Hva skal inn her?
Forestill deg at du er en vingesnegl som lever i havet utenfor Svalbard. Du er to centimeter lang fra topp til bunn, uten skall til å beskytte deg. Favorittmaten din er mindre snegler og dyreplankton, men du må ofte klare deg i lange perioder uten mat. Selv risikerer du å bli spist av fisk og sjøfugl.
Du driver rundt i vannmassene, men kan bevege deg opp mot havoverflaten eller nedover i dypet. På dagtid gjemmer du deg i dypet, mens på natten kommer du opp for å spise, da det er mindre sjanse for å bli spist av større dyr. Men hva skjer gjennom polarnatta, den tiden på året når dag og natt i høy-Arktis er like beksvarte? Hvordan blir døgnrytmen din da?
Vi skal komme tilbake til vingesneglen. Først skal vi bli litt bedre kjent med marinbiolog Jørgen Berge, som siden han fullførte doktorgraden i 2000 har deltatt på utallige tokt for å undersøke aktiviteten til sjøfugl, krill, plankton og andre marine dyr. Vinteren 2007 begynte Jørgen, som den gang jobbet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), å undersøke aktiviteten til dyreplankton i farvannene rundt Svalbard i den mørkeste og kaldeste tiden på året. Siden har det blitt mange flere forskningstokt i mørketiden, nå som professor ved UiT Norges arktiske universitet. Sammen med blant andre Geir Johnsen fra NTNU er Jørgen Berge stadig på oppdagelsesferd i det beksvarte Barentshavet. Hva er motivasjonen hans?
– Jeg er nysgjerrig på å se hva som er inni denne svarte boksen, forklarer professoren.
– Arktis er i rask endring. Raskere enn noe annet sted på kloden. Tidligere var havisen tykk og havet under var både kaldt og mørkt. Med mindre havis er det mer lys som kommer ned i havmassene, og vi vil undersøke hvordan dette påvirker økosystemet. Jeg er takknemlig for at jeg får oppleve Arktis og endringene mens de skjer, samtidig gjør det meg trist at mine barn og kommende generasjoner kanskje ikke vil oppleve den samme frosne villmarka, sier Jørgen Berge.
Ved hjelp av både selvgående og fjernstyrte undervannsroboter fra NTNU-miljøet, kamera og dykkere har forskerne både oppdaget helt nye arter, og arter man ikke visste befant seg så langt nord. Der de trodde det var bekmørkt var det selvlysende fisk og plankton. Her er arter som bruker polarnatta til å vokse, til å legge egg eller forberede seg på å gyte. Polarnatt og mørketid er langt fra en hviletid for dyrelivet i Arktis, slik man tidligere trodde.
Dyreplankton driver med døgnmigrasjon, det vil si at dyrene svømmer opp i havoverflaten for å spise når det er mørkt, mens de gjemmer seg i dypet når det er lyst for å unngå å bli spist av fisk og andre jegere som bruker synet for å finne mat. Denne prosessen er vanlig i alle verdenshav, og styres vanligvis av dagslys. Men selv i polarnatta, når sola står under horisonten hele døgnet, vil det være variasjoner i bakgrunnsstråling fra sola. Jo lenger mot nord, jo mindre blir denne bakgrunnsstrålingen. Ved omtrent 80 grader er det (for det menneskelige øyet) ikke lenger mulig å se noen forskjell mellom natt og dag. Likevel er som oftest den lille endringen i bakgrunnsstråling nok til at dyreplankton fortsetter å migrere i vannkolonnen, men på den mørkeste tiden bare noen få meter opp og ned. Månelys og nordlys påvirker også dyrene, i likhet med lys fra skip og menneskelig aktivitet.
Fotograf og filmskaper Michael O. Snyder deltok på tokt med Jørgen i januar 2018, noe som har resultert i dokumentarfilmen «Into the Dark». Filmen hadde premiere under Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2020, og følger forskerne mens de jobber i stummende mørke for å ikke forstyrre målingene av nettopp hvordan dyrelivet reagerer på lys.
Se traileren for filmen her:
Jørgen Berge er ikke fremmed for å formidle forskning på nye måter: Funnene til forskergruppa har tidligere resultert i utstillingen Polarnatt, som etter å ha blitt vist på Polarmuseet i Tromsø har vandret videre til blant annet Svalbard, Trondheim, Canada, Alaska, Washington og Russland.
– Ved å formidle forskning til et større publikum får vi både en større kontaktflate og mer innvirkning internasjonalt, sier marinbiologen.
Tilbake til historien om vingesneglen vår. Selv om du er liten, oppfatter du ørsmå endringer i lysmengden som kommer ned i vannmassene, og du legger måltidene dine til de tidene på døgnet som er de mørkeste. Du er tilpasset et liv i den mørke polarnatta, så vel som den lyse sommeren der sola aldri går ned. Som en følge av mindre sjøis har det blitt mer skipstrafikk om vinteren – og dermed mer lys – i leveområdene dine. Klarer du å tilpasse deg denne nye situasjonen i framtida? Tilpasningsevne er livsviktig ikke bare for vingesneglene, men for hele økosystemet i Arktis.
Det er opp til Jørgen Berge og forskere som ham å finne ut hvordan et klima i endring påvirker våre nordligste havområder og livet der. Det de avdekker kan ha innvirkning på hvordan verdenssamfunnet forvalter disse områdene.
Forskerne blir garantert ikke arbeidsledige med det første.
