Er du fysisk aktiv? Da føler du kanskje også mindre smerte

Funn fra et forskningsprosjekt om fysisk aktivitet og smerte i Tromsøundersøkelsen, viser at de som er svært aktive på fritiden har opptil 40 prosent høyere toleranse for smerte sammenlignet med de som sitter mye stille.

Anders Årnes, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, og smerteavdelingen på UNN. — Anders Årnes, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet og smerteavdelingen på UNN. Foto: Edvard Kristiansen

– Dette er første gang sammenhengen mellom fysisk aktivitet og smerte er studert i en hel befolkning på denne måten. Forskningen gir ny kunnskap, og kan føre til at vi forstår kronisk smerte bedre, sier Anders Årnes, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet og smerteavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Han er en av forfatterne bak studien, som nylig er publisert i European Journal of Pain.

Titusenvis av deltakere holdt hånden i iskaldt vann

– I den sjette og den syvende Tromsøundersøkelsen ble deltakerne frivillig utsatt for ulike former for smerte ved hjelp av trykk, kulde og varme. Mange syntes det var spennende å teste sin egen smertegrense, sier Årnes.

Hånden i iskaldt vann, kaldere enn et nordnorsk sommerbad, trykkmansjetter rundt leggene og «varmepistol» på huden var blant undersøkelsene som ble utført. Alle testene kan fortelle noe om folks smertefølsomhet.

– På denne måten har titusener av tromsøværinger bidratt med data som skal gi ny innsikt og kunnskap om smerte, blant annet sammenhengen mellom smerte og hjerte- og karsykdom, psykisk helse og kognitiv funksjon, altså hva vi oppfatter, forstår og husker, sier Årnes.

Ny innsikt og kunnskap om smerte

Både fysisk aktivitetsnivå i fritiden, vanemessig treningsintensitet og varighet av trening viser seg å være forbundet med økt toleranse for smerte. Jo høyere treningsmengde, jo høyere smertetoleranse. Forskerne fant også at menn ser ut til å få en enda større effekt enn kvinner av tilsvarende aktivitetsnivå.

– Mønstrene var derimot ikke like tydelige da vi så på aktivitet målt med en aktivitetsmåler. Dette kan skyldes at aktivitetsmålere og selvrapporterte vaner måler forskjellige aspekter ved fysisk aktivitet som forholder seg ulikt til smertefølsomhet, sier Årnes.

Funnene viser hvordan vanene våre er med på å bestemme hvordan nervesystemet vårt håndterer smertesignaler.

– Det bidrar til å forklare hvorfor mange rapporterer en smertelindrende effekt av trening og bevegelse. Bedre forståelse av smertemekanismer gir grunnlag til bedre forebygging og behandling av smerte. Takket være alle tromsøværingene som har deltatt er Tromsøundersøkelsen verdens største smertestudie, slår Årnes fast.

Les også: Utholdenhetsutøvere tåler mer smerte

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Hopstock, Laila Arnesdatter laila.hopstock@uit.no Professor, Instituttleder (Institutt for helse- og omsorgsfag)

Publisert: 16.03.21 14:19 Oppdatert: 23.03.21 07:30

Helse og velferd Idrett og friluftsliv