Mangler vi mammuten i dagens økosystemer?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Allerede i mammutens tid fantes det et mangfold av blomsterplanter på de store gresslettene. I dag er blomsterplantene de mest mangfoldige og de mest næringsrike beiteplantene som finnes, og det gir derfor mening at det nettopp var disse som også, ifølge DNA-bevis, var vanlige i dietten til store planteetere som mammuten. Så hvorfor trives ikke blomsterplantene like godt i dag?

– Når man snakker om beite og beitedyr, så blir det fort fokus på gress. Men da mammuten levde, og fram til idag, er den største plante-biodiversiteten blant blomsterplanter, forteller Kari Anne Bråthen.

professor kari anne bråthen — Professor Kari Anne Bråthen ved Institutt for arktisk og marin biologi. Foto: Christian Halvorsen

Hun er professor ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT.

Hun sier at det fantes et stort mangfold av blomsterplanter, eller urter som de også kalles, på Mammutsteppene, de store åpne slettene der mammuten levde.

Urtene bidro sannsynligvis til større planteproduksjon, raskere næringsomsetning, og større stabilitet i beitene. Under et intenst beite av et mangfold av beitedyr, var det sannsynligvis få plantearter som maktet å bli store og mange slik som de dominerende gressene i vår tid.

Hadde blomsterplantene det bedre før i tida, da store beitedyr som mammuten vandret rundt og trampet ned og rotet til vegetasjonen?

Les også: Verdens eldste DNA gir ny innsikt i mammutens evolusjon

Tramping og forstyrrelse er bra

På Mammutsteppene ble nemlig vegetasjonen mer forstyrret av store hover, tråkket ned og rotet rundt i, av den såkalte megafaunaen – enorme planteetende dyr. Og forskeren mener at dette var bra for urtene, basert på dagens kunnskap. Urter takler den type forstyrrelse godt, da de har blitt utviklet gjennom evolusjon i sameksistens med de store beitedyrene.

– Urtene er næringsrike og mangfoldige, er raske med å etablere seg på ny der tunge dyr eller annen påvirkning etterlater seg bearbeidet og eksponert jord med både lys og jordtilgang for nye spirer. Urtene ville dermed gi både et næringsrikt og robust beite til megafaunaen, sier Bråthen.

De nedtråkkete områdene bidro til variasjon i Mammutsteppen, og dermed også variasjon i vekstvilkår for beiteplantene. Samtidig bidro de store beitedyrene med både gjødsel og spredning av frø.

– Da mammuten var der var det sannsynligvis en mer rotete vegetasjon. Noe var tråkket ned, noe fikk stå uforstyrret og det var en større heterogenitet eller variasjon i gressengene. En mosaikk av både nedbeitede og fullvokste blomsterplanter på enga, sier planteforskeren.

Der det i dag fins elefanter og andre store beitedyr får man litt den samme variasjonen i engene, og der fins det også flere blomsterplanter. Forstyrrelsen av jorda skaper økt diversitet og tallrikhet av urter. Det viser seg også at beitedyr tilbringer mer tid og beiter mer i de forstyrrede områdene. Noe som betyr at det dannes næringsrike «hotspots» i disse områdene.

Så forstyrrelse kan altså være bra både for jorda og for økosystemet i sin helhet.

Les også: Vil forhindre grønn forørkning av utmarksområder

Gress skaper skygge og dominerer

I dag derimot, domineres de fleste gressenger av gress. Det dominerende gresset skaper mye skygge og røttene dominerer under jordoverflata og hindrer nye spirer tilgang til vann og næring.

– Det fins også urter på disse engene, men de dekker lite areal sammenlignet med gresset. Likevel, selv om det fins lite urter, så er de rike i artsmangfoldet – det fins altså mange blomsterarter og et mangfold av tilpasninger uten at dette gir urtene en fordel. Dette er et paradoks, sier Bråthen og hennes medforfattere.

Og fenomenet er globalt. Man kan observere det samme både på prærier og savanner. Men det var i beiteområdene til reinen at forskeren først stilte seg undrene til hvordan et stort mangfold av urter ikke var mer sammenfallende med en stor mengde.

– I områdene på Varangerhalvøya, der vi i dag jobber med COAT-prosjektet, er det mange artsrike gressenger, eller beiteområder. Flesteparten av artene vi finner der er urter, men de utgjør lite biomasse eller mengde. Derimot er det noen få gress som dominerer.

Så urtene sliter her hjemme, men også i gressenger globalt.

– Mange av urtene har så få individer igjen at de er sårbare for utryddelse, de er såkalte rødlistede arter. Og det er spesielt de nye spirene som sliter. Bladene skygges ut og får ikke nok sollys, røttene møter et teppe av gressrøtter, og de får ikke god tilgang til jord, sier Bråthen.

Insekter avhengige av urter

Urtene spiller en viktig rolle i åpne enger. De er våre mest næringsrike arter, er blant våre viktigste beiteplanter, og de gir pollinerende insekter nektar. Urtene har dypere røtter enn gress, av ulike dybder. De spiller en viktig rolle i økosystemet når det gjelder næringsstoffene nitrogen og fosfor, de har ulike forsvarsstoffer, de har ulik tid i sesongen de er aktive, og det fins ulike insekter som har spesialisering mot de ulike urtene.

Gress, på andre siden, bruker vindpollinering.

Bråthen forklarer at mange av insektene er helt avhengige av urtene.

– Hvis urtene ikke trives og produserer nektar, så vil heller ikke de pollinerende insektene trives, sier Bråthen.

Men hva mangler først, blomster eller insekter?

– Om urtene likevel vokser opp til voksne individer og blomstrer så mangler de insektene som kan pollinere dem. Til slutt er det få individer igjen med god frøproduksjon, som igjen fører til få spirer, og som i enda en generasjon har vanskelige vilkår for å vokse opp til voksne individer, sier Bråthen.

– Vi bør jobbe for at urtene trives i engene, slik at gressengene som økosystem opprettholder stor funksjonalitet, sier forskeren.

Mangler rikere dyreliv

Urtene er svært artsmangfoldige, har mange tilpasninger og funksjoner, både økosystemfunksjoner og tjenester til oss mennesker.

Nå ser de ikke ut til å trives.

Mangler de megafaunaen? Savner de aktivitetene fra en tid med store beitedyr og et rikere dyreliv enn det vi har i dag?

– Det bør forskes mer på urter, og man bør se viktigheten av urtene i forvaltningen. I mangel på de store beitedyrene - og i vår tid en skjøtsel av gressengene - bør vi forstyrre de dominerende gressplantene mer – så gir vi urtene og mangfoldet bedre vilkår. Forskning viser dessuten at det er mer karbonlagring der det er større mangfold av arter i gressengene. Så i sum kan det bli en vinn vinn situasjon for både mangfoldet og klimaet, avslutter planteprofessoren.

Les forskningssaken her: The paradox of forbs in grasslands and the legacy of the mammoth steppe

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 08.09.21 15:00 Oppdatert: 09.09.21 10:21

Klima Naturvitenskap