Vellykket fagdag gir mersmak
Nærmere 30 ansatte i barnevernet i Alta og Kvænangen diskuterte "proaktivt barnevern" under en egen fagdag ved UiT i Alta i forrige uke. Fagdagen er et direkte resultat av en fersk samarbeidsavtale mellom UiT og Alta kommune.
Kompetanseutvikling i barnevernet har fått et stort fokus de siste årene. UiT ved institutt for barnevern og sosialt arbeid ønsker å være en aktuell og synlig samarbeidspartner for praksisfeltet. Instituttleder Veronica Haug håper at denne fagdagen vil bidra til økt fokus på kunnskapsutvikling både på instituttet, hos våre studenter og barneverntjenesten.
Universitetslektorene Karen Colban Hoel og Siss-Mari Solli samlet sist uke nærmere 30 tilsatte i barnevernet i Alta og Kvænangen for et seminar der tema var «Proaktivt barnevern».
Viktig fagdag
– Fagdagen ble arrangert etter initiativ fra barneverntjenesten. De kom med et ønske om å samarbeide om en fagdag og en bestilling til oss om tematikken for dagen. Vi opplevde fokus på et godt og konstruktivt samarbeid med Alta kommune, som vi har en egen samarbeidsavtale med, sier universitetslektor Karen Colban Hoel.
Assisterende instituttleder ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid, Tanja Banerji, er glad for at det settes fokus på fagutvikling.
– Og når det gjelder forskning innenfor området barnevernsarbeid, er instituttleder Veronica Haugs doktorgradsavhandling med utgangspunkt i risikoforståelser i en norsk barnevernkontekst særlig aktuell, sier Tanja Banerji.
Satsingsområde for UiT
Avhandlingen «Barn i risiko og risikable foreldre - en analyse av risikoforståelser i barnevernets institusjonelle praksis», tar for seg hvordan risiko som fenomen har fått et økt fokus - særlig innen barnevernsfeltet. I avhandlingen drøfter Haug det ansvaret barnevernansatte har fått for å beskytte barn gjennom å identifisere og redusere risiko i barn og familiers liv.
– Samarbeidet instituttet har med barneverntjenesten om fagutvikling er spennende, og slike gjensidige samarbeid om kompetanseutvikling er et satsningsområde for UiT, sier instituttleder Veronica Haug.
Dette er Veronica Haugs doktorgradsavhandling
Oppgaveløsninger
De ansatte i barnevernet fikk en rekke praktiske oppgaver som de arbeidet med gjennom fagdagen. De ble presentert for problemstillinger knyttet til måten familier oppfører seg på i møte med barnevernet – og hvilke midler barnevernet kan sette inn. Med bakgrunn i Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids», om barn som bor på barnevernsinstitusjon, viste Siss-Mari Solli til undersøkelser som påpeker at mange saker som blir meldt til barnevernet henlegges fordi foreldrene ikke ønsker hjelp.
Senere ender det kanskje med tvangsplassering av ungdommene som følge av omsorgssvikt som har gitt dem alvorlige atferdsvansker. Solli forklarte at det er et paradoks at foreldrene kan takke nei til hjelpetiltak med den konsekvens at ungdommens problemer utvikler seg, og at han eller hun deretter blir utsatt for det som er et av samfunnets sterkeste tvangstiltak, nemlig å bli tvangsplassert i en institusjon.
Proaktiv jobbing
Hvordan barnevernet kan jobbe proaktivt, var blant problemstillingene.
– Hvordan ser brukerne på barnevernet og hvordan vil dere at folk i Alta skal se på dere som ansatte i barnevernet, spurte Solli og Hoel i sin presentasjon for de barnevernansatte.
Et sitat hentet fra dosent emerita ved UiT, Randi Marie Haugland kan illustrere noe av svaret.
«Sammen med andre hjelpeinstanser for barn og foreldre(...) skal barneverntjenesten ha et offensivt og proaktivt forhold til risikofaktorer som fattigdom, psykiske belastninger og helseproblemer, familiekonflikter, rusmisbruk osv. som kan føre til omsorgssvikt og mishandling av barn», heter det i Hauglands bok, «Med makt til å krenke».
Randi Hauglands artikkel om proaktivt barnevern kan du lese her:
-
Hørelæredidaktikk - master
Varighet: 2 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Pedagogikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Spesialpedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Pedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Logopedi - master
Varighet: 4 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnehagelærer (samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnehagelærer (samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 3 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (deltid) - årsstudium
Varighet: 2 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 (deltid) - årsstudium
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanningsemner i spesialpedagogikk
Varighet: -
Spesialpedagogikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Pedagogikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Ferdigstilling av påbegynt lærerutdanning 1.-7. trinn
Varighet: 4 År -
Ferdigstilling av påbegynt lærerutdanning 5.-10. trinn
Varighet: 4 År -
Instrumentaldidaktikk - master
Varighet: 2 År -
Utdanningsledelse - master
Varighet: 4 År -
Lektor i realfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Videreutdanning for lærere, barnehagelærere og utdanningsledere
Varighet: