Vil forhindre grønn forørkning av utmarksområder

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

I områder med mye krekling, vokser det som regel lite annet. På kreklingens blader, finnes det nemlig små kjertler som inneholder et giftstoff som heter Batatasin-III. Når det regner eller snør, faller giftstoffet til den allerede næringsfattige jorda. Her hoper det seg opp og hemmer blant annet røttene til nye spirer og funksjonen til viktige mikroorganismer.

Særlig urter og gras blir påvirket av kreklingen, og flere studier tyder på at kreklingen sakte, men sikkert blir mer vanlig i skandinaviske utmarksområder. Når urte- og grasplantene forsvinner, minker også tilgangen på viktige beiteplanter for sau, rein og plantespisende vilt. For dem har nemlig ikke kreklingen særlig høy verdi som mat.

Nå skal forskere i samarbeid med reindriftsutøvere, sauebønder og forvaltningen se om det er mulig å reversere utbredelsen av krekling til fordel for vekst av urter og gras som naturlig hører til.

– Det er ikke slik at vi vil ta bort all kreklingen, som jo har eksistert siden tidenes morgen og er en viktig kulturplante med gode bær, sier prosjektleder og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Kari Anne Bråthen.

forsker ute i naturen — Kari Anne Bråthen er prosjektleder for MONEC og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: privat

– Det vi vil oppnå med å fjerne noe av kreklingen, er å forhåpentligvis få tilbake noe av det artsmangfoldet som eksisterte i enkelte utmarksområder før kreklingen tok over. Vi ønsker også å få svar på i hvilken grad dette er fornuftig forvaltning av beiteområder.

Fjernet krekling og overvåket jorda i ti år

Krekling har eksistert i Norge i lang tid, men utover bær og nyskudd er det lite ved den som ser ut til å gagne artene den sameksisterer med.

– Selv ikke når kreklingen har blitt fjernet, med røtter og alt, har vi oppnådd at andre planter naturlig vokser der kreklingen var, forteller NIBIO-rådgiver og kreklingsekspert Victoria Gonzalez. Hun viser til forsøk hun gjorde i forbindelse med sin doktorgrad ved UiT, der krekling ble fjernet fra noen områder i 2009.

krøkebærlyng som brennes — I forsøkene fjernes kreklingen enten mekanisk, eller den brennes bort under kontrollerte forhold. Deretter blir det tilsatt ulike jordforbedrende midler, deriblant tang og tare, husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Foto: NIBIO

– I løpet av ti år var det nesten ingenting som vokste der, og i 2019 lå områdene der kreklingen var tatt bort fortsatt bare, sier Gonzalez.

I utgangspunktet trodde forskerne at mangel på tilvekst av andre planter i kreklingjord kunne skyldes mangel på frø i jorda, at frøbanken var fattig, eller at nye spirer ikke klarte å trenge seg gjennom det tette teppet som dvergbuskene utgjorde.

– Men heller ikke ved å så frø av stedstypiske arter direkte i jorda der kreklingen var fjernet, opplevde vi noe særlig vekst, sier Gonzalez.

Kreklingjord som kalkes — Kreklingjord kalkes for å øke jordas pH. Foto: Helena Klöckener

Giften hemmer vekst

Neste steg for forskerne, var å undersøke om mangel på spiring kanskje kunne skyldes tørre jordforhold og kaldt klima. De tok derfor med seg kreklingjorda for innendørs vekstforsøk, og sammenliknet tilveksten av spirer i kreklingjord versus spirer sådd i vanlig plantejord. Begge jordtypene ble utsatt for optimale og nøyaktig like lys-, fukt- og temperaturforhold.

Heller ikke dette hjalp. Etter tre uker vokste bjørk og andre områdetypiske arter i plantejorda. For kreklingjorda var det nesten ingen tilvekst å spore.

– Giftstoffene i jorda blir altså værende i lang tid etter kreklingen er tatt bort. Derfor har vi nå igangsatt forsøk der kreklingjorda blir tilført jordforbedrende midler, forteller Gonzalez.

forsker i felt — NIBIO-rådgiver og kreklingekspert Victoria Gonzalez. Gozalez har selv tatt doktorgrad ved UiT på temaet krekling. Foto: privat

– Jorda der kreklingen vokser er jo veldig næringsfattig, så håpet vårt er at ved å tilsette jorda næringsstoffer, vil vi gjøre det lettere for stedstypiske frø av urter og gras å spire der.

Så fort de vokser seg litt til, er de sannsynligvis også mer standhaftige mot giftstoffet fra kreklingen.

Tett samarbeid med næringsutøvere

Forsøkene som startet opp sommeren 2020 utføres i samarbeid med utøvere innen reindriften og sauenæringa som holder til på fire forskjellige steder i Troms og Finnmark.

Forsøk gjøres også av NIBIO Svanhovd på egne områder, der kreklingen enten fjernes mekanisk, eller den brennes bort under kontrollerte forhold.

Deretter blir det tilsatt ulike jordforbedrende midler, deriblant tang og tare, husdyrgjødsel og mineralgjødsel.

Prosjektleder Kari Anne Bråthen forteller at et viktig poeng er at tiltakene som eventuelt fungerer, både i dette arbeidet og i prosjektet for øvrig, er praktisk og økonomisk gjennomførbare for utøverne.

– Vi samarbeider med næringsutøvere som ser relevansen av det de er med på. Dette er viktig, særlig ettersom oppmerksomheten rundt krekling og artssammensetning av utmarksbeite generelt virker liten, sier hun.

– Det er jo litt absurd å skulle teste ut forvaltning av utmarksbeitene, men det vi håper å finne ut er om vi kan snu systemer der kreklingen overtar frodige, produktive beiter med stort artsmangfold, sier Bråthen.

– Om dette i det hele tatt er mulig fra et forvaltningsperspektiv, vil vi forhåpentligvis vite mer om i løpet av noen år.

Les forskningsartikkelen her: Niche coonstruction mediates climate effects on recovery of tundra heathlands after extreme event

Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder

Gulden, Kathrine Torday NIBIO

Publisert: 11.03.21 08:00 Oppdatert: 12.03.21 11:26

Arktis Bærekraft Klima Naturvitenskap Urfolk