Utholdenhetsutøvere tåler mer smerte

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Klæbo ligger på bakken, utslitt etter renn. — Johannes Høsflot Klæbo gjennomfører utrolig mange treningstimer på et år. Kanskje er dette grunnen til at han og andre utholdenhetsutøvere har en høyere smertetoleranse enn for eksempel fotballspillere. Foto: Primoz Lovric / NTB

Idrettsutøvere trener mye, men de trener ulikt. Derfor hadde Susann Dahl Pettersen, sammen med kolleger Per M. Aslaksen og Svein Arne Pettersen, lyst til å finne ut om det var forskjeller mellom utøvere som konkurrerer i ulike idretter.

– Idrettsutøvere er ikke en stor homogen gruppe, fordi det fins mange ulike fysiske og mentale krav, sier Susann Dahl Pettersen, som er stipendiat ved Regionalt kompetansesenter for barn og unge ved UiT.

forsker susann dahl pettersen — Stipendiat ved Regionalt kompetansesenter for barn og unge, Susann Dahl Pettersen. Foto: Jonatan Ottesen

Dahl Pettersen har sammen med kollegene funnet ut at det fins en forskjell i smertetoleranse, smerteterskel og smerteintensitet mellom utholdenhetsutøvere og fotballspillere.

Det viser seg også at idrettsutøvere takler smerte bedre enn normalbefolkningen. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychology.

Nord-Norske utøvere

– I dette feltet er det veldig varierende resultater, sier Dahl Pettersen.

Hun forklarer at dette kan være fordi man i hovedsak tidligere har sammenlignet idrettsutøvere med vanlige folk. Derfor ville forskerne se på om idrettsutøvere som trener ganske ulikt, ville ha forskjellige resultater.

– Vi hadde med flest langrennsutøvere i utholdenhetsgruppen, men også langdistanseløpere, sier Dahl Pettersen. Alle utøverne var norske, og de fleste bor i Nord-Norge.

– Så dette er utøvere som er vant til mye vær og vind, både i trening og i konkurranse, sier Dahl Pettersen.

Forskerne hadde også lyst til å se på hvilke mentale faktorer som påvirker smerteparametrene.

– Vi undersøkte deltakernes personlighet, deres smertefrykt, og deres grit. Grit er et ord som sammenfatter lidenskap og utholdenhet i forhold til måloppnåelse, forklarer Dahl Pettersen.

Personlighet ble testet av en forenklet utgave av den kjente testen The Big Five, med kun 10 spørsmål. Mens grit og smertefrykt ble kartlagt med skjemaer som er spesifikt utviklet for å undersøke denne typen psykologiske faktorer.

Forskerne hadde ikke lyst til å bruke for mye av utøvernes tid. Derfor tok all testingen kun 40 minutter.

– Dette er profesjonelle idrettsutøvere som har strenge treningsregimer de må forholde seg til, de har derfor ikke så mye tid til overs, forteller Dahl Pettersen.

Tester med varme og kulde

For å måle smerteterskel ble testpersonene gradvis utsatt for økende temperatur med et varmeelement festet til underarmen opp til 47.5 grader celsius. For å finne terskelen, skulle deltakerne trykke på en knapp når følelsen av varme gikk over til å føles smertefullt.

testing av smertetoleranse med kuldebad — Forsker Susann Dahl Pettersen viser frem begge smerteapparatene brukt i forskningen. Til venstre er vannbadet for å måle smertetoleranse, og til høyre er varmetermoden brukt for å måle smerteterskel og smerteintensitet. De to måles ikke samtidig. Foto: Svein Arne Pettersen

Deretter skulle testpersonene rangere hvor vondt det kjentes på en skala fra 1 til 10, som et mål på smerteintensitet.

– Skalaen går fra 1 til 10, der 1 ikke er vondt i det hele tatt, mens 10 var den verst tenkelige smerte du kan oppleve, forklarer Dahl Pettersen.

Smertetoleranse defineres som den tidslengden en person er villig til å tolerere en viss smerte.

I denne studien ble smertetoleransen målt ved at testpersonene skulle holde hånden sin i vann som var 2 grader celsius.

Dahl Pettersen forklarer at deltakerne skulle holde hånden sin i det iskalde vannet så lenge de klarte, med en grense på 3 minutter.

– Mange langrennsutøverne holdte hånden i vannet i de fulle 3 minuttene, og vi måtte be dem om å løfte opp handa, forteller Pettersen.

Sammenlignet med både normalbefolkningen og fotballspillerne, holdt de altså ut vesentlig lengre. Etter statistiske analyser konkluderer forskerne derfor med at langrennsutøvere har høyere smertetoleranse enn både fotballspillere vanlige folk.

Mentale faktorer

Idrettsutøverne scoret høyere på smertetoleranse, hadde høyere smerteterskel og opplevde lavere smerteintensitet enn normalbefolkningen, men hvilke mentale faktorer kan forklare dette?

– Bare smertefrykten hadde en innvirkning i vår studie. Jo, mer redd du er for smerte, jo mindre tåler du, sier Susann Dahl Pettersen.

Det var en tendens til nedsatt smertefrykt hos utholdenhetsutøverne, men forskerne viste ikke signifikante forskjeller her. Tidligere studier har vist at det er nettopp smertefrykt – såkalt fear of pain – som påvirker mest.

– Det kan tenkes at utøvere som gjennom trening utsetter seg for mye smerte blir vant til det, til gjengjeld blir mindre redd for smerte, mener Dahl Pettersen.

Kanskje kan det være derfor mental trening kan påvirke utøvernes prestasjon? At de faktisk kan øve seg på å tåle mer smerte, ved å øve seg på å ikke være redd.

Født sånn eller blitt sånn

En annen interessant ting å diskutere i denne sammenhengen er om utøverne, kanskje spesielt utholdenhetsutøverne har fått høyere smertetoleranse av treningen, eller om de tåler mer smerte fra de er født og blir dermed tiltrukket av den type idrett, nettopp fordi de har en høyere smertetoleranse.

Akkurat det kan ikke forskerne svare på ut ifra deres resultater.

– Men det vi fant ut var at de som hadde trent flest antall treningstimer, tålte mer smerte, sier Dahl Pettersen.

Kanskje kan mer aerob trening, trening som påvirker hjertemuskelen og kondisjonen, gjøre at du tåler mer smerte?

– Hvis dette stemmer så kan kanskje folk med kroniske smerter, trene utholdenhet, og dermed faktisk tåle smerte bedre over tid, forklarer forskeren.

Men hun legger til at du må kanskje trene uvanlig mye for å øke smertetoleransen.

Doktorgrad ved Senter for kvinnefotball

Forskerne hadde med både kvinner og menn i studien, men det var for få til å se på forskjellene mellom kjønnene. Men når det gjelder ulikheter mellom kvinner og menn i idrett, så skal Dahl Pettersen komme med spennende forskningsresultater i tiden fremover.

Hun holder nemlig på med en doktorgrad i det store prosjektet Senter for kvinnefotball ved UiT. Prosjektet ledes av medforfatter i denne studien, Svein Arne Pettersen.

– Vi skal kartlegge mentale faktorer som kan forutsi prestasjon innen kvinnefotball, forteller Dahl Pettersen.

Hun ønsker også finne ut hva som kan forutsi det tidlige bortfallet av kvinner fra toppserien og førstedivisjons-fotball.

Les også: Får 42 millioner kroner for å forske på kvinnelige fotballspillere

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 15.11.20 15:00 Oppdatert: 13.11.20 14:54

Helse og velferd Idrett og friluftsliv