Slik velger vi oss kjæreste – og bevarer forholdet

Det er Valentinsdag, og kjærlighet og parforhold feires. Men hvordan velger vi egentlig ut en partner? Bruker vi fornuft, følelser – eller dyrisk instinkt? Hva med dating-apper? Hvorfor forblir noen single? Og hvordan tar vi vare på kjærligheten? To psykologspesialister svarer! 

To hender som holder et rødt hjerte
Hvordan velger vi oss en partner - og beholder hen? Foto: Mostphotos
Portrettbilde av Moe, Trude Haugseth
Moe, Trude Haugseth trude.haugseth.moe@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 12.02.21 08:00 Oppdatert: 12.02.21 10:40
Helse og velferd

Røde hjerter, forventningsfulle blikk, søte kort, middager med stearinlys. Valentinsdagen feires i mange deler av verden 14. februar. Også nordmenn – hovedsakelig de yngre – har begynt å markere dagen for romantisk kjærlighet og parforhold.  

Men hvordan går vi egentlig fram når vi finner oss en partner i dag? Hva kan stå i veien for å finne noen? Og hvordan beholder vi kjærligheten når vi først har funnet den? Vi har stilt to psykologspesialister ved UiT Norges arktiske universitet noen spørsmål om kjærlighet.

Portrett utendørs av Catharina Wang og Jørgen Sundby.
Svarer på spørsmål om partnervalg: Catharina E. A. Wang og Jørgen Sundby er hhv. professor i psykologi og psykologspesialist ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Christian Halvorsen/UiT Norges arktiske universitet

Hvordan velger vi partner?  

Det å velge ut den ene blant så mange er egentlig en ganske kompleks prosess, og vi er slett ikke bevisst alt vi gjør. Det sier Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, som er professor i klinisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet.  

– Vi skiller mellom to forskjellige ting når det gjelder det å finne og knytte oss til en partner. Den første går på tiltrekning og kjemi – altså det biologiske og det ubevisste ønsket om reproduksjon. Den andre går på tilknytning, eller det vi etter hvert kan kalle kjærlighet, innleder Wang.  

Disse to tingene henger sammen og det er ikke alltid noe klart skille mellom dem. 

– Hva tiltrekkes vi av og hvilken rolle spiller biologien her?  

Jørgen Sundby er nevropsykolog, og underviser ved UiT i evolusjonspsykologi og i tenkning, beslutninger og feil i beslutninger. 

– Det med evolusjonsperspektivet er ofte litt misforstått. Det er ikke slik at vi mennesker oppfører oss som dyr, men vi er også biologiske og stammer fra tidligere artsfrender som har utviklet seg gjennom mange årtusener. Sammenlignet med perioden vi levde i et jeger- og sankersamfunn i små flokker, blir tida vi har levd i det postmoderne samfunnet bare et spytt i havet, innleder Sundby. 

Sundby og Wang viser til at forskning og statistikk har vist at heterofile kvinner trekkes mot menn med høy status. Dette tross at likestillingen er kommet langt og at norske kvinner ikke lenger har behov for å bli forsørget. 

Biologisk sett forklarer vi dette med at kvinner vil sikre avkommet sitt med en far som er høyt på rangstigen i flokken, sier Wang. 

Menn på sin side legger mer vekt på utseendet fordi de biologisk sett ønsker en frisk og fruktbar kvinne som kan føde mange barn.  

– Det høres veldig overflatisk ut? At kvinner er “gold diggers” mens menn kun sikler på pene damer?  

– Det kan høres sånn ut, men det stemmer ikke. Vi er ikke selv bevisste på disse preferansene når vi blir tiltrukket av noen, forklarer Wang. 

Samtidig “kalibrerer” både menn og kvinner seg ubevisst inn på de personene vi tror vi har mulighet til å oppnå. Altså noen som er omtrent i samme “liga” som oss selv utseendemessig og statusmessig.

