Er du en aktiv Tromsøværing?
Går du på ski eller sykler til jobb, eller tar du deg kanskje en ettermiddagstur opp Sherpatrappa? Verdens helseorganisasjon lanserte i dag nye anbefalinger om fysisk aktivitet. Basert på data fra Tromsøundersøkelsen er mange Tromsøværinger aktive, men vi har fortsatt noe å gå på.

– Dette er per nå den største undersøkelsen med slike målere i Norge. Vi målte aktivitetsnivået blant 6125 kvinner og menn i alderen 40-80 år, sier doktorgradsstipendiat Edvard Sagelv fra Idrettshøgskolen.

Sagelv og de andre forskerne bak denne studien kommer fra Idrettshøgskolen og Institutt for samfunnsmedisin ved UiT.
I tillegg har de med seg Ulf Ekelund fra Norges Idrettshøgskole, som har vært med å utforme de nye anbefalingene til Verdens helseorganisasjon.
Nye aktivitetsanbefalinger
Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere hatt en aktivitetsanbefaling som gikk ut på at man skulle være aktiv i løpet av dagen i minimum 10-minuttersbolker, som tilsammen skulle tilsvare 150 minutter i løpet av en uke.
– Vi fant altså ut at omtrent en av fire av Tromsøværingene oppfyller disse gamle anbefalingene for fysisk aktivitet, sier Sagelv.
Men han forklarer at hvis man fjerner anbefalingen om at aktiviteten må være i 10-minuttsbolker i løpet av dagen, så oppnår mange flere det anbefalte aktivitetsnivået. 22% oppfyller aktivitetskravet hvis man bruker 10-minuttsbolker, mens 70% oppfyller kravet hvis man fjerner bolkene.
Nye anbefalinger om aktivitet og stillesitting fra Verdens helseorganisasjon
De nye retningslinjene anbefaler minst 150 til 300 minutter med moderat til høy intensitet kondisjons-aktivitet per uke for alle voksne.
Anbefalingen inkluderer eldre og personer som lever med kroniske lidelser eller funksjons-hemning.
Det anbefales i gjennomsnitt 60 minutter moderat til høy intensitets aktivitet per dag for barn og ungdom.
Man bør også gjøre muskelstyrkende aktiviteter med moderat eller høy intensitet som involverer alle store muskelgrupper 2 eller flere dager i uken, da dette gir ytterligere helsemessige fordeler.
Alle bør begrense hvor lang tid de er stillesittende, og erstatte stillesittende tid med fysisk aktivitet av hvilken som helst intensitet.
– Det at det er så stor forskjell i prosentandelen i utregningene, er ikke fordi Tromsøs befolkning plutselig har blitt mer aktiv (22% vs 70%), det er kun avhengig av hvordan definisjonen eller anbefalingen er utformet, sier han.
Og det er nettopp det WHO gjør når de nå kommer med nye retningslinjer. De fjerner disse 10-minuttsbolkene, og fokuserer på at hver bevegelse teller: Every move counts!
– Nå kan vi utvide aktivitets-budskapet med å si at enhver liten aktivitet teller (30 sekunder, 1 min, 10 min, 20 min), og vil mest sannsynlig gi helsegevinst, sier Sagelv.
– Men det som gjelder er fortsatt, jo mer aktivitet, jo bedre, understreker Sagelv.
Aktivitet viktig i alle aldre
– Aktivitetsnivået i Tromsøundersøkelsen kan grovt sett vurderes til å være likt landsgjennomsnittet basert på andre studier om aktivitetsnivå i Norge målt med en slik måler, sier Sagelv.
Han forteller at de eldre har et lavere aktivitetsnivå enn yngre voksne, noe man også har observert i andre studier.
Verdens helseorganisasjon anbefaler nå at eldre voksne (65 år eller eldre) følger den generelle anbefalingen om minst 150-300 minutter i uka, men i tillegg også gjennomfører aktiviteter som legger vekt på balanse og koordinering, samt muskelstyrking, for å forhindre fall og forbedre helsen.
– Siden vi vet at aktivitet har en veldig stor forebyggende effekt på sykdommer og tidlig død, og generelt gir bedre livskvalitet er det viktig å oppmuntre eldre, og generelt alle i alle aldre til å være så aktive som mulig, oppfordrer Sagelv.
Han trekker også frem et annet urovekkende funn, som også er vist i andre studier, nemlig at det er stor sosial ulikhet i aktivitetsnivå. De som har lavere sosioøkonomisk status er generelt mindre aktive.
– Dette er generelt et stort folkehelseproblem, som ikke bare gjelder fysisk aktivitet. Man ser generelt en dårligere helse hos de med lavere sosioøkonomisk status, sier idrettsforskeren.
Les også: Nyrene svekkes med alderen hos friske mennesker
Saken fortsetter under bildet.

30-40 minutter daglig reduserer dødsrisiko
Verdens helseorganisasjon skriver i sine nye anbefalinger at voksne med et betydelig antall stillesittende timer hver dag, bør være i fysisk aktivitet minst 300 ukentlige minutter for å oppveie helseskader stillesitting kan føre med seg.
– Alle mennesker i alle aldre bør prøve å begrense sin daglige stillesittende tid og bruke noe tid på fysisk aktivitet. All fysisk aktivitet teller, sier Ulf Ekelund ved Norges Idrettshøgskole.

Ulf Ekelund er en av de andre forskerne bak studien, og har vært med å utforme WHOs nye anbefalinger. Han sier at 30–40 minutter daglig moderat til hard fysisk aktivitet svekker tidlig dødsrisiko knyttet til stillesitting.
– Aktivitet kan være alt fra å gå trapper i stedet for å ta heis, gjøre hage- eller husarbeid, til å gå, løpe eller sykle en tur, trene intervaller eller sparke fotball, forklarer Ekelund.
Nå regnes altså bevegelsene opp minutt for minutt i løpet av en dag. Det betyr at hver bevegelse gir deg bedre helse.
– Vi må også huske på at det er sunt å sitte stille for å hvile og ikke få vondt i beina, så lenge man er fysisk aktiv og har noe å hvile fra, avslutter Edvard Sagelv.
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Arctic Nature Guide - one year programme
Varighet: 1 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Arktisk friluftsliv og naturguiding - bachelor
Varighet: 3 År -
Arktisk friluftsliv - årsstudium
Varighet: 1 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 1 År -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 1 År -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 1 År -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid - master (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie - bachelor (deltid)
Varighet: 4 År -
Trening, prestasjon og helse - bachelor
Varighet: 3 År