Iskalde beregninger: Med snøskred på pensum

En stor, rød buss snegler seg langs en smal vei mellom stupbratte snølagte fjell.

– Hallo, alle!

En mann i oransje fleecegenser påkaller oppmerksomheten til en gruppe turkledde unge mennesker inne i bussen.

– På denne strekninga kan det komme snøskred fra begge sider. Det gikk to skred her for en ukes tid siden.

Snødekte fjell, Oldervika, Troms — Snøfylte fjell kan være lunefulle. Kunnskap om hvordan skred oppstår, skaper mer forutsigbarhet. Foto: Kai Mortensen/UiT

Gruppa kikker storøyd ut av vinduene.

Christian Jaedicke er skredekspert fra NGI– Norges Geotekniske Institutt, førsteamanuensis II ved UiT Norges arktiske universitet og kursholder for en gjeng masterstudenter i geovitenskap.

I dag har han tatt med seg en gruppe studenter på en rundtur til skredutsatte steder i Tromsøområdet.

Bussen er på vei til Oldervika, ei lita isolert bygd der riksvei 864 ender, fire mil utenfor Tromsø.

Studentene har de fysiske og tekniske sidene av snøskred på pensum, og er nå på den siste av en tre dager lang ekskursjon. Det er første gang kurset blir avholdt, og entusiasmen blant masterstudentene er stor.

Dette er det mest interessante kurset jeg noensinne har tatt, sier Anton Asplund.

Han forteller at han er veldig fjell- og skiinteressert, og tenker han vil få bruk for kurset både privat og faglig.

Tidligere i uka har studentene busset rundt og lært om snøskred langs bilveier. De har også vært på topptur på fjellet Lille Blåmann, der de gravde seg langt ned i snøen for å lære om de mange forskjellige snølagene som fins og hvordan skred utløses.

I dag skal de besøke snøskredutsatt bebyggelse.

Portrett Christian Jaedicke — Christian Jaedicke er meteorolog og snøfysiker fra NGI og kursholder i snøskred ved UiT. Foto: Kai Mortensen/UiT

– Geologer kan mye om fjell, stein og terreng, men de lærer ikke direkte om snøforhold på studiet. Likevel blir de ofte spurt om snøskred.

Snøskred er så mye mer enn bare beskrivelser, mener Jaedicke. For å forstå snøskred må en gå inn i fysikken og matematikken bak prosessene.

– Derfor ble vi enige om å sette opp dette kurset for å gi kommende geologer basiskunnskaper om snøskred, forteller Jaedicke som selv er utdannet meteorolog og snøfysiker.

Ingen sertifiseringsordning for skredekspertise

Det finnes i dag faktisk ingen sertifiseringsordning for de som jobber med å vurdere snøskredfare.

– Dersom du mangler erfaring, blir det ofte til at du gjør en veldig konservativ vurdering. Det vil si at du merker av et altfor stort område som skredutsatt, for å sikre deg mot mulige feil i dine vurderinger, sier Jaedicke.

Da får man mange områder som ikke kan bygges på.

En god vurdering skal ikke være hundre prosent sikker. Samfunnet er villig til en viss risikoaksept, sier skredeksperten.

For bolighus setter loven grensa ved at det kan gå et skred gjennomsnittlig hvert tusende år for å få tillatelse til å bygge.

– Dersom du merker et område der det kan gå et skred hvert ti tusende år som skredfarlig, så er det ikke riktig, eksemplifiserer han.

Hvordan lever man i ei bygd med skredfare?

Bussen snirkler seg videre. I Oldervika stopper veien. Bygda er siste stopp før fjell og fjære.

– I Oldervika har det gått flere store skred. Det siste, i 2018, gikk over bygdas kirkegård, der det hadde vært begravelse bare to timer tidligere, forteller Jaedicke, til forskrekkede utrop fra studentene.

Karl Hansen, portrett, utendørs vinter. — Slekta til fastboende Karl Hansen har bodd i Oldervika siden 1850. Foto: Kai Mortensen/UiT.

Han forteller at de skal møte NGIs lokale observatør, Karl Hansen. Han melder inn vær- og snøforhold til NGI, som de bruker som grunnlag for snøskredvarsler.

– Denne bygda er så isolert at det er viktig å få evakuert folk ut før veien blir stengt av skred eller skredfare. Hvis ikke, må de evakueres ved hjelp av kystvakt og helikopter, forteller Jaedicke.

Fakta om snøskred:

Skred kan utløses i terreng som er brattere enn 30 grader.
Været, nedbør, temperatur og vind avgjør hvor mye som ligger i en fjellside og hvordan snødekket er bygget.
Snømengden og lagdelingen i fjellsiden avgjør om et skred bli utløst.
Temperaturen i luften og snøen og snøens egenskaper avgjør hvor langt et skred kan gå.
I Norge er både infrastruktur og bebyggelse utsatt for snøskred.
Forskningen på snøskred skal gi oss kunnskap til å beskytte samfunnet og våre installasjoner mot skredhendelser.

Kilde: Christian Jaedicke, NGI/UiT

Oppvokst med skredfare

Langs veien utenfor en enebolig i Oldervika står Karl Alberth Hansen i en blå boblejakke og tar imot kursdeltakerne.

Slekta til Hansen har vært fastboende i bygda i mange generasjoner.

Hansen er vokst opp med snøskredfare, og han forteller studentene om hvordan han opplevde et stort skred da han var tolv år, og hele bygda ble uten strøm, telefon- og veiforbindelse.

– En gruppe barn som ventet på skolebussen, var bare minutter unna å bli tatt av skredet, forteller han.

Kledt i klær med reklame for sjømatbedriften sin, viser han rundt i bygda, peker mot fjellene som stuper bratt ned på andre siden av veien fra huset hans.

Han forteller om de mange gangene bygdefolket har måttet evakuere. Og at de gamle foreldrene hans ofte ikke har lyst til å evakuere – det blir så ofte og det er tungvint for dem.

Bygdefolket er mer redd for såkalte tørre snøskred – som bringer med seg tørr snø – enn våte skred, fordi de tørre skredene når lengst ned, forteller Hansen.

Skredfarlig eller ikke?

Hansens hus er et av de mest skredutsatte i bygda, mener Jaedicke. Det ligger i utkanten av bygda nærmest fjellene, og vil ikke tåle trykket fra et tørt snøskred. Han viser fram skredsikringsvollen som er bygget bak nabohuset på andre sida av vegen, og studentene er raske med å klatre opp på vollen for å kikke.

Lenger ned i bygda, ved sjøen der de fleste husene ligger, mener Hansen det derimot ikke er stor skredfare. Det er ikke kommunen enig med ham i. Området er merket med fare for tusenårsskred, og da er det ikke lov å bygge der.

– Det brant ned et hus der for noen år siden, men de får ikke lov av kommunen til å bygge det opp igjen, sier Hansen og peker ned mot husene langs sjøkanten.

– De sier det er skredfarlig – men foreldrene mine på over 80 år kjenner seg ikke igjen i det. Det har aldri gått skred der nede, sier Hansen.

Familien hans har bodd i bygda siden i 1850. Og de håper bygda skal fortsette å leve.

Vi ønsker vekst i bygda. Vi har fem unge familier som kan tenke seg å etablere seg her nå. Men de får ikke tillatelse til å bygge noe sted fordi alle tomtene er regulert som skredfarlige, forteller Hansen frustrert.

Han ber Jaedicke om å purre sine kontakter i kommunen for å få laget en ny skredutredning. Han er ikke enig i vurderingen av at sentrum av bygda er utsatt for skredfare, og mener risikoen for skred er blitt mindre de siste tiårene, siden det er blitt mer vegetasjon i fjellet.

Ei ørn sirkler over fjellene og det ligger en svak eim av tørrfisk og salt sjø i lufta. Tørrfisklukta kommer fra Karls fiskehjeller nede i fjæra, som han er innom og sjekker på slutten av omvisninga.

Studenter klatrer på skredvoll dekket med snø. — Studentene undersøker skredvollen som skal beskytte Karl Hansens og naboenes hus fra snømassene. Foto: Kai Mortensen/UiT

Hvem har rett?

Bussen må ta samme vei tilbake som den kom. Neste stopp er Breivikeidet, egentlig bare et steinkast unna langs fjorden, men veien går ikke lenger, så bussen må kjøre helt rundt.

Stoiske blåhvite fjell ses på andre siden av den speilblanke grå fjorden denne milde februardagen.

– Det var interessant å snakke med Karl, sier ei jente i rød anorakk, Ragnhild Tresselt, vel om bord på bussen.

– Jeg hadde undersøkt området på kartet på forhånd, og tenkte “her er det ikke trygt å bo”. Men så møter vi fastboende som ikke kjenner seg igjen i det, som sier det aldri har gått skred i den delen av bygda, sier hun.

– Det er alltid noen som er uenig i vurderingene, bryter en annen student, Emilie Aamodt inn. Og fastboende kan også ha forskjellige minner, det kan være forvirrende. Vi må jo nesten bare stole på våre egne vurderinger, mener hun.

To unge kvinner løper smilende. — Løper til bussen: Emilie Aamodt (t.v.) og Ragnhild Tresselt er to av deltakerne på snøskredkurset til UiT og NGI. Foto: Kai Mortensen/UiT.

Nervøs for skred

- “Look, Orcas!” utbryter student Hayden Pearson.

En liten flokk spekkhoggere skimtes bare tjue meter fra stranda. Alle studentene trykker panna mot bussvinduene.

– Jeg har aldri sett dem så nært land før, hvisker noen.

Bussjåføren holder stø kurs langs den smale veien.

Han sier han ikke følger med på skredvarsler selv.

