Studiet omfatter totalt 180 studiepoeng fordelt på 6 semestre, og normert studieprogresjon er 30 studiepoeng per semester. Studieprogrammet er variert og tverrfaglige og inneholder både biologiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske fag. Det benyttes forskjellig undervisningsformer som forelesninger, seminarer, spill, kollokvier, tokt, laboratoriearbeid og praksis i fiskeri- og havbruksnæringen. Programmet har fokus på studentaktiv læring, og det må forventes 40 timers arbeid i uken, inkludert selvstudium, for å nå læringsmålene for studiet.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap
Kandidaten

• har bred, tverrfaglig kunnskap innen biologi, teknologi, økonomi og samfunnsfag om bærekraftig utnyttelse av akvatiske ressurser og økologiske og samfunnsmessig konsekvenser, og hvordan de ulike leddene i sjømatnæringens verdikjede påvirker hverandre.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fiskeri- og havbruksvitenskap.
• kan oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap innenfor fiskeri- og havbruksvitenskap.
• har kunnskap om fiskeri- og havbruksnæringens historie, tradisjoner, egenart, bærekraft og betydning for samfunnet og miljø.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan anvende relevante teorier, metoder og teknikker innen biologi, teknologi, økonomi og samfunnsfag til å løse praktiske og teoretiske problemstillinger i fiskeri- og havbruksnæringen.
• kan reflektere over og evaluere egen faglig prestasjon og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere, henvise til og bruke informasjon og fagstoff innen biologi, teknologi, økonomi og samfunnsfag og framstille dette slik at det belyser tverrfaglige problemstillinger innen fiskeri- og havbruksnæringen.
• kan arbeide selvstendig og i samarbeid med andre.

Generell kompetanse
Kandidaten

• har innsikt i relevante problemstillinger og utfordringer i norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring, herunder forståelse for bærekraft og miljø.
• er, i tråd med etiske krav og retningslinjer, i stand til å planlegge og utføre arbeidsoppgaver på flere nivåer i fiskeri- og havbruksnæringen.
• kan gjennom ulike uttrykksformer formidle fiskeri- og havbruksvitenskaplig kunnskap innen de områder de arbeider.
• kan utveksle faglig begrunnede synspunkter og erfaringer innen flere ulike fagområder relevante for sjømatnæringen og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• kjenner til fiskeri- og havbruksnæringens utfordringer og mulighetene for nyskaping og innovasjon.

Et av hovedformålene med studiet er å gi kandidatene en bred utdanning med sikte på jobb i norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Uteksaminerte kandidater jobber fiskeri- og havbruksrelatert med produksjon, salg, ressursforvaltning, markedsføring, administrasjon, produktutvikling og forskning, men også innenfor et vidt spekter av virksomheter utenfor de tradisjonelle næringene. Mulighetene for en relevant jobb, med gode utviklingsmuligheter, øker ved å bygge på bachelorgraden med en toårig mastergrad. Etter endt mastergrad får du tittelen fiskerikandidat.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Poenggrenser for hovedopptaket 2022:

Ordinær kvote: 49,8

Førstegangsvitnemålskvote 45,6

Krav til realkompetanse
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år.
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende.
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker).
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

Følgende regnes som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen sjømatnæringen eller arbeid relatert til marine næringer.
• Arbeid innen næringsmiddelindustri vil også bli vurdert som relevant realkompetanse.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, for eksempel blå fag, allmenne fag, økonomisk-administrative fag, tekniske fag og næringsmiddelfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Norsk fra Vg2 (videregående kurs I fra Reform -94)
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Naturfag fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
  

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.
For nærmere informasjon om krav til realkompetanse se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

I emnene som inngår i studieprogrammet benyttes forskjellig undervisningsformer som forelesninger, seminarer, kollokvier, laboratoriearbeid, felt, tokt, samt praksis i fiskeri- og havbruksnæringen. Emnene vil gripe inn i hverandre faglig og undervisningsmessig. Mye av undervisningen skjer i universitetets laboratorier. Detaljene i undervisningsopplegget, og faglig innhold for hvert semester, vil du finne under menyen "Oppbygging av studiet".

De to første semestrene av studiet består av innføringsemner. Dette er eksempelvis matematikk og kjemi som er viktige støttefag for de videre studiene, samt ex.phil og et introduksjonsemne i fiskeri – og havbruksvitenskap.

Tredje, fjerde og femte semester inneholder tverrfaglige emner på 30 studiepoeng hver. Emnene er organisert tematisk og omhandler ulike sektorer av fiskeri- og havbruksnæringen.

I sjette semester av programmet er det 30 studiepoeng valgemner. Valgemnene må tilfredstille programmets krav til læringsutbytte. Dersom kandidaten planlegger å gå videre med en master innenfor fiskeri- og havbruksvitenskap, må valgemnene som tas i det sjette semesteret planlegges med tanke på den faglige profilen kandidaten ønsker på mastergraden sin. I sjette semester er det også mulig å søke om og få dra på studentutveksling til utlandet.

I studieprogrammet inngår emner og deler som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen med seks trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karaktersystemet som brukes for hvert emne står i emnets emnebeskrivelse. Noen av emnene kan ha arbeidskrav som må være bestått før man kan framstille seg til eksamen. Det kan være obligatoriske laboratorierapporter, ekskursjon- og toktrapporter, og/eller obligatorisk oppmøte på seminarundervisning.

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men enkelte emner kan ha hele, eller deler av, undervisningen på engelsk. Pensum er både på norsk og engelsk slik at studentene blir kjent med både norsk og engelsk fagspråk. Eksamen for alle obligatoriske emner i studieprogrammet kan besvares på norsk, også de som er undervist på engelsk. Som et ledd i UiTs internasjonaliseringstrategi undervises noen av valgemnene i sjette semester på engelsk. Noen av disse emnene kan også ha engelsk som eksamensspråk. Opplysninger om undervisnings- og eksamensspråk blir oppgitt i emnebeskrivelsene.

Bestått bachelorgrad i fiskeri- og havbruksvitenskap med karaktersnitt på C (snittkarakter 2.5 poeng) eller bedre kvalifiserer for opptak til mastergradsprogrammet i fiskeri- og havbruksvitenskap ved Norges fiskerihøgskole (NFH).
Masterstudiet i fiskeri- og havbruksvitenskap er adgangsregulert med 40 studieplasser.

Kvalifiserte søkere til masterstudiet rangeres etter et vektet karaktergjennomsnitt. Dersom søkeren har flere rangeringsgrunnlag, skal poengberegningen som gir høyest rangering benyttes. Les med om rangering her.

Etter fullført mastergrad har kandidaten rett til å kalle seg fiskerikandidat - en kjent tittel innen norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring.

For studentene på programmet vil det være muligheter for utenlandsopphold i sjette semester. Studenter som skal på utenlandsopphold må ha gjennomført og bestått eksamener i emner tilsvarende minimum 60 studiepoeng. Et utenlandsopphold kan gi deg faglige, språklige og kulturelle opplevelser som gir deg verdifull tilleggskompetanse - og minner for livet!

De siste årene har studenter på fiskeri- og havbruksvitenskap vært på utveksling til København (Danmark), på Hawaii (USA) og Tasmania (Australia). Det finnes mange type avtaler ved UiT, noen gjelder spesifikke program, mens andre er generelle avtaler som gjelder for hele UiT. Ta kontakt med studieveileder på programmet for status på aktive og operative avtaler før du søker om utveksling. De fleste avtalene vil kreve noe egeninnsats fra studenten før alt er på plass.