Få etniske ulikheter innen tannhelse
Samer på innlandet har mindre hull i tennene enn samer på kysten. Ellers har de stort sett samme forekomst av tannkjøttbetennelse – periodontitt.

Samer og ikke-samer som er undersøkt i denne avhandlingen, har ikke særlig ulik tannhelse. Det viser doktorgradsavhandlingen til Ann Kristine Sara Bongo fra Kautokeino som nylig forsvarte sin doktorgrad under et arrangement ved Samisk høgskole. Doktorgraden hennes er en videreføring av prosjektet Tannhelse i Nord, som i sin tid kom i stand fordi det manglet kunnskap om tannhelsen i den samiske befolkningen.
Størst andel samer

Ann Kristine Sara Bongos avhandling tar for seg datamateriale fra Tannhelse i Nord-studien, der et tverrsnitt av voksen befolkning mellom 18 og 75 år i de samiske språkforvaltningskommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby er undersøkt. Hele 2078 personer er sjekket for karies (hull i tennene) og for periodontitt (en betennelse som går dypere ned i vevet og som medfører tap av støttevev og beinvev rundt tennene). Ved denne sykdommen dannes det lommer i bløtvevet eller dype sprekker mellom tannkjøttet og tannroten.
Avhandlingen til Sara Bongo, som er tannlege med master i odontologi, er skrevet ut fra fire artikler hvor metode og etnisitet, periodontitt, karies og munnhelse-relatert livskvalitet beskrives. Undersøkelsen skiller mellom samer og ikke samer, etter hvordan de undersøkte selv kategoriserer seg. I avhandlingen kommer det frem at 68 prosent av de undersøkte er samer og 57 prosent er besvart av kvinner. Gjennomsnittsalderen av deltakerne i studien er 47,5 år.
Ingen etniske forskjeller
Ann Kristine Sara Bongo skriver at de som kategoriseres som samer i studien, er de som selv regner seg som samer, og rapporterer at de, deres foreldre eller besteforeldre snakker eller har snakket samisk eller har hatt samisk bakgrunn. Alle andre ble kategorisert som ikke-samer.
Disse ledet disputasen
Hovedveileder:
Førsteamanuensis Birgitta Jønsson, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet
Biveiledere:
Professor Magritt Brustad, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet
Bedømmelseskomité:
Førsteamanuensis Rasa Skudutyte-Rysstad, Faculty of Dentistry, University of Oslo/Oral Health Centre of Expertise in Eastern Norway -1. opponent
Ph.d. Kristina Edman, Folktandvården, Region Dalarna/Uppsala University, Uppsala, Sverige - 2. opponent
Professor Tormod Brenn, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet – leder av komité
Disputasleder:
Instituttleder Vinjar Fønnebø, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet
Funn fra studien viser at nær halvparten av den voksne befolkning har periodontitt og 20 prosent har en alvorlig grad av sykdom.
«Funnene viser ingen etniske forskjeller i forekomsten av periodontitt, men viser at alvorlig grad av sykdommen er mer utbredt blant menn, røykere og de med kortere skolegang.»
Mer på kysten enn i innlandet
Det var 46 prosent av deltakerne i studien som hadde hull i tennene, eller karies og i kystkommunene Nesseby, Porsanger og Tana var det mer karies enn i innlandskommunene Kautokeino og Karasjok.
«Innad i disse områdene ble det ikke funnet forskjell i forekomst av karies mellom samer og ikke-samer. Karies var mer utbredt blant de som drakk sukkerholdig drikke flere ganger i uken, ikke pusset tennene daglig, eller sjeldent oppsøkte tannhelsetjenesten», heter det i avhandlingen. Der går det også fram at tett på 80 prosent av dem som deltok i studien hadde opplevd problemer eller ubehag fra tenne, proteser og andre forhold i munnen det siste året. Hyppige problemer med dette ble rapportert av 10 prosent av deltakerne i studien. Yngre deltakerne rapporterte med ubehag enn middelaldrende og det var flere kvinner enn menn «som rapporterte munnhelse-relaterte problemer som påvirket deres daglige gjøremål». De som sjelden oppsøker tannhelsetjenesten rapporterer mer ubehag enn dem som går regelmessig til tannlege.
Er utbredte sykdommer
Doktorgradsavhandklingen til Ann Kristine Sara Bongo oppsummerer undersøkelsene slik: «Andre funn var at de med mindre enn 20 tenner, de med alvorlig grad av periodontitt og/eller hadde karies, rapporterte redusert munnhelse-relatert livskvalitet. Oppsummert, viser denne studien ingen forskjell i munnhelse hos samer og ikke-samer i disse samiske språkforvaltnings kommunene. Periodontitt og karies er utbredte sykdommer blant den voksne befolkningen i dette utvalgte området, og de fleste rapporterte at de hadde opplevd problemer relatert til munnhelse som påvirket deres daglige gjøremål.»
-
Psykologi profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Multidisiplinær odontologi
Varighet: 3 År -
Digitale helsetjenester - erfaringsbasert master
Varighet: 3 År -
Student Research Programme in Psychology
Varighet: 3 Years -
Landscape Architecture - master
Varighet: 2 Years -
Spesialistutdanning i kjeveortopedi
Varighet: 3 År -
Spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin
Varighet: 10 Semester -
Havteknologi, ingeniør - bachelor
Varighet: 3 År -
Psychology - master
Varighet: 2 Years -
Odontologi - master - forskerlinje
Varighet: 6 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Nautikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie (deltid) - bachelor
Varighet: 4 År -
Sykepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Naturbasert reiseliv og entreprenørskap - årsstudium
Varighet: 1 År -
PhD programme in Nautical Operations
Varighet: 3 Years -
PhD Programme in Science
Varighet: 3 Years -
Luftfartsvitenskap - master
Varighet: 3 År -
Forfatterstudium 3 - årsstudium
Varighet: 1 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-program i realfag
Varighet: 3 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Nordsamisk som morsmål - bachelor
Varighet: 3 År -
Kvensk og finsk - master
Varighet: 3 År -
Samisk språk- og litteraturvitenskap - master
Varighet: 3 År -
Environmental Law - master
Varighet: 2 Years -
Russisk - master
Varighet: 2 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid (deltid, samlingsbasert) - master
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Ph.d.-program i naturvitenskap
Varighet: 3 År -
Russisk - bachelor
Varighet: 3 År -
Kvensk og finsk - bachelor
Varighet: 3 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Landskapsarkitektur - master
Varighet: 5 År -
Teologi - master
Varighet: 2 År -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 2 Semester -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 2 Semester -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 2 Semester -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År