– Jeg regner med arbeidsgiveren min gir meg beskjed dersom det er snøskredfare. Det er så mange andre ting jeg må ta hensyn til: vær, føre og veier. Jeg blir så nervøs hvis jeg må tenke på snøskred også, forteller sjåføren.

– Men i dag regner jeg i alle fall med at jeg er trygg, smiler han, og viser til skredekspertisen om bord.

Skredet på Krokenga

Bussen gjør et raskt stopp på den bittelille plassen Krokenga og Jaedicke forteller:

– Her gikk det et skred under den store snøvinteren i 1997, og to mennesker omkom.

Han ber dem legge merke til topografien, snøen, vindforhold og fjellenes form. Studentene kikker alvorlige oppover, hutrer i februarkulden, noterer.

Mange studenter og lærer foran bratte fjell, på snøskredkurs i Breivikeidet. — I Krokenga har det gått menneskeliv på grunn av snøskred. For å forstå hvorfor, må studentene se på både snømengde, topografi, vær- og vindforhold. Foto: Kai Mortensen/UiT

Utsatt fergeleie

Bussen ankommer Breivikeidet, der det er fergeleie for ferga “MF Jæggevarre” som krysser Ullsfjorden over til Svensby i Lyngen. I snitt frakter ferga over 400 kjøretøy over fjorden hver dag. Store bratte fjell rett ved fergeleiet truer de som står i fergekø.

Derfor er det bygd opp en stor skredvoll ved siden av veien for å beskytte fergekøa.

Studentene klatrer opp på vollen. Det er tungt å gå opp, snøen er dyp og porøs, og beina synker ned for hvert skritt. Vollen ser enda større ut når vi står oppå den.

– Vollen er enorm, utbryter Jaedicke.

– Når det er mye snø i fjellet, går det mange skred i året inn i vollen her, forteller han.

En gruppe mennesker, turkledte, oppå skredvollen i Breivikeidet. — Oppå skredvollen på Breivikeidet. Den beskytter fergekøa mot snøskred. Foto: Kai Mortensen/UiT

Studentene beveger seg rundt og nedi vollen, tar av vottene, klapper og undersøker konstruksjonen.

– Typisk geologistudenter, de bare må kjenne på steinene, ler Jaedicke.

Det er interessant å se ting på ordentlig, å være i felt, mener student Ragnhild.

– Vi oppdager ting vi ikke ville klart å sett ut fra kartene på PC’en. Det er veldig viktig.

Skole med skredfare?

Siste stopp for dagen er Reinen skole i Tromsdalen, rett utenfor Tromsø. Her gikk det et snøskred i 2013. Ingen ble berørt eller skadet av skredet, som stoppet rett før skredvollen som er bygget ovenfor skolen.

Befaring på skredvollen på Reinen skole. — Studentene kikker på skredvollen og fjellene overfor Reinen skole i Tromsø. Foto: Kai Mortensen/UiT.

– Hvorfor ble det bestemt å bygge en skole her? undrer studentene.

– Det er faktisk regnet som trygt, skredfaren på skolen er 1 per 5000 år. Skolegården har litt høyere risiko, derfor har de bygd denne vollen, forklarer Jaedicke.

Ifølge Tromsø kommunes nettsider, var skredvollen en forutsetning for at Reinen skolen ble bygget, ellers gir topografien naturlig beskyttelse til området. De opplyser om at det ikke er grunn til bekymring, verken for skoleelever eller de som har hus i området.

Interessert i natur, ikke oljeutvinning

– Dette har vært utrolig interessant og praktisk. Jeg trenger mer erfaring, men nå har jeg en base å bygge på. Jeg er super-happy for å ta kurset – det er dette jeg vil jobbe med, forteller Jóhanna Kristin Jóhannesdottir som kommer fra Island.

Hun forteller at man kan ta oppdrag om snøskred som konsulent, eller jobbe i statlig forvaltning eller organer.

På bussen på vei tilbake til universitetet, dreier samtalen inn på hvorfor studentene ville studere geologi.

Jeg er glad i naturen, og jeg ville finne ut hvordan ting fungerer, sier Ragnhild.

De andre nikker og samtykker.

De tar også et oppgjør med en oppfatning mange har.

– Mange tror norske geologer bare jobber med oljeutvinning. Det stemmer ikke. Geologer jobber med veldig mange ting, og vi kommer også til å bidra til det grønne skiftet og utvikling av nye energiløsninger, sier flere av dem.

Men i denne gruppa kan samtlige studenter tenke seg å jobbe med naturfarer og risikovurdering: snøskred, leirskred og andre naturskapte farer som truer samfunnet.

– Det er drømmejobben min, sier Jóhanna.

Her kan du lese om studiet i geovitenskap på UiT.

Se video fra snøskredkurset her:

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 15.04.21 12:00 Oppdatert: 19.04.23 14:01

Naturvitenskap Studentliv / Studier