All tidligere forskning fra Arktis kan ha feil data på grunn av kunstig lys
En ny studie viser at kunstig lys har en enda større påvirkning på organismene i havet i Arktis enn tidligere antatt. – Må få betydning for næringsvirksomhet i Arktis og debatten om iskanten, sier forsker Jørgen Berge.
– Uansett hva man undersøker i polarnatta: hvis du ikke har kontroll på hvordan lyset påvirker økosystemet, så kan forskninga ha liten betydning, slår Jørgen Berge fast.
Forskeren ved UiT Norges arktiske universitet har nettopp gjort nye, viktige funn, publisert i Nature-tidsskriftet Communications Biology. Flere store internasjonale medier har skrevet om funnene, blant annet National Geographic, Scientific American og Daily Mail.
Ble overrasket over aktivitet i polarnatta
For to år siden gjorde Jørgen Berge og kolleger fra UiT, NTNU, Skottland og USA, undersøkelser på økosystemet i Polhavet.
I alle verdens hav gjennomfører fisk og dyreplankton døgnvandringer, tilpasset sola. Opp og ned, hver dag, hele året. Slik balanserer de behovet for å finne mat og for selv ikke å bli spist.
For bare 10 år siden trodde forskerne at stort sett alle organismer i Arktis gikk inn i en slags dvale i polarnatta i påvente av at lyset skulle komme tilbake. Den antakelsen skulle vise seg å være helt feil.
Til sin store overraskelse oppdaget Berge og kollegene at selv midt i polarnatta i Arktis – som for mennesker oppleves nærmest som stummende mørke – foregikk vandringer blant organismer i havet. Vandringene var tilpasset variasjoner av lyset fra månen, nordlyset og den svake gløden av sola fra sørhimmelen.
Oppdaget at kunstig lys påvirket
Samtidig, og egentlig ved en tilfeldighet, oppdaget Berge og forskerkollegene også at fisk og dyreplankton ble påvirket og endret atferd når de ble utsatt for kunstig lys fra forskningsskipet.
Den nye studien som nå er gjort, dreier seg i sin helhet om hvilken påvirkning kunstig lys har på livet under vann. I den første studien, undersøkte forskerne kun migrasjonen som skjer ved 6 - 8 meters dybde under havoverflaten. I oppfølgingsstudien så forskerne på hele samfunnet i de åpne vannmassene, øst for Svalbard. Det er første gang en slik studie er gjort i Arktis.
Enda mer sensitivt for kunstig lys
Forskerne oppdaget at økosystemet under vann er enda mer ømfintlig for kunstig lys enn hva de tidligere hadde trodd.
– Vi så at fisk og dyreplankton helt ned til 200 meters dyp lot seg påvirke av kunstig lys, forteller Berge.
Det dreier seg om helt vanlig arbeidslys som man har på dekk på alle skip.
Forskerne gjorde eksperimenter med kunstig lys på tre forskjellige steder i havet.
– I alle eksperimentene så vi en klar påvirkning fra lys, men det var forskjellig respons på alle de tre stasjonene, forteller Berge.
Noen arter rømte fra det kunstige lyset, mens andre ble tiltrukket av det. Forskerne så også at partikler i vannet påvirket hvordan lyset spredte seg, noe som igjen hadde betydning for lysets påvirkning på livet i havet.
Tidligere forskning kan ha liten betydning
Den viktigste funnet mener han likevel er dette:
– Kunstig lys har så stor påvirkning på organismene i havet, at vi er helt nødt til å ta hensyn til det. All forskning som har vært gjort til nå fra skip med lys, må ta det i betraktning. Uansett hva man undersøker i polarnatta: hvis du ikke har kontroll på hvordan lyset påvirker økosystemet, så vil forskninga ha liten betydning, slår Berge fast.
Livet i Polhavet er i stand til å kunne påvirkes av lys på nivåer langt under det vi mennesker kan. Dette gjør dem altså ekstremt sårbare for lysforurensning, som store deler av jorda i dag er utsatt for, i stadig økende grad.
– Arktis er fortsatt jomfruelig mørk i så måte, men også her vil vi trolig se endringer etter hvert som klimaendringene åpner opp for mer aktivitet. Og med et dyreliv som er spesielt tilpasset til å kunne utnytte selv ørsmå endringer i det naturlige lyset, er det all grunn til å tro at dette dyrelivet vil være ekstra sårbart for lysforurensning, sier Berge.
Må få betydning for iskanten
Han mener disse funnene må få betydning for diskusjonen om hvordan vi driver næringsvirksomhet i Arktis, og debatten om iskanten.
– «Iskanten» er mer enn et abstrakt begrep som markerer hvor vi skal tillate oljeboring – iskanten er et levende, dynamisk og sårbart område der vi skal vise stor aktsomhet. Og spesielt i den mørke årstiden, avslutter Jørgen Berge.
Det har blitt laget en dokumentarfilm om dette forskningsprosjektet, Into The Dark, som hadde premiere under Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar i år, og som 15. mars er klar for premiere i USA.
