– En unik bok om sjøis
Forskerne kommer stadig nærmere å forstå økosystemet i Arktis. Og det haster, på grunn av klimaendringene.
– De ti siste årene har vi innsett hvor viktig produksjonen som skjer i isen er for hele næringskjeden i Arktis. Da jeg i sin tid var postdoc var forskningen på sjøis nysgjerrighetsdrevet og mer tilfeldig enn i dag, mens det nå er helt sentralt å forstå hvordan organismene i sjøisen bidrar til hele økosystemet i Arktis, sier Rolf Gradinger.
Han er professor ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT og er en av fem forfattere av boka Arctic Sea Ice Ecology som nylig kom ut. Gradinger forteller at den skiller seg fra andre bøker som er skrevet om sjøis.
– Denne boka er unik av to grunner. For det første har den et fokus på studenter og utdanning og retter seg mot de som er interessert i sjøis. For det andre handler den spesifikt om biologien i sjøisen og hva som skjer med organismene i isen gjennom et helt år, sier Gradinger.
Holistisk tilnærming
Han forteller at det gjorde det ekstra utfordrende og spennende å skrive; at forfatterne ble «tvunget» til å se alt som skjer i isen gjennom alle årstidene i sammenheng.
– Vanligvis er kapitlene i en bok inndelt etter tema, men i denne boka har vi en holistisk tilnærming, der vi ser på hvordan hele systemet fungerer gjennom året. Det gjør også at boka blir mer lettlest enn hvis kapitlene var tematisk inndelt, sier Gradinger.
Selv om dyrene som lever oppå isen, som seler og fugler, ikke er med i boka, vet forskerne at de er helt avhengig av den primære produksjonen som skjer inni og under isen.
– Vi har verktøy som kan spore disse organismene i næringskjeden. Sjøisalger har helt unike substanser som vi finner igjen i andre dyr, både på havbunnen og i fugler eller seler. Derfor vet vi at disse avhenger av den primære produksjonen, sier Gradinger.
Det store spørsmålet som forskerne stiller seg nå, er hva som vil skje etter hvert som klimaendringene gjør at stadig mer sjøis smelter.
– Hvordan vil det påvirke næringskjedene i Arktis, når vi vet hvor avhengig andre dyr er av organismene i sjøisen? spør Gradinger retorisk.
Les også: – En ære å få komme hit
Ekstreme forhold
Forskerne har de siste årene fått mye ny og viktig kunnskap om Arktis gjennom systematisk innsamling av data i dette området. Selv har Gradinger spesialisert seg på livet i råkene som oppstår når isen presses mot hverandre og brekker. Her er det ifølge Gradinger en helt unik økologi med organismer som ikke lever noe annet sted.
Han mener det tidligere har vært en misoppfatning om at det er helt dødt i den arktiske sjøisen om vinteren.
– Dette stemmer ikke, det er mye aktivitet også om vinteren. Organismene her takler ekstreme forhold og tilpasser seg årstidene. De endrer seg ekstremt fra en årstid til en annen, året rundt, forklarer Gradinger.
En ekspedisjon som har gjort det mulig for forskerne å studere nettopp hva som skjer i isen gjennom et helt år er MOSAiC som startet i Tromsø i september i fjor og som avslutter i Bremerhaven i Tyskland 12. oktober i år. Den tyske isbryteren «Polarstern» har driftet ett år i isen rundt Nordpolen, med hundrevis av forskere fra 20 land om bord.
Les også: Forskere skal tilbringe et helt år fanget i isen
Fra UiT deltok en postdoc, og Gradinger har blant annet sittet i prosjektstyret.
– Som i boka, har denne forskningsekspedisjonen studert hvordan ting endrer seg med årstidene. Fordi man har vært ute et helt år, har forskerne også kunnet se på fysiske og biologiske prosesser i isen samtidig. Ofte er det et problem at man ikke får tid til det på ett tokt, sier Gradinger.
Umøblerte rom
Ifølge ham er det samlet inn så mye materiale fra toktet at det vil kunne forskes på i flere tiår framover. Ekspedisjonen sikrer også et sterkt internasjonalt nettverk og en kontinuitet i arktisk forskning. Noe som er nødvendig, særlig i den tida vi er inne i, mener han.
– Dette er informasjon vi har stor nytte av og bruk for, med tanke på endringene som skjer i Arktis, sier Gradinger.
For fortsatt er det mye forskerne ikke vet. Ifølge Gradinger finnes det tusenvis av arter som man ikke har en komplett beskrivelse av, bare i og rundt sjøisen.
– Vi har kunnskapshull overalt. Du kan sammenligne det med at vi har bygget et godt hus og har mye informasjon om rommene, men de er ikke møblert. Det er mye som mangler i vår kunnskap, og noe er det utfordrende å få tak i, fordi det er vanskelig å jobbe med sjøis. Kanskje det er derfor det er så gøy å drive med denne forskningen, fordi det ikke er lett.
