To UiT-prosjekter får penger til å koble studenter og arbeidsgivere

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Praksis i såkalte profesjonsrettede utdanninger er godt innarbeidet som læringsform, og praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen har et felles mål om hva studentene skal tilegne seg av kunnskaper og ferdigheter.

Men hva skal til for å etablere praksis som læringsform i studieprogram som ikke er spesifikt profesjonsrettet, som for eksempel fiskeri- og havbruksvitenskap?

Utfordringer rundt praksis

– Fiskeri- og havbruksnæringen er ingen profesjonsspesifikk sektor, men favner utrolig bredt. Det gir åpenbare utfordringer rundt det å innføre praksis som læringsform for studentene på området, påpeker førsteamanuensis Bjørn-Petter Finstad, prodekan for utdanning ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) og koordinator for prosjektet.

Målet er å etablere kunnskap om hvordan et samarbeid med arbeids- og næringslivet kan bidra til at praksis kan utvikles og tas i bruk for studier som tradisjonelt sett ikke har hatt praksiselementet innbakt.

– Det handler om å sikre relevans, øke utdanningskvaliteten og styrke studentenes læringsutbytte, påpeker Finstad.

Tar utgangspunkt i bachelorutdanning

Planen er å videreutvikle praksis innenfor bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap ved Norges fiskerihøgskole, som i høyeste grad er både en tverrfaglig og næringsrettet utdanning. Og initiativtakerne har klare forventninger til prosjektet:

«Forventede resultater er for det første å øke kvaliteten i et eksisterende studieprogram ved BFE for å skape et tydeligere samsvar mellom læringsutbytte, læringsformer og vurderingsformer. For det andre forventes det at prosjektet bidrar til kompetanseheving når det gjelder utvikling av studiepoenggivende praksisopplegg i fagmiljøene på fakultetet, på UiT og ellers i sektoren. For det tredje har prosjektet et særlig fokus på å øke kompetansen hos veiledere i praksisbedriftene, ved at det skal utarbeides et digitalt opplæringsprogram for bedriftene», fremgår det av søknaden til DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning).

Samarbeid med NHO og LO

– Noe av det mest unike her er at NHO og LO skal samarbeide om «Universitetsbedriften», som er en av arbeidspakkene i prosjektet, forteller Finstad.

Dette skal være en arena for flyt av både kunnskap og kompetanse mellom akademia og arbeids- og næringslivet. For å sikre den utdanningsfaglige kvaliteten i prosjektet, er i tillegg Result (Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi ved UiT) med som samarbeidspartner. I denne delen av prosjektet skal det forskes på praksis som læringsform for å utvikle kvaliteten i det aktuelle studieprogrammet. Oppstart for prosjektet er satt til januar 2021. Prosjektet avsluttes i oktober 2023.

45 millioner til ti prosjekter

Prosjektet «Samarbeid om praksis i høyere utdanning» er ett av i alt ti som nå får penger fra regjeringen til å utvikle nye læringsformer som kobler studenter og arbeidsgivere tettere sammen. Prosjektet får 4,2 millioner kroner. Det andre prosjektet ved UiT som får midler i denne omgang, er «GeoPraksis – Praksis for ei arbeidsrelevant utdanning», som får 4,4 millioner kroner. Prosjektet er i regi av iEarth, som i fjor fikk status som Senter for fremragende utdanning, der UiT er en av fire partnere.

- Institutt for geovitenskap ved UiT, geofag-instituttene ved UiO og UiB, NVE, Equinor og NGI søkte høsten 2020 om finansiering til å iverksette et internship-prosjekt for bachelorstudenter i geovitenskap. I dag fikk vi vite at vi fikk finansiering for prosjektet, og jeg synes dette er en viktig milepæl for geofag-undervisningen i Norge. Fokus på ansettbarhet, tett samarbeid med arbeidslivet, dynamikk og integrering, opplæring i ferdigheter for det 21. århundret blir bare viktigere og viktigere for studentene fremover, fastslår prosjektleder Iver Martens, geofysiker ved UiT Norges arktiske universitet.

– Jeg vil at studentene skal møte konkrete problemstillinger fra arbeidslivet i utdanningen, slik at de bedre forstår hvordan de kan bruke det de har lært når de skal ut i jobb. Dette er viktig for studiekvaliteten og for at næringsliv og offentlig sektor skal få den kompetansen de trenger. Derfor bruker vi nå 45 millioner kroner på prosjekt som skal knytte tettere bånd mellom utdanninger og lokale og internasjonale virksomheter, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding i forbindelse med tildelingen.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 15.12.20 13:20 Oppdatert: 18.12.20 09:59

Hav Om UiT