– Så du må ikke se ut som en toppmodell eller ha en høy posisjon i samfunnet for å få en kjæreste, sier Wang. 

– Det er også sånn at vi ser etter de beste blant våre likesinnede. Det kan være de som utmerker seg på en eller annen måte i ski-, eller sjakklubben din, på jobben eller på studiet, sier Sundby, og legger til: 

– Men vi oppfører oss litt som tiuren, der den med størst territorium får flest damer. Knapphet på ressurser og konkurranse om dem vil unektelig gi en rangordning, og sånn er det i vårt samfunn også.  

Samtidig søker vi også mot noen som er lik oss og det vi kjenner til. 

– Er det sant at mange leter etter sin egen far eller mor i en partner?  

–  Ja, det stemmer faktisk. 

Vi liker og trekkes – ubevisst – mot det kjente, det som minner oss om foreldrene våre og som er likt oss selv. Det gjelder både væremåte, utseende, bakgrunn, og flere ting, sier Wang.  

Dette er både på godt og vondt. Mange har kanskje hørt om kvinner som er vokst opp med en far som er voldelig eller drikker, kan ende opp med en partner som også gjør det. 

– Det er fordi vi trekkes mot det som er kjent, selv om det faktisk er utrygt. Det handler kroppsspråk, følelsesregulering og væremåte, det er som man «lukter» seg frem, i overført betydning, til personer som minner om tidligere omsorgspersoner, forklarer professoren.

– Stemmer det at vi lukter oss fram til en partner med nesa også?  

– Ja, det gjør det faktisk. Det er selvsagt også ubevisst, men lukten til et menneske sier noe om immunsystemet hens. Dersom du liker lukten av noen, så er det fordi immunsystemet passer med ditt og derfor vil være bra for avkommet, sier Wang.  

Forskning viser også at følelsen av spenning og redsel er ganske lik seksuell opphisselse, og kan blandes sammen.  

– Det kan forklare at noen kan bli tiltrukket av personer de oppfatter som spennende, annerledes og litt “farlige”– i alle fall for kortvarige forhold, forklarer Wang. 

Mange blir også lettere forelsket i noen som de vet er interessert i en selv. Det kan være fordi risikoen for avvisning da er mye mindre. Vi blir også lettere forelsket jo mer tid vi tilbringer med en person. Det er for eksempel ikke uvanlig å forelske seg i noen på jobben eller studiet som man møter hver dag, forteller Wang.

To jenter holder hender
Behovet for tilknytning er grunnleggende for oss mennesker og en viktig grunn til at vi forelsker oss. Foto: Mostphotos

– Hva med de blant oss som forelsker seg i samme kjønn? Hvordan kan dette forklares biologisk, siden de ikke kan få barn sammen?  

– Jeg tror at LHBT-personer blir tiltrukket av de samme tingene som heterofile, at de også ser etter utseende, status og lignende. Men biologisk sett vet vi ganske lite om hvorfor vi mennesker har så mange variasjoner i seksualiteten vår, sier Sundby. 

– Det er dessverre forsket lite på dette. Biologien er kompleks og sammensatt. Men jeg tenker at det å høre til hos noen, altså behovet for tilknytning, er grunnleggende for oss mennesker og en viktig grunn til at vi forelsker oss og søker etter kjærlighet. Vi er ikke skapt til å være alene, vi søker trygghet. Det kan også forklare hvorfor eldre mennesker som ikke kan få barn lenger, kan bli forelsket i hverandre. Vi trenger noen å høre til hos, mener Wang.

Portrett av Catharina Elisabet Arfwedson Wang, professor ved UIT
- Jeg tror absolutt man kan være forelsket etter 40 år sammen, sier Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor i klinisk psykologi ved UiT. Foto: Christian Halvorsen/ UiT

– Stemmer det når noen eldre par sier at de er “like forelsket etter 40 år”, eller er det bare tull?  

– Nei, det tror jeg absolutt kan være riktig. Da har de vært flinke å ta vare på kjærligheten og spenningen seg imellom. Følelsene er nok ikke like overveldende som da de var unge, men man kan absolutt ha forelskelseslignende følelser selv etter mange år sammen, mener Wang. 

– Er det bare følelser og biologi som styrer oss, bruker vi ikke fornuft i partnervalget?  

– Vi kan si at det er to hovedveier inn i et forhold. For noen starter det med en intens forelskelse. Det er jo en slags tilstand av rus når hjernen pumper oss full av forelskelseshormoner, men den varer i snitt kun cirka 17 måneder, sier Sundby. 

Dersom det skal vare lenger, må det også bygges vennskap og forpliktelse, mener han. 

Det fins også kjærlighetsforhold som starter med langvarige vennskap, der de etter hvert utvikler forelskelse og kjærlighet. 

– I det langsiktige, spiller vennskap mest inn, men i alle fall i vår kultur, må det også være en viss kjemi mellom partnerne for at det skal vare, mener Sundby. 

 La oss være helt ærlig, noen finner kanskje Drømmepersonen, men for mange vil det ikke skje. Så hva er godt nok? Det kan være vanskelig, men noen ganger må vi tørre å velge noen, sier Wang.

– I vår kultur har vi dyrket fram at kjærligheten skal være magisk og helt fantastisk. Det er ikke alltid sånn som på film, men det kan være veldig bra likevel, mener Wang.  

– Hvordan spiller dagens dating-apper inn på partnervalget? Da kan man jo ikke bruke for eksempel lukt?  

– Dating-apper gir jo økt mulighet til å treffe noen. Det er i et evolusjonsperspektiv en unik mulighet til å skyte fram salgsvaren – deg selv – til et stort marked! Samtidig blir det en veldig overflatisk presentasjon av deg selv som vises, så jeg tenker at det er lettere å velge dersom man kun er ute etter et ligg, enn et langvarig forhold? undrer Sundby.  

Og legger til:  

– Men alt kan skje, jeg kjenner jo også par som har vært sammen i flere år som møttes på Tinder.  

– Siden man kun ser bilder av personen i appen, så kan vi jo ikke bruke alle sansene som når vi er i samme rom, for eksempel luktesans og å se på kroppsspråk. Det blir jo et ekstra fokus på utseendet i valgsituasjonen. Sannsynligvis vil vi velge de som er litt like og i samme liga som oss selv også der. Men etter valget vil man jo treffe personen, og da vil alle de andre sansene og bidra til å avgjøre om det blir en forelskelse og etterhvert kjærlighet, mener Wang. 

– Ja, og det kan også bli for mange potensielle partnere å velge mellom i appene. Hjernen vår er ikke laget for så mange valg, mener Sundby.  

Evig singel?  

– Hvorfor blir noen tilsynelatende “evig single”?   

 En av grunnene er at vi har for mange valg i dag. Noen takler ikke det, de blir paralyserte, fordi de hele tiden holder døra åpen for en enda bedre partner. De blir ikke fornøyd med noe som faktisk er bra, fordi det kan jo finnes noe enda bedre der ute, mener Sundby.  

Portrett Jørgen Sundby, psykologspesialist, ute i vintervær.
Noen blir ikke fornøyd med noe som er bra, fordi de tenker at det kan finnes noe enda bedre der ute, sier psykologspesialist Jørgen Sundby ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Christian Halvorsen/UiT

Han forklarer:  

– Hjernen er tilpasset at vi lever i en liten flokk og ikke har så mange valgmuligheter som vi har i dagens samfunn. Det er helt nytt for hjernen vår i et evolusjonsperspektiv. Derfor sliter mange også når det gjelder å velge en partner. 

Han legger til:

– Det kan jo også være vanskeligere for de som skårer lavt på attraksjonsskalaen. Det har jo vært en del snakk om menn med lav status og selvforakt, som blir bitre på kvinner. 

– Noen kan leve godt uten partner, men dersom du virkelig vil ha det, må du være aktiv, og investere tid og energi til å møte noen, råder Sundby.

En del blant oss strever også med problemer som gjør det vanskelig å finne og leve med en partner.  

Begge psykologene trekker fram at flere og flere kvinner foretrekker å leve alene framfor å være i forhold. Kvinner takler å bo alene bedre enn menn. De har større nettverk, flere venner og er mindre avhengig av å ha en partner.  

– Det er også sånn at jo eldre vi blir, desto mindre tilgang til partnere får vi. Etter studietida blir det litt vanskeligere å møte noen, fordi vi ikke møter like mange, og mange har nå etablert seg, sier Wang. 

– Kan det være sånn at noen ikke klarer å tilpasse seg andre?  

Det er jo sånn at vi blir særere og mindre fleksible etter å ha levd alene en stund, sier Wang.

Vi kommer inn i mønstre som vi ikke har så lyst til å endre på. Unge mennesker er mye mer åpne, og former seg lettere etter hverandre. Det er faktisk en kjempestor prosess å forme seg etter en annen person, mener hun.

Dersom noen har mistet sin partner, ved skilsmisse eller død, så framstår det også som en veldig krevende prosess å skulle tilpasse livet til en ny person, med helt andre vaner, preferanser og mønstre enn du er vant til.  

Mange tenker nok at de ikke orker det, det koster rett og slett for mye, mener Wang.  

Hvordan beholder vi kjærligheten?  

– Sex og nærhet er faktisk limet i et samliv. Bare det å ta på hverandre utløser hormonet oksytosin. Vi skal respektere at vi har ulike behov, men vi må lage rom og tid for hverandre. Vi trenger både noe som er et felles prosjekt og vi må gi hverandre frihet, mener Wang.

Og vi må huske på at vi alltid må forsake noe. Noen sider ved deg blir satt til side, mens andre blir forsterka. Du får aldri full pott! smiler Wang.  

Hun mener det er et grunnleggende behov å høre til hos noen; noen du kan slappe av hos og være sårbar med, som kjenner deg på godt og vondt. Dette gir oss så mye at det trumfer “strevet” med å tilpasse seg en annen.  

Man må heller ikke forbli i et vanskelig forhold.

– Noen er så forskjellige og har så ulike syn på grunnleggende ting at det ikke er liv laga. Man må heller ikke være i et forhold med samme person resten av livet. Det passer sikkert ikke for alle. Men for mange er det mye å vinne på å prøve, mener Sundby. 

– Ikke ta den andre som en selvfølge, det må være et minimum av kjemi mellom partnerne, og det er bra å jobbe mot et felles mål, oppsummerer Sundby. Og ikke minst: 

 Når prinsen eller prinsessa har ramlet av den hvite hesten, så står du igjen med en person med både gode og dårlige sider.

– Det krever innsats, mot og ærlighet å finne ut hvordan man kan leve sammen, avslutter psykologspesialisten.  

 

Tips: Hvordan bevare kjærligheten: 

Den amerikanske psykologen Gottman har forsket på parforhold gjennom et helt liv. Jørgen Sundby oppsummerer hans funn slik:  

Tre ting kjennetegner gode forhold som varer livet ut:  

  • Dypt vennskap og respekt, der man bruker tid på å snakke sammen. At man ikke tar hverandre som en selvfølge.  
  • At man har et felles prosjekt, skaper noe sammen; enten det er et hus, barn eller felles interesser.  
  • At man takler hverandres “uperfekthet”: for eksempel at den ene roter, eller at noen vil ha mer sex enn den andre og så videre. At man har realistiske forventninger til hverandre.  

To ting er veldig negativt for forhold: 

  • Kritikk og sarkasme – over lang tid 
  • Forakt for den andre – over lang tid 



 

 

 

Moe, Trude Haugseth trude.haugseth.moe@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler