Kan ha funnet ny framtidig metode for å behandle barnekreft

Noen barn får krefttyper hvor cellegift og annen behandling virker dårlig, og utsikten til overlevelse derfor ikke er så god. UiT-forskere jobber med å finne alternative måter å behandle barnekreften nevroblastom på.

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 24.09.20 14:35 Oppdatert: 25.09.20 08:04

Baby i sykeseng.
Nevroblastom er en kreftform som rammer de minste barna. Forskere ved UiT jobber for å finne nye behandlingsmetoder for de pasientene med dårligst prognose. Foto: Mostphotos.

Det er enhver forelders verste mareritt. At barnet skal få en livstruende sykdom – og enda verre, at behandlingen som fins mot sykdommen ikke virker.

Jeg tror skreddersydd behandling er framtida. Vi trenger ei alternativ behandling for de barna som har aggressiv kreft, hvor standardbehandling ikke fungerer, sier Lotte Olsen.

Lotte Olsen, portrett.
Lotte Olsen har tatt doktorgrad innen sykdommen nevroblastom, en form for barnekreft. Foto: Trude Haugseth Moe/UiT Norges arktiske universitet.
Hun disputerte nettopp for doktorgraden i medisin ved UiT Norges arktiske universitet. Doktorgradsarbeidet hennes er en studie på nevroblastom, en kreftform som oftest rammer de aller minste barna. Studien er gjort som en del av et større forskningsprosjekt innen pediatrisk forskningsgruppe ved UiT og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Stort spenn i alvorlighetsgrad

Nevroblastom er den mest vanlige kreftformen hos spedbarn, og står for rundt seks til åtte prosent av all barnekreft. Nitti prosent av de som får sykdommen er under fem år.

Noe som er spesielt med denne typen kreft er hvor stort spenn det kan være i alvorlighetsgraden for de som rammes. De minste pasientene – på under ett år – har som regel en veldig god prognose. Bortimot alle barna overlever, og noen opplever til og med at svulstene går tilbake av seg selv, uten behandling.

På den andre siden er den gruppen legene kaller høyrisiko-pasienter, hvor mindre enn halvparten overlever. Pasientene er gjerne over atten måneder gamle, og har visse trekk ved sykdommen som gir dårlig prognose. I disse tilfellene er kreftformen mer aggressiv og cellegift virker dårlig. De har i dag få behandlingsalternativer.

Så selv om nevroblastom bare står for seks til åtte prosent av barnekreft, forårsaker den opp mot 15 prosent av alle kreftrelaterte dødsfall hos barn.

Olsen har i samarbeid med forskningsgruppa, sett på to forskjellige nye måter man forhåpentligvis kan behandle den aggressive versjonen av sykdommen på i framtida.

Ved å hemme ribosomer, hemmer de kreftceller

Den ene metoden er å bruke medisiner som skal hemme dannelsen av ribosomer. Ribosomer er molekyler som trengs for å lage proteiner.
Kreftceller har et spesielt behov for proteiner – siden de vokser så fort.

Man kan tenke på det som at kreftceller trenger mer mat enn vanlige celler. Siden kreftceller vokser og deler seg veldig hurtig har de et økt behov for proteiner, som er byggesteiner for en rekke viktige komponenter i cellene. Derfor vil kreftcellene også være mer sårbar for endringer i proteintilgang enn det vanlige celler er, forklarer Olsen.

– Vi har sett at ved å hemme dannelsen av ribosomer, hemmer vi også veksten til kreftceller, utdyper hun.

Det var bakgrunnen for at hun og kollegene gjorde videre tester med disse medisinene på mus. De fant ut at stoffene også har innvirkning på veksten av etablerte svulster.

Kan skreddersy behandling

Og nå kommer dette med skreddersydd behandling inn. Ribosom-hemming viste seg nemlig å ha særlig innvirkning på de kreftcellene som har flere kopier av et spesielt gen som kalles MYCN. Dette genet er viktig i fosterutvikling, men skal etter fødsel ikke være «slått på».

Hos nevroblastom-pasienter med dårlig prognose, ser man ofte at kreftcellene har flere kopier av MYCN, en såkalt amplifisering, i tillegg til den normale formen for genet p53.
Det viste seg at de svulstene som hadde kombinasjonen av disse to genevariasjonene, responderte best i testene på ribosom-behandlingen, noe som er veldig lovende.

Kan plukke ut pasienter med «riktig» gen-kombinasjon

Men hvordan skal man vite hvem som har kreft med akkurat disse genene?

Dette jobbes det faktisk med mange steder i verden i dag. Flere og flere prosjekter, blant annet i Europa og USA, går ut på å kartlegge genene i svulster. Alle som får visse typer kreft, blir med i disse prosjektene. Forskere tar prøver av svulstene og kartlegger DNAet i dem.

Spesielt nyttig blir altså disse funnene når forskerne kan bruke dataene fra slike undersøkelser for å finne ut hvem som har svulster med hvilke typer mutasjoner og spesielle gener.

– Hvis vi kan plukke ut akkurat de med kombinasjonen av genene p53 og MYCN, så kan vi behandle akkurat dem med ribosom-hemming, forklarer Olsen.

– Det vil jo være en mye mer målrettet behandling enn å behandle alle pasienter med tilbakefall likt, slår hun fast.

Manipulerer molekyler for å manipulere kreftens proteiner

Den andre metoden Olsen har forsket på, handler også om å manipulere proteiner som er viktige for kreftcellene, men på en litt annen måte. Her har forskerne sett på såkalte mikroRNA-molekyler, en gruppe molekyler som regulerer proteinene i kroppen.

Nevroblastom-celler kan være veldig forskjellige: de kan vokse forskjellig, spre seg forskjellig, reagere forskjellig på behandling, og de kan være avhengig av forskjellige proteiner.
Hvert mikroRNA kan regulere flere proteiner, så hvis man manipulerer ett mikroRNA, kan man følgelig manipulere mange proteiner.

– Vi har derfor prøvd å kartlegge visse mikroRNA og hvordan de påvirker kreftceller, både alene og i kombinasjon med andre stoffer. Da så vi at i kreftceller som var avhengig av visse proteiner kunne mikroRNAet gi økt effekt av andre medisiner, sier Olsen.

Hvor viktige er resultatene?

Med den veien ting går, at man sikter seg mot mer skreddersydd behandling, så har dette betydning i forhold til at det er mulige alternativer for de med alvorlig nevroblastom, sier Olsen.

De nye metodene kan forhåpentligvis også gjøre at man ikke trenger så store doser med cellegift, som kjent har mange alvorlige bivirkninger, som fatigue, hørselsskader, hjertesykdom, hormonmangel, og økt risiko for ny kreft senere.
Olsen understreker at de fortsatt er tidlig i forskningsstadiet. Behandlinga har til nå kun blitt testet på celler og mus, ikke mennesker. Så selv om behandlingen skulle vise seg å være så effektiv som Olsen håper, vil det likevel ta år før behandlingen kan tas i bruk.

Avdekker mekanismene

Trond Flægstad
Trond Flægstad er professor i barnesykdommer og barnelege innen kreft ved UiT og UNN. Foto: UiT Norges arktiske universitet.

Trond Flægstad, professor i barnesykdommer, har vært Olsens bi-veileder for doktorgraden og jobber med kreft hos barn som overlege ved barneavdelinga på UNN. – Denne forskninga gjør at vi avdekker mekanismene innen utvikling av kreft, og etter hvert kan utvikle medisiner mot det. Det er en lang prosess, men for å finne nye, effektive behandlinger er det slik man må gjøre det; systematisk og møysomt må man tilegne seg kunnskap for å forstå mekanismene bak kreften, sier Flægstad.

Både UiT, Helse Nord, UNN og Barnekreftforeningen er med på å finansiere forskninga.

Håper på videre forskning

– Jeg håper at andre forskere går videre med dette. Kanskje kan det bli et behandlingsalternativ for de barna som egentlig ikke har et reelt alternativ for å bli frisk, sier Olsen, som etter doktorgraden har fått jobb som lege ved UNN.

Doktorgraden ble en naturlig videreføring av at hun tok forskerlinja på medisinstudiet ved UiT.

– Drømmen er å kunne kombinere legejobben med forskning, avslutter Olsen.

Her finner du Olsens avhandling:

Exploring and Targeting Novel Cancer Networks in Multidrug Resistant Neuroblastoma (dr. avhandling, Lotte Olsen, UiT Norges arktiske universitet, 2020)

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 24.09.20 14:35 Oppdatert: 25.09.20 08:04
Vi anbefaler