Slik får du venner på nytt studium eller skole

– Vi mennesker er flokkdyr. Vi har derfor genetisk sett et enormt behov for å være tilknyttet en gruppe, innleder Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor og psykologspesialist ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun sier at det derfor ikke er rart at det å skulle bytte gruppe – spesielt kombinert med å flytte hjemmefra for første gang – oppleves veldig krevende.

Er du en av dem som er nervøs og har mange tanker i hodet før studiestart? Vil du passe inn? Vil du klare å få venner? Hvordan skal du gå fram for at det skal bli best mulig? Psykologiprofessoren har noen råd til deg:

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor og psykologspesialist ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Christian Halvorsen/UiT Foto: Christian Halvorsen/

1. Husk at alle har det likedan

Det er lett å tenke at du er den eneste som er nervøs og at andre virker mer selvsikre. Sånn er det ikke.

– Alle er litt usikre, det vises bare ikke like godt på alle. Ha det i bakhodet, sier Wang.

2. Vær oppmerksom på de rundt deg, ikke på deg selv

– Mange har lett for å bli selvfokusert ved slike anledninger. Det er lett å «sitte med speilet i hånda» og tenke «å nei, jeg har feil klær», «nå sa jeg noe teit!», sier Wang.

Men gjett hva: ingen bryr seg! De andre er også for opptatt med seg selv. Så prøv å bryte mønsteret:

– Se opp fra “speilet”! Vær heller oppmerksom på de andre. Se på folk, spør om noe, kom med en spøkefull kommentar, oppfordrer psykologen.

Og ikke minst:

3. Smil!

– Det høres banalt ut, men fysiologisk og genetisk sett er smilet veldig viktig blant mennesker, sier Wang.

Ingen bryr seg om hva du har på deg eller nøyaktig hva du sier. Det folk legger merke til, er om du smiler eller ikke.

– Å smile er en ekstrem «ice-breaker».

Det gjør at folk blir vennlig stemt mot deg.

– Et smil og øyekontakt roer hele systemet vårt. Det utløser kjærlighets- og tilknytningshormonet oksytosin både hos den som smiler og hos dem som får smilet. Hvis du smiler, hjelper du derfor både deg selv og andre, forklarer Wang.

Tør å delta litt sosialt de første ukene, råder professoren. Da dannes de sosiale flokkene. Foto: Stian Straumsnes.

4. Tør å delta litt sosialt den første tida

De første par ukene skjer det mye på en ny skole eller studium. Da skal flokkene dannes.

Hvis du melder deg ut i starten, er det vanskeligere å komme inn i en gruppe senere. Så tør å henge deg på og være litt med i denne tida.

Du trenger ikke nødvendigvis å være med i faddergrupper med masse aktiviteter hvis du ikke trives med det. Da kan du heller søke etter likesinnede som trives med roligere forhold.

5. Er du introvert? Anerkjenn det

Tenk litt gjennom: Er du ekstrovert, åpen og har lett for å bli kjent med mange? Eller er du mer introvert, trenger pauser sosialt og trives bedre i en liten gruppe?

Noen har et håp om å forandre seg mye når de skifter miljø – men personlighetstrekk er ganske stabile.

– Husk at det ene ikke er bedre enn det andre. Verden trenger alle personlighetstyper, det er derfor vi har så mange. Det er bare at samfunnet er lagt opp sånn at det ofte er lettere å være ekstrovert, sier Wang.

Hun mener det er lettere å være introvert hvis man aksepterer det, og ikke forventer at man skal bli kjent med «alle» og få en stor venneflokk.

Den gode nyheten for introverte er at det fins mange andre som også er det.

– Det viktigste er å ha én eller noen få venner. Det er like bra og sunt som å ha en stor venneflokk, sier Wang.

Studenter i faddergruppe på UiT. Benytt deg av mulighetene et nytt sosialt miljø gir! Du er ikke lenger bundet av gamle forventninger til deg, sier psykologiprofessoren. — Benytt deg av mulighetene et nytt sosialt miljø gir. Du er ikke lenger bundet av gamle forventninger til deg, sier psykologiprofessoren. Her fra studiestart på UiT i 2024. Foto: Kaja Halvei-Larsen/UiT

6. Benytt deg av mulighetene et nytt miljø gir

Å forandre seg mye er urealistisk, men samtidig kan det å bytte miljø by på muligheter.

Kanskje føler du deg mer ekstrovert enn du «fikk lov» til å være i ditt gamle miljø? Mange har kanskje opplevd å føle seg ensom, bli utestengt eller mobbet og tenkt at det er dem det er «noe galt med.» Sånn er det ikke.

– Man får en rolle basert på den sosiale settingen i en klasse, og da kan man være uheldig, sier Wang.

Det kan forandre seg når man bytter miljø. Det er noe befriende med å bli kjent med folk som ikke kjenner deg fra før, uten de gamle forventningene til deg.

Det byr også på muligheten til å møte folk som er mer lik deg selv.

7. Strukturer hverdagen din – tenk på deg sjøl som en unge

De første par ukene kan du gjerne ha mest fokus på det sosiale. Men som ny student bør du ikke være for sen med å finne en god struktur for studier og hverdagslivet. Hvis du havner på etterskudd med studiene, ikke sover nok eller spiser dårlig, kan du oppleve stress og negative tanker.

– Tenk på deg sjøl som en unge! Ville du latt ungen din være oppe hele natta og bare spise søppelmat? spør psykologen retorisk.

Du skal selvfølgelig kunne slå deg litt løs innimellom, men det er utrolig viktig med en god struktur for hverdagen. God søvn påvirker deg både fysisk og mentalt, og påvirker også din evne til å studere og til å være sosial.

– Det er sikkert irriterende – men nå som du endelig er kvitt maset hjemmefra, så må du bli din egen mamma og pappa, råder psykologiprofessoren med et smil.

Lykke til med en ny, spennende studie- og skolehverdag!

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 05.08.25 11:10 Oppdatert: 06.08.25 12:36

Helse og velferd Pedagogikk Studentliv / Studier