– En ære å få komme hit
 |
|
Professor Rolf Gradinger begynner ved UiT i januar. Foto: Karine Nigar Aarskog |
– Vi har så mange muligheter innenfor forskning i Arktis. Og vi kan få til veldig mye på tre-fire år, sier Rolf Gradinger.
Han har det siste året jobbet ved Havforskningsinstituttet, der han har ledet instituttets Barentshavprogram. Nå går han inn i forskergruppa til Paul Wassmann, som nylig ble tildelt midler fra regjeringen for å bli verdensledende. Gruppa skal forske på den marginale issonen og hva som skjer med globale klimaendringer.
Lang erfaring
Wassmann har i en årrekke jobbet målrettet for å sette sammen en gruppe forskere med bred kompetanse innenfor arktisk marinøkologi. Med støtten fra regjeringen kan han styrke staben med ytterligere én professorstilling.
– Da vi skrev søknaden, analyserte vi hva vi er gode på og hva vi har vært svake på. Vi fant ut at vi trenger mer kompetanse på isalger og issamfunn for å kunne bli mer balansert og ha et enda mer grunnleggende begrep om det marine, økologiske klima i Arktis, sa Wassmann, da det ble kjent at de hadde vunnet konkurransen om å få støtte.
Dette er et forskningsområde Gradinger har holdt på med siden 1988, da han tok sin mastergrad i biologi ved Universitetet i Kiel.
– I det siste har det vært stor interesse for forskning i Arktis. Det er veldig god timing fra UiT sin side å satse på denne forskningen nå. Vårt hovedfokus er hvorfor sjøis er viktig og hva som skjer når den smelter, sier han.
 |
|
Rolf Gradinger tar isprøver på et forskningstokt i Polhavet. Foto: Christian Morel |
Interessen øker
Han forteller at det var lite interesse rundt de første artiklene han publiserte om sjøisens økologi, da han begynte å forske på emnet. Nå opplever han at folk er interessert i å få vite mer om at noe kan leve i isen.
– Det er lettere å få medieoppslag, og lærere ønsker at vi skal holde workshops om hvordan man kan få den arktiske forskningen inn i utdanningen. I tillegg har prosesser i Barentshavet mye å si for norsk økonomi, sier Gradinger.
Han mener det er forskernes oppgave å forklare endringene som skjer i havet, enten det er arter som flytter på seg eller nye arter som dukker opp.
– Endringene har innflytelse på hele økosystemet og for eksempel på hvor man kan fiske. Dette er forandringer som skjer allerede, og vår jobb er å gi gode råd om hva det betyr for offentligheten, sier Gradinger, som tiltrer stillingen som professor ved UiT i januar.
Er i toppen
Han kjenner til mye av forskningen som de kommende kollegene hans har holdt på med, og har også samarbeidet med noen av dem tidligere på ulike prosjekt.
– Disse forskerne er i toppen allerede, men jeg kan bidra til å løfte nivået enda et hakk, så forskningen blir mer helhetlig og kompleks, sier han.
Professoren har tidligere jobbet ved universitetet i Fairbanks i Alaska, og ved Universitetet i Kiel, Tyskland. Forskningsområdene hans er arktiske marine økosystemer, polare næringskjeder, økosystemer i sjøis og marin biodiversitet. Kompetansen hans vil utfylle den som allerede finnes i gruppa.
– Vi kan utrette masse de neste årene. Det er nesten bare fantasien som setter grenser. Og så må vi finne gode studenter vi kan jobbe med, sier Gradinger.
Han mener det er veldig viktig å samarbeide på tvers av fag og landegrenser for å forstå helheten i Arktis.
– Vi må forstå konteksten artene i Arktis lever i. Vi kan ikke bare samarbeide innenfor landegrenser, men også med kolleger i Europa, USA og Canada. Noen prosesser kan bare bli forstått i et panarktisk perspektiv, sier Gradinger:
Han mener han har mye å bidra med i den sammenhengen, siden han har jobbet i USA og har et godt nettverk der. Hans oppfatning er at forskergruppa han nå blir en del av har en klar visjon om hvor de vil med sin forskning. Og han er glad for å bli en del av gruppa.
– Det er en ære å ha blitt vurdert i en slik prosess. Jeg ser også veldig fram til å begynne å undervise studenter og trene dem i felt, sier Gradinger.
