– Ett godt is-år er ikke nok
At det blir varmere i Arktis får store konsekvenser for dyrelivet der. Ett år med mye is rundt Svalbard er ikke nok til å endre systemet tilbake til den tilstanden det hadde for 10–15 år siden.
Selv om forskerne ikke vet nøyaktig hvor lenge polhavet har vært islagt, bærer dyrelivet som de finner på undersiden av isen preg av at den har ligget der så lenge at artene har utviklet helt spesielle tilpasninger. Dette er arter som går en usikker tid i møte etter hvert som isen i Arktis smelter. Det siste året har det imidlertid vært mye is rundt Svalbard, men det skaper liten eller ingen bedring for dyrene.
– Man skulle kanskje tro at det siste året med mye is rundt Svalbard ga et lite pusterom for dyrene som lever der. Slik er det dessverre ikke, sier professor i arktisk og marin biologi ved UiT, Jørgen Berge.
Les også: Livet i polarnattas dyp
Yrende liv av tanglopper
Siden 2006 har Berge og hans forskerkolleger brukt Rijpfjorden på Nordaustlandet nordøst på Svalbard som et klimalaboratorium. Fjorden er et motstykke til den relativt varme og etter hvert ganske så «atlantifiserte» Kongsfjorden på vestsiden av øygruppa. Rijpfjorden har et årlig isdekke, og det er få spor av atlantiske vannmasser og organismer. Men også i denne fjorden skjer det endringer.
– Rijpfjorden er polartorskens rike, og for bare noen få år siden hadde den også et yrende liv av tanglopper som man ellers finner tilknyttet isen i polhavet, forteller Berge.
På sine årlige ekspedisjoner til denne fjorden i årene 2007–2011 fant han ofte at havobservatoriene som han hadde satt ut og skulle hente inn igjen var fulle av tanglopper.
– På den store kula som holder observatoriet oppe kunne vi ofte finne flere hundre slike tanglopper. Mange ble også fanget opp av sedimentfellene på observatoriet, forteller Berge.
De siste årene har tangloppene vært borte.
Les også: All tidligere forskning fra Arktis kan ha feil data på grunn av kunstig lys
Bor i smeltekanalene
Tanglopper lever vanligvis inne i smeltekanalene i isen i polhavet. Kanalene oppstår når sjøvannet fryser og utskiller salt. Da dannes det en slags høykonsentrert saltlake som smelter seg gjennom isen og «drypper» ned i havet under.
– Nettverket av kanaler som dannes inne i isen fungerer som et ypperlig bosted for tangloppene som lever hele eller deler av livet i isen, forteller Berge.
Sist sommer og høst var et år med mye is rundt Svalbard, og forskerne kom seg derfor aldri inn i Rijpfjorden.
– Det førte til at observatoriet som vi satte ut høsten 2018 måtte bli stående i to år frem til vi kom opp i september i år for å hente det, forteller Berge.
Ingen flerårsis
Observatoriet hadde da stått i en fjord som hadde vært dekket av is nesten sammenhengende i omtrent 18 måneder frem til den smeltet og trakk seg tilbake sen-sommeren i år. Ville det bety at forskerne på nytt skulle kunne observere tanglopper fra den nylig smeltede isen som klamret seg fast til observatoriet?
– Dessverre var det ikke slik. Årsaken er at det spiller en rolle hva slags is det er snakk om. Selv om vi i polhavet og nord for Svalbard hadde mye is forrige høst, var det svært lite flerårsis, is som har ligget i minimum én sommer-sesong, nord for Svalbard. Nesten all isen var førsteårsis, svarer Berge.
Det fikk den effekten at det nesten ikke drev gammel is inn i Rijpfjorden, til tross for svært lave temperaturer gjennom sommeren og høsten 2019. Dermed kom også svært få av dyrene som lever på undersiden av isen inn i fjorden.
– Det er med andre ord ikke gjort på én kald sommer å endre systemet tilbake til den tilstanden det hadde for 10–15 år tilbake, konkluderer Berge.
Les også: Dyr på Nordpolen følger sin egen klokke
