Unge samer sliter, viser rapport for Mental Helse Ungdom

Unge samer er stolte av sin samiske identitet, men mange sliter, viser rapport for Mental Helse Ungdom. Depresjon, angst og stress vises best hos de samiske jentene. 

samejenter med tradisjonelle kofter
STOLTHET: Ungdommene i denne spørreundersøkelsen sier de trenger trygghet og tilknytning til egen identitet. Foto: Karin Beate Nøsterud/wikipedia commons
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 17.03.21 13:20 Oppdatert: 19.03.21 08:22
Arktis Bærekraft Helse og velferd Urfolk

Analysene i undersøkelsen viser at både helsepersonell og unge samer kopler samisk identitet og psykisk helse til utfordringene i samfunnet. 

Les om bakgrunnen og se filmene med de unge samene

Hva fremmer psykisk helse og hva hemmer ungdommene som har blitt intervjuet?

Det får man svar på gjennom rapporten som er skrevet av professor Ketil Lenert Hansen, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord – psykisk helse og barnevern (RKBU Nord) i samarbeid med Psykologisk institutt (PSI) ved det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Mental Helse Ungdom.

protrett av professor Ketil Lenert Hansen
FORSKJELLER: Professor Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord er en av forskerne bak rapporten om unge samers psykiske helse. Foto: UiT/arkiv

Her kan du lese hele rapporten (PDF)

Mange faktorer som påvirker psyken

Rapporten er omtalt slik av Mental Helse Ungdom:

«En andel av Norges befolkning er samene, som i et historisk perspektiv har lidd og vært utsatt for strukturelle overgrep. Ettervirkningene av dette ser man fremdeles i dag gjennom sosialt stigma og diskriminering. Mental Helse Ungdom jobber for at alle barn og unge skal ha en best mulig helse, og det har derfor vært uvurderlig viktig at det har blitt rettet søkelys mot en problematikk som dette, som dessverre er lite forsket på. Hensikten med prosjektet har vært å belyse risiko- og beskyttelsesfaktorer for unge samer i Norge i dag, for slik å bidra til igangsettelsen av behovsrettede tiltak.»

Professor Ketil Lenert Hansen forklarer at prosjektet pågår fremdeles, og det samles fortsatt inn data, så vi ønsker å få flere ungdommer med i utvalget, nå uten Mental Helse Ungdom direkte med på laget. 

Her er det mulig å melde seg på til undersøkelsen videre:

Diskriminering berører de unge negativt og 75 prosent av de spurte forklarer at de har opplevd dette. Et hovedfunn i undersøkelsen er derfor at fordommer, diskriminering, mobbing og netthets er noe svært mange opplever. En konklusjon i denne rapporten er at diskriminering grunnet samisk bakgrunn rammer samisk ungdom spesielt hardt og kan føre til sosial ulikhet, marginalisering, utenforskap og en dårligere helsestatus enn for annen ungdom. Hatefulle ytringer mot samisk ungdom bør beskjempes, konkluderer rapporten fordi disse synes å ha konsekvenser for den psykiske helsen til samisk ungdom. 

Tidligere forskning viser

Ketil Lenert Hansen fortelle at resultatene fra tidligere forskning viste at ungdom i Nord-Norge har like god psykisk helse som ungdom ellers i landet. I motsetning til studier fra andre land, var det små eller ingen forskjeller mellom minoritets- og majoritetsungdom.

"– I Finnmark hadde imidlertid samiske ungdomsskoleelever på kysten mer angst og depresjon enn samiske elever i de samiskdominerte områdene, på samme måte som norsk ungdom i de samme strøkene hadde mer angst og depresjon enn norske jevnaldrende på kysten. Disse etniske forskjellene ble borte blant elever i videregående skole. Resultatene viste store forskjeller i psykisk helse i den samiske gruppen med hensyn til geografisk område. Samisk ungdom som bodde i samiskdominerte strøk i Finnmark med mye støtte til sin samiske identitet og bakgrunn, hadde den beste psykiske helsen, mens samisk ungdom i de samiske strøk i Troms og Nordland med lav tetthet av samer, hadde mest problemer, sier Siv Kvernmo. "

Referanse

Angst- og depresjonssymptomer blant elever i videregående skole i Finnmark har vist en økning fra 1994 til 2014 hos begge kjønn og på tvers av etniske grupper.

Dybde og kvantitet

Rapporten som foreligger nå, bygger på tre ulike innfallsvinkler. En kvalitativ analyse etter intervju med 12 samiske ungdommer bosatt i ulike samiske områder, to fokusgruppeintervjuer med åtte helsearbeidere/tjenesteytere og en kvantitativ analyse etter bruk av spørreskjema med svar fra 210 samiske ungdommer og unge voksne. Det er hva som danner bakgrunnen for konklusjonene i rapporten. 

«De samiske ungdommene søker bånd og trygghet. De ønsker og de trenger tilknytning til egen identitet, språk og kultur. I en moderne verden utvikler de nye måter å ivareta sitt samiske språk og identitet på. Vi ser en utvikling der mange samiske ungdommer flytter fra samiske majoritetsspråklige områder og inn til byene. I fremtiden vil byene derfor være helt avgjørende for samisk overlevelse», heter det. 

Utvalget i spørreundersøkelsen besto av totalt 210 unge norske samer mellom 16 og 31 år. 162 jenter og 41 gutter. Flertallet av deltakerne var fra Troms og Finnmark fylke. Deltagere hadde bosted i stor og liten by grunnet elev- eller studentstatus. Rapporten slår fast at spørreundersøkelsen viser noen betydningsfulle og spennende funn som i følge forfatterne vil være viktige å fokusere på ved senere forskning og kartlegginger.

Det er forsker Sara With Skaar har skrevet den kvantitative delen av rapporten. 

Fysisk og emosjonell vold

Det går fram av rapporten at personer med samisk bakgrunn har høyere risiko for å bli utsatt for vold, både når det gjelder fysisk, psykisk og seksuell vold i barndommen. Av utvalget som svarte på spørreundersøkelsen rapporterte litt over halvparten at de har opplevd emosjonell vold i løpet av livet. Videre svarer 1 av 4 at de har opplevd fysisk vold, mens rundt 30 prosent forteller å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. Det var et flertall av jenter som rapporterte seksuelle overgrep. 

Samisk ungdom drikker alkohol, som mange andre ungdommer, men ikke så ofte som månedlig. Flertallet av de spurte svarer at de aldri har prøvd noen form for narkotika. 

Selvmord har tidligere blitt forsket på – og denne undersøkelsen slår fast at tre av fire unge samer ikke melder noen tegn på å være suicidale, men blant dem som har selvmordstanker oppgir flere at de har prøvd å ta sitt eget liv. 

Av det totale utvalget viser det seg at 20 prosent av de samiske jentene og 15 prosent av de samiske guttene har prøvd å ta sitt eget liv. Rapporten konkluderer med at de som sliter med selvmordstanker mest sannsynlig spør en partner eller en venn eller noen som arbeider med psykisk helse om hjelp. 

«Det er mest usannsynlig at de spør en prest eller religiøs leder, annen slektning/familiemedlem, eller hjelpetelefonen om hjelp», heter det i denne rapporten. 

Andre arbeider på samisk ungdom:

forside rapport mental helse ungdom
ENDRINGER I SAMFUNNET: Mange unge samer sliter med angst og depresjon, men har likevel tro på framtida. Foto: mentalhelseungdom.no

Framtidstro tross utfordringer

Det er et omfattende dokument som nå publiseres av Mental helse ungdom der professor Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord har vært sentral. Selv om mye handler om utfordringer, angst, depresjon og stress, er det også mer oppløftende konklusjoner. 

  • Samisk ungdom har høy motstandsdyktighet
  • Samisk ungdom er tilfreds med livet
  • Samisk ungdom har sterk tro på femtiden
  • Samisk ungdom har en selvfølelse, et kroppsbilde og livstilfredshet som er innenfor den såkalte normalen, der gutter er mer fornøyde enn jenter. 

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler