Tar kampen mot falske nyheter

Hva gjør feil- og desinformasjon med mennesker i krise? Det er et av spørsmålene som forskere ved UiT stiller når de lanserer prosjektet FAKENEWS denne uken.

Kvinnelig prosjektleder for fak news-prosjektet
Gunhild Hoogensen Gjørv er leder for prosjektet om falske nyheter. Foto: UiT
Portrettbilde av Rydmark, Dag
Rydmark, Dag dag.rydmark@uit.no Rådgiver
Publisert: 22.02.22 11:25 Oppdatert: 22.02.22 13:01
Historie Om UiT Samfunn og demokrati

UiT Norges arktiske universitet er vertskap for en konferanse finansiert av Norges forskningsråd som handler om begrepene «desinformasjon», «tillit» og «motstandsdyktighet». Konferansen lanserer oppstarten for prosjektet FAKENEWS som fordyper seg i handlingsmønsteret til mennesker i kriser og krisesituasjoner og ser spesielt på betydningen av økt feil- og desinformasjon.

– Det overordnede målet med FAKENEWS-prosjektet er å frambringe nye data om sivile roller i kriser for å utvikle et nytt rammeverk til å forutsi virkningen av desinformasjon i et samfunn, sier prosjektleder og professor Gunhild Hoogensen Gjørv.

Hun leder forskningsgruppa The Grey Zone som setter søkelys på ulike utfordringer rundt å forstå og adressere «gråsone» eller hybride trusler og krigføring. Konferansen knyttet til FAKENEWS tar for seg handlingsmønsteret til mennesker i krise og kriselignende situasjoner.

Se hele programmet for lanseringen her!

Øker i omfang

– Falske nyheter er et begrep som ofte brukes om nyhetsliknende saker som virker ekte, men som prøver å fordreie fakta. Ofte ligger det en bevisst hensikt om å villede og forverre i stedet for å dempe en krisesituasjon. Falske nyheter er i ferd med å bli en demokratisk utfordring, sier hun.

De øker i omfang og innholdet mer sofistikert. Ifølge Medietilsynet har nær halvparten av befolkningen støtt på falske nyheter under koronakrisen.

Lanseringen av FAKENEWS har fått en ytterligere aktualitet på grunn av situasjonen på grensa mellom Russland og Ukraina. Noen av spørsmålene forskerne ved UiT er opptatt av er om spenningen i Ukraina kan spre seg til nordområdene dersom konflikten utvikler seg? Hvilken betydning har falske nyheter i propagandakrigen vi nå opplever? Når er det tid for besinnelse?

– Den teknologiske utviklingen gjør at vi drukner i informasjon, og for folk flest blir det stadig vanskeligere å vite hva de skal tro på. I tilspissede situasjoner er sannheten det første offeret. De ferskeste eksemplene på dette finner vi i konflikten i Ukraina, sier Gjørv.

Falske nyheter

– FAKENEWS-prosjektet ser på bruk av feil og målrettet informasjon ment for å villede folk, ofte kalt desinformasjon, og hvordan denne falske informasjonen påvirker mottakeren. Bruk av informasjon og desinformasjon øker i dagens konfliktbilde fordi mye informasjon kan spres raskt, uansett troverdigheten av kilden, sier hun.

Statsminister Jonas Gahr Støre gjestet nettopp Tromsø for å legge fram sine visjoner om fortsatt samarbeid i nordområdene, noe som betinger fortsatt fredelig sameksistens. Dette vil også være tema under årets Kirkeneskonferansen som finner sted denne uken, og der UiT deltar.

Utvikle motstandskraft

Tirsdag ettermiddag, klokka 15.30, vises filmen «Etter sannhet: Desinformasjon og kostnadene ved falske nyheter» på Verdensteateret. Den er en del av den offisielle lanseringen av forskningsprosjektet. Framvisningen er gratis, og alle er velkomne til å delta.

Følg UiT-prosjektet The Grey Zone

Kontaktperson: Gunhild Hoogensen Gjørv, 948 42610, gunhild.hoogensen.gjorv@uit.no

Rydmark, Dag dag.rydmark@uit.no Rådgiver
Publisert: 22.02.22 11:25 Oppdatert: 22.02.22 13:01
Historie Om UiT Samfunn og demokrati
Vi anbefaler