jobb. Henriksen og havrettssenteret høster lovord, både i evalueringer og fra fagfeller nasjonalt og internasjonalt. (Se undersak).

– Vi har nok fått et godt rennommé, ja, sier Henriksen beskjedent.

Hva brukes havrett til? Dette er et eksempel på forskjellige soner regulert av havretten. Tegning havet og økonomiske soner. — Hva brukes havrett til? Her er eksempler på forskjellige soner og næringer som reguleres av havretten. Illustrasjon: Siri Jachlin/UiT.

Havrett har gjort Norge rikt

Men hva er nå egentlig havrett?

– Havrett er internasjonale regler som regulerer staters rettigheter og plikter for havområdene, forklarer Henriksen. Og legger til:

Norge har blitt et av verdens rikeste land mye takket være naturressurser fra havet: fisken, oljen og gassen vår. Det kan vi takke havretten for.

De fleste nordmenn tar for gitt at vi har rett til disse ressursene. Men det var slett ingen selvfølge før vi fikk FNs havrettstraktat i 1982. En avtale Norge spilte en sterk og aktiv rolle i. «Havets grunnlov”, kaller Henriksen den.

Norge forhandlet seg da til rettighetene til et havområde som er seks ganger størrelsen på landterritoriet vårt!

Uten regelen om kontinentalsokkelen og den økonomiske sonen, som gir Norge suverene og eksklusive rettigheter til olje, gass og fisk, ville disse ressursene vært en del av det åpne havet, og alle ville kunnet utnytte dem.

– Vi hadde framsynte politikere og byråkrater på 1970-tallet, blant annet Norges første og eneste havrettsminister, Jens Evensen, mener havrettsprofessoren.

Etter de siste ukenes hendelser i Ukraina og en mer politisk ustabil verden, spiller internasjonalt lovverk en enda viktigere rolle. Skal for eksempel russiske skip få legge til havn i Norge? Her spiller også havretten inn.

Men klarer den førti år gamle traktaten å regulere havet i dag? Det er temaene Henriksen og kollegene skal jobbe med framover. Siden traktaten ble laget, har nemlig mye endret seg. Enorm forsøpling, forurensning og klimaendringer skaper nye utfordringer. Hva er det som mangler i loven? Hvordan kan det løses?

Er den blå økonomien løsningen?

Den såkalte blå økonomien forventes å bli viktig i framtida. Havet inneholder nemlig enorme både kjente og ukjente ressurser og muligheter. Havrettsforskerne må finne ut hvordan vi skal forvalte de nye ressursene på en bærekraftig måte og unngå konflikter.

For eksempel når det gjelder såkalt bioprospektering. Det vil si at organismer i havet kan brukes for å produsere blant annet medisiner, helsekost og kosmetikk.

– Hvem skal ha rettighetene til slike organismer? “Finneren” eller nasjonalstaten havområdet tilhører? Bør noen i det hele tatt eie rettighetene til en organisme? spør Henriksen engasjert.

Det vil åpne seg nye næringsmuligheter når iskanten kryper stadig lenger nord i Arktis. Hvem skal ha lov til hva, hvor?

Det er snakk om at havvind kan bli den nye store, fornybare energikilden. Hvordan skal man sikre livet i havet mot eventuelle konsekvenser?

Varmere temperaturer har gjort at skip nå kan seile fra Europa til Asia via Arktis. Det kan bety mer skipsfart, mer turisme, mer av mye i de nordlige havområdene. Også dette må reguleres av havretten.

Hav og smeltende is på Svalbard. — Når isen smelter, åpner det opp for mer skipstrafikk i Arktis. Foto: Signe Busch/UiT.

Forskere må påpeke konsekvensene

Henriksen er ikke overbevist om at den blå økonomien er det som skal redde oss i framtida.

– Jeg er litt skeptisk til måten vi snakker om dette på. Nå har vi liksom brukt opp alle ressursene våre på land, så nå skal vi ta skal vi ta havets?

Han blir engasjert, retter på brillene.

– Vi må lære av feilene våre. Det er utrolig viktig at det vi gjør framover er kunnskapsbasert. Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om havet. Og jo lenger ut og jo dypere, jo mindre vet vi.

Hvilke konsekvenser får nye næringer for livet på og i havet? Hva betyr havvind for sjøfugl og fisk? Hva vil gruvedrift ha å si for livet på havbunnen?

Havrettsprofessoren har ikke store forventninger om at miljø og økosystemer står i høysetet for de som utvikler nye næringer.

– Det gjør sjelden det. Derfor er det viktig at vi forskere påpeker dette, mener professoren.

Han mener bærekraft må gjennomsyre alle samfunnsområder:

Vi må ikke over-utnytte, vi må tenke sirkulært, og vi må gjenbruke.

– Såkalt sirkulær økonomi er dyrere – men belastningen på naturen må også tas med i regnestykket. Det har man ikke gjort tidligere, og det betaler vi dyrt for nå – på alle måter, påpeker Henriksen.

Henriksen og havretten

Ved årsskiftet ble Tore Henriksen dekan ved Det juridiske fakultetet og han har flyttet til dekankontoret. Fra det store vinduet ser vi utover UiTs snødekte campus i Tromsø, landemerket Tromsdalstinden – og selvsagt havet, som aldri er langt unna uansett hvor du befinner deg på Tromsøya.

Det passer bra.

Hvorfor ble det havrett for Henriksen?

Med en far i Forsvaret, vokste han opp dels i Målselv, dels ved Jægervatnet i Lyngen. Etter militærtjeneste tidlig på 1990-tallet tok han en etatsutdanning ved Posten. Han trivdes og fikk ansvar.

– Jeg tenkte at jeg kan ikke stoppe her, jeg ville studere. Men jeg hadde jo ingen idé om å bli professor, smiler han.

Henriksen var interessert i samfunnsfag, internasjonale spørsmål og historie, men var pragmatisk og tenkte jobbmuligheter: Det ble første avdeling juss på UiT, ved Folkeuniversitetet i Harstad.

Han tok etter hvert et fordypningsfag i havrett med Geir Ulfstein fra UiO som veileder, og ble hanka inn til en stipendiatstilling om internasjonal fiskerirett ved UiT.

Temaet om hav og internasjonal juss fenget.

Vi bor og lever ved havet, og vi lever mye av havet. Men nesten ingen forsket på det! Det synes jeg var paradoksalt, forteller Henriksen.

Han blir ivrig og lener seg litt framover:

Havet dekker mesteparten av jordkloden. Det inneholder enorme ressurser, samtidig som det er sårbart og må beskyttes. Derfor er havretten veldig viktig, og kommer til å fortsette å være det i uoverskuelig framtid.

En tett tilknytning til havet har preget hans egen familie i generasjoner. Besteforeldrene var fiskerbønder. En oldefar var ishavsskipper, og broren hans var med Fridtjof Nansen da han forsøkte å nå Nordpolen med Fram.

Dyrker økologiske grønnsaker

Har engasjementet for havet også noe med interessen for miljø og natur å gjøre?

Henriksen sykler til jobb året rundt, og prøver å leve mest mulig miljøvennlig i hverdagen. Han tilbringer mye av fritida på et lite småbruk i Lyngen sammen med kona. Der dyrker de økologiske grønnsaker – så mye at de nesten er selvforsynt. De har nettopp fått seg en nordlandsbåt, som de planlegger å skaffe sine egne fiskemiddager med. I Lyngen padler de også kajakk og går turer i fjellet med hunden.

– Men alt tar tid, det er for lite tid til slike ting dessverre, medgir Henriksen.

Det blir ofte lange dager på kontoret.

Sykler til jobb året rundt: Tore Henriksen prøver å "gjøre sitt" for miljøet. Her med sykkelen på campus på UiT i januar 2022. Foto: Jørn Berger-Nyvoll.

Jussen setter menneskene først

Henriksen kaller jussen antroposentrisk, det vil si at den ser verden fra menneskenes perspektiv. Naturen er der for at vi skal nyttiggjøre oss den og har ingen juridisk egenverdi.

– Bare det at vi kaller det som lever og finnes i havet for ressurser, er jo et tegn på det. Ressurser er noe vi mennesker kan bruke, påpeker Henriksen.

Dette kan være i ferd med å endre seg.

Han forteller om en rettsutvikling hvor naturen og arter tillegges egenverdi og nevner eksempler fra Equador og New Zealand hvor naturen er gitt selvstendige rettigheter.

Livet i havet trenger beskyttelse

– Økosystemene i havet er sårbare. Det er en balanse der, som påvirkes av det vi mennesker gjør, sier Henriksen.

Enten det handler om fisk, plankton, korallrev, sjøfugl eller isbjørn, så kan det påvirkes og skades. Av trålere, av boring på havbunnen, av plast, av forurensning, av klimaendringer.

Det at isen smelter i Arktis, gjør at det blir mer ferdsel i polare strøk: skipsfart, militær aktivitet og turisme er økende. Dersom det skjer et oljeutslipp fra et skip, er det ikke mye beredskap i nærheten.

– Det vil være en katastrofe for liv i havet og sjøfugl. Derfor må vi ha regler for ferdsel.

Det er likevel viktig å være balansert:

– Regler som beskytter miljøet, må balanseres mot andre interesser. Noen ganger må noen miljøhensyn settes til side, og det er også sentralt i forskningen min, påpeker han.

Vil fornye jussen

Havrettssenteret har ambisjoner om å tenke helt nytt, å fornye rettsvitenskapen.

– Tradisjonell juridisk forskningsmetode er å tolke lovtekster. Men vi ønsker å integrere andre fag i den: naturvitenskap, samfunnsfag og internasjonal politikk. Det kalles å se jussen i en kontekst, for å se sammenhengene bedre.

Fra et fugleperspektiv skal vi finne ut hvordan jussen kan bevege seg i en bedre retning, forklarer Henriksen.

Det er vi nødt til, mener han, fordi problemene med for eksempel forsøpling og klimaendringer er globale. Det som gjøres i ett land, påvirker land på andre siden av kloden.

Jussen må også være tilpasningsdyktig og fleksibel slik situasjonen er.

– Noen av klimaendringene er trolig dessverre irreversible. Det krever tilpasninger.

Drømmer om økt samarbeid mellom statene

Drømmen er et økt og bedre samarbeid mellom statene om forvaltning av havet.

– Siden de rike landene har ansvar for mye av klimaendringene, har vi også et ekstra ansvar for å rydde opp. Vi må bistå land som er vanskeligere stilt økonomisk så de også kan forvalte sine havområder godt.

Han mener vi egentlig allerede har et regelverk som fungerer ganske godt, men at vi må finne systemer for at statene faktisk etterlever det.

Det koker ned til å se alt i en større sammenheng, mener professoren.

For akkurat som de små økosystemene i havet, så er hele jordkloden også et økosystem der alt henger sammen.

– Vi må ta miljøhensyn på alle fronter og i alle næringer. Vi må se at aktivitetene vi driver med på land, som jordbruk og industri, også forurenser havet. At oljeutvinning fører til utslipp også når oljen brukes i andre land, ikke bare der den produseres.

Hverken problemene eller løsningene er enkle. Henriksen synes likevel han er heldig.

– Jeg er utrolig privilegert som får jobbe med et område jeg synes er så utfordrende, spennende og viktig, avslutter havrettsprofessor Tore Henriksen.

Fagfeller om Tore Henriksen

Dette sier fagfeller og kolleger nasjonalt, internasjonalt og lokalt om Henriksen:

Geir Ulfstein, professor, PluriCourts, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo:

«Tore Henriksen har vært helt sentral i å bygge opp et nasjonalt juridisk forskningsmiljø på havrettslige spørsmål, gjennom det som i dag er Norsk senter for havrett (NCLOS). Senteret er en videreføring av Jebsen senter for havrett, som ble etablert i 2013. Dette er første KG Jebsen senter som er tildelt rettsvitenskap.

Senteret for havrett har knyttet til seg framstående internasjonale forskere og er sannsynligvis verdens største senter for havrettsforskning, med et stort antall vitenskapelige ansatte og PhD-studenter.

Det er Tore som skal ha æren for etableringen og oppbyggingen av dette senteret. Han har selv publisert vitenskapelige arbeider på det høyeste internasjonale nivå. Det er også imponerende at han og hans kolleger nå har gått videre til andre runde i søknadsprosessen om nye Forskningsrådsentre for fremragende forskning.»

Professor Dr. Alexander Proelss, Chair in the International Law of the Sea and International Environmental Law, Public International Law and Public Law. Faculty of Law, University of Hamburg:

Since its establishment as the K.G. Jebsen Centre for the Law of the Sea in 2013, the Norwegian Centre for the Law of the Sea (NCLOS) has become a world-leading research and teaching institution for all matters relating to the law of the sea. The members of the Centre, in particular Professor Tore Henriksen as its former director together with his support staff, have done an outstanding job in establishing a truly unique research and teaching environment.

The Centre has gained wide international recognition in recent years with numerous high-quality publications on law of the sea-related issues and its involvement in several large-scale research projects. It has managed to hire several internationally recognized senior researchers and numerous research talents from abroad. The Master’s programme in Law of the Sea, which is largely managed by NCLOS staff, is arguably the highest quality study programme in the relevant field of law.

As an internationally renowned scholar with extensive experience in all areas needed in order to coordinate the centre, Professor Tore Henriksen has rendered outstanding service through his tireless efforts in managing NCLOS. Indeed, the centre has had an overwhelming impact on the perceptibility of law of the sea-related research in Norway and beyond."

Ingvild Ulrikke Jakobsen, professor og ny leder for NCLOS ved UiT:

"Tore har vært veldig viktig for min faglige utvikling og karriere som forsker. Jeg har mye å takke han for! Han var veileder for meg da jeg tok min phd. og siden har han vært en mentor. Vi har i alle år hatt et godt og nært samarbeid. Han er en utrolig dyktig og innovativ rettsforsker og hans arbeid og tanker har alltid inspirert meg. Samtidig er han alltid ydmyk på egne vegner og fremhever aldri seg selv. I tillegg er han utrolig dyktig strateg. Han har bygd opp et stort og internasjonalt ledende forskningsmiljø og på den måten gitt en mengde unge talentfulle forskere muligheten til å forske på havrett i Tromsø og ved UiT.
Han er også en lojal og støttende kollega og venn som jeg er takknemlig for at er min leder og dekan i dag. Forskningen og framtiden til det juridiske fakultet er med det i veldig trygge og kompetente hender."

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 18.03.22 16:00 Oppdatert: 22.03.22 11:45

Arktis Bærekraft Hav Klima Om UiT