Nyåpning på Halddetoppen: – Ringen er sluttet

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Halddetoppen bærer med seg en unik historie. Om pionerer, utholdenhet, pågangsmot. Fra tettstedet Kåfjord i Alta kommune bukter en bred kjerrevei seg innover i fjellet, opp til denne toppen, 904 meter over havet, der det for over hundre år siden bodde tre familier. For å forske på nordlysets gåte. Ideen om å drive nordlysforskning på Halddetoppen kom fra Kristian Birkeland, som i 1910 fikk penger fra staten til å sette opp et nordlysobservatorium der. Stedet var valgt for å komme så nær nordlyset som mulig, i en tid da man trodde at nordlyset var nærmere bakken enn det man vet i dag. I 1912 stod driftsbygningen ferdig, og Ole Andreas Krogness ble ansatt som bestyrer.

Les også: De har forsket på nordlyset siden 1769

Noen av etterkommerne til Ole Andreas Krogness: Oldebarn Dagny Krogness med datteren Marie, sønnen Fredrik (t.h.) og mannen Thomas Flandern (bak t.v.), skuespiller Marianne Krogness med sønnen Even Sletteng Garvang og kona hans, Karoline Sletteng Garvang. — Noen av etterkommerne til Ole Andreas Krogness: Oldebarn Dagny Krogness med datteren Marie, sønnen Fredrik (t.h.) og mannen Thomas Flander (bak t.v.) og skuespiller Marianne Krogness med sønnen Even Sletteng Garvang og kona hans, Karoline Sletteng Garvang. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Det er helt eventyrlig å være her. Vi har vært her før, men markeringen i dag var ekstra spesiell, sier Dagny Krogness.

Hun er etterkommer av Ole Andreas Krogness og oppkalt etter kvinnen han var gift med. Dagny har tatt turen opp til toppen sammen med sin mann og de to barna deres i forbindelse med nyåpningen av nordlysobservatoriet.

– Vi har vokst opp med historier om det som skjedde her på Halddetoppen. Det er spesielt å komme hit, sier Dagny.

Mye vind og is

Observatoriet på Halddetoppen ble lagt ned i 1926, og siden har stedet delvis forfalt og delvis blitt brukt som turisthytte. Fram til det ble tatt noen grep og stasjonen ble oppgradert. Fredag 25. juni markerte Alta kommune og UiT Norges arktiske universitet åpningen av det restaurerte observatoriet, og at stedet igjen skal brukes til forskning. Ved siden av observatoriet er det satt opp en mast som blant annet skal måle vind. Det er instituttleder ved Institutt for fysikk ved UiT, Yngve Birkelund, glad for.

– Det å kunne være med og gjøre meteorologiske målinger på Halddetoppen, hundre år etter at de første begynte å gjøre det, det setter ting i perspektiv. Ringen er sluttet, sier Birkelund.

Et av forskningsprosjektene han holder på med, ser på problematikk rundt ising.

– Meteorologimodellene som finnes i dag er kompliserte modeller som kan brukes til mye. Flere forskningsprosjekter ser på hva som er den riktige modellen for ising, og her kan også vi ved UiT komme inn. Ved å få mer kunnskap om ising, kan vi komme med varsel om når det opptrer, som er viktig for beredskapen, sier Birkelund.

Se seminaret om nordlysets gåte som ble holdt i Alta kino dagen før nyåpningen. Birkelund var bidragsyter, sammen med UiT-professor Silje Solheim Karlsen, professor emeritus Asgeir Brekke og tidligere UiT-professor Toril Jenssen (saken fortsetter under videoen):

Vindmølla ble ødelagt

Ising kan være et problem og et sikkerhetsspørsmål for både skipsfart, plattformer, turisme og energitilførsel i Arktis, for eksempel når kraftledninger faller ned på grunn av mye is. Masta på Halddetoppen ble satt opp i fjor høst, og da vinteren kom, ble den iset ned og leverte ikke data.

Ekstra utfordrende er det at det ikke finnes strøm på Halddetoppen.

– Her kan jeg bruke mitt andre forskningsfelt, som er fornybar energi. Jeg ønsker å finne ut om vi klarer å lage et selvforsynt system som tilfører energi til masta året rundt, og som på sikt kan skaleres opp til å levere strøm også til de to husene som står på toppen, forklarer Birkelund.

Og kanskje kan et slikt system skaleres opp enda mer, og overføres til hele samfunn, som Tromsøya.

Yngve Birkelund med den nye målemasta. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

Foreløpig har den ene lille vindmølla som er integrert i masta blitt ødelagt av nettopp for mye vind og turbulens, men det tar ikke motet fra Birkelund.

