Få etniske ulikheter innen tannhelse

Samer og ikke-samer som er undersøkt i denne avhandlingen, har ikke særlig ulik tannhelse. Det viser doktorgradsavhandlingen til Ann Kristine Sara Bongo fra Kautokeino som nylig forsvarte sin doktorgrad under et arrangement ved Samisk høgskole. Doktorgraden hennes er en videreføring av prosjektet Tannhelse i Nord, som i sin tid kom i stand fordi det manglet kunnskap om tannhelsen i den samiske befolkningen. 

Størst andel samer

Ann Kristine Sara Bongos avhandling tar for seg datamateriale fra Tannhelse i Nord-studien, der et tverrsnitt av voksen befolkning mellom 18 og 75 år i de samiske språkforvaltningskommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby er undersøkt. Hele 2078 personer er sjekket for karies (hull i tennene) og for periodontitt (en betennelse som går dypere ned i vevet og som medfører tap av støttevev og beinvev rundt tennene). Ved denne sykdommen dannes det lommer i bløtvevet eller dype sprekker mellom tannkjøttet og tannroten.

Avhandlingen til Sara Bongo, som er tannlege med master i odontologi, er skrevet ut fra fire artikler hvor metode og etnisitet, periodontitt, karies og munnhelse-relatert livskvalitet beskrives. Undersøkelsen skiller mellom samer og ikke samer, etter hvordan de undersøkte selv kategoriserer seg. I avhandlingen kommer det frem at 68 prosent av de undersøkte er samer og 57 prosent er besvart av kvinner. Gjennomsnittsalderen av deltakerne i studien er 47,5 år.

Ingen etniske forskjeller

Ann Kristine Sara Bongo skriver at de som kategoriseres som samer i studien, er de som selv regner seg som samer, og rapporterer at de, deres foreldre eller besteforeldre snakker eller har snakket samisk eller har hatt samisk bakgrunn. Alle andre ble kategorisert som ikke-samer.

Funn fra studien viser at nær halvparten av den voksne befolkning har periodontitt og 20 prosent har en alvorlig grad av sykdom. 

«Funnene viser ingen etniske forskjeller i forekomsten av periodontitt, men viser at alvorlig grad av sykdommen er mer utbredt blant menn, røykere og de med kortere skolegang.»

Mer på kysten enn i innlandet

Det var 46 prosent av deltakerne i studien som hadde hull i tennene, eller karies og i kystkommunene Nesseby, Porsanger og Tana var det mer karies enn i innlandskommunene Kautokeino og Karasjok. 

«Innad i disse områdene ble det ikke funnet forskjell i forekomst av karies mellom samer og ikke-samer. Karies var mer utbredt blant de som drakk sukkerholdig drikke flere ganger i uken, ikke pusset tennene daglig, eller sjeldent oppsøkte tannhelsetjenesten», heter  det i avhandlingen. Der går det også fram at tett på 80 prosent av dem som deltok i studien hadde opplevd problemer eller ubehag fra tenne, proteser og andre forhold i munnen det siste året. Hyppige problemer med dette ble rapportert av 10 prosent av deltakerne i studien. Yngre deltakerne rapporterte med ubehag enn middelaldrende og det var flere kvinner enn menn «som rapporterte munnhelse-relaterte problemer som påvirket deres daglige gjøremål». De som sjelden oppsøker tannhelsetjenesten rapporterer mer ubehag enn dem som går regelmessig til tannlege. 

Er utbredte sykdommer

Doktorgradsavhandklingen til Ann Kristine Sara Bongo oppsummerer undersøkelsene slik: «Andre funn var at de med mindre enn 20 tenner, de med alvorlig grad av periodontitt og/eller hadde karies, rapporterte redusert munnhelse-relatert livskvalitet. Oppsummert, viser denne studien ingen forskjell i munnhelse hos samer og ikke-samer i disse samiske språkforvaltnings kommunene. Periodontitt og karies er utbredte sykdommer blant den voksne befolkningen i dette utvalgte området, og de fleste rapporterte at de hadde opplevd problemer relatert til munnhelse som påvirket deres daglige gjøremål.»