Ny innsikt om livet i arktiske havområder

Livet i Arktis har en usikker fremtid viser ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten omtaler hele det marine økosystemet og gir viktige anbefalinger om fremtidig overvåkning.

Eriksen, Tonje Engevik
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Tonje Engevik Eriksen
Publisert: 12.05.17 00:00 Oppdatert: 22