– Hadde ting bare gått på skinner, ville jeg aldri jobbet med dette, sier han.

– Skjønner hvor gærne de var

Utfordringene må ha stått i kø også for forskerne som bodde her for over hundre år siden. Skuespilleren Marianne Krogness er barnebarnet til bestyrer Ole Andreas Krogness, og datter av den neste Ole Andreas Krogness i rekken, som ble født mens foreldrene bodde på Halddetoppen. Marianne Krogness deltok på åpningen med en monolog om hvordan livet der oppe kunne arte seg.

– Det er en historie som vi har kjent på, alle vi 18 barnebarna til farmor, som ble fortalt oss i bruddstykker med smil og latter, alt som skjedde og hvordan det var å bo her. Så det er en del av min historie også. Farmor levde lenge, så hun var budbringeren. Farfar har jeg aldri truffet, for han døde så tidlig, forteller skuespilleren.

Hun forteller om det nygifte paret som kom til Halddetoppen, bare 23 og 25 år gamle, for å forske på nordlyset. De fraktet opp musikkinstrumenter som de underholdt hverandre med, og de to andre familiene som også flyttet til.

– Etter å ha vært her noen ganger, og etter hvert som jeg blir eldre, skjønner jeg mer og mer hvor gærne de var, når man tenker på hvordan forholdene faktisk var. De hadde ikke vann en gang. Så det har vært noen utfordringer, men farmor beskrev at årene på Haldde og i Tromsø var de lykkeligste årene i hennes liv, så de hadde det nok kjempefint, sier Krogness.

Med seg til Halddetoppen denne dagen har hun åtte familiemedlemmer, som alle kom opp dagen før åpningen.

– Jeg har vært her to ganger før og har faktisk overnattet her før også. Denne gangen var det likevel ekstra spesielt, for nå var det bare dette det gjaldt, denne historien som er plukket fram, sier Krogness.

Tar ansvar for forskningskulturarven

Under åpningen framførte også skuespiller Frank Jørstad et revynummer om hvordan byggingen av stasjonen i sin tid kan ha startet, før Marianne Krogness overtok. Etter hennes monolog stemte deler av Alta Motettkor i med Ave Maria, sammen med operasanger Hege Sofie Nilsen.

– Da hun begynte å synge, hadde jeg vanskelig for å holde tårene tilbake. Nå gråter jeg bare jeg tenker på det. Å se det fuglefjellet av folk som har gått opp hit for å være med på dette, og få lov til å bringe det lille kulturinnslaget vårt til folk her oppe på Halddetoppen, det var en stor opplevelse for meg og for flere tror jeg, sier Krogness.

Hun er glad for at stedet er bygget opp igjen. Da hun var her med Tramteateret på 1970-tallet opplevde hun at historien var glemt og at mange ikke brydde seg. Slik er det ikke lenger.

Anne Husebekk og Rune Sundelin på tur opp til Halddetoppen. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Det er veldig gøy at det blir tatt ordentlig tak i det. Norge hadde ikke vært det samme uten Birkeland og alle hans oppfinnelser, sier Krogness.

Hun deler den oppfatningen med campussjef ved UiT i Alta, Rune Sundelin, som stod bak planleggingen av åpningen, sammen med Alta kommune.

– Hvis vi skal ta vare på kulturarven i Norge, må alle gjøre en innsats og ta sin del, og jeg synes UiT virkelig har tatt sin del i å ta vare på forskningskulturarven i Nord-Norge gjennom å bidra til å restaurere Haldde, sier Sundelin.

En god historie

Rektor ved UiT, Anne Husebekk, forteller at Halddetoppen har vært et viktig koblingspunkt med Alta kommune.

– Universitetet kom til Finnmark uten all verdens velvilje i 2013, og jeg tror at det at tidligere universitetsdirektør Lasse Lønnum tenkte at vi skulle bruke litt penger på Haldde var en kjempegod idé. Prosjektet har dratt ut i tid, vi har hatt flere møter, og dette har blitt en god historie som vi har sammen, sier Husebekk.

Hun er svært fornøyd med arrangementet.

– I dag har alt vært perfekt, vi har gått høyt og langt, vi har opplevd åpningen av et restaurert nordlysobservatorium som ble kjempefin, med kultur og mennesker, og sola har skint nesten hele dagen. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre.

Hus på fjelltopp. — I dette huset bodde det i sin tid tre familier. Under nyåpningen av nordlysobservatoriet viste Halddetoppen seg fra sin beste side. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 01.07.21 07:30 Oppdatert: 02.07.21 09:59

Kunst og kultur Naturvitenskap Om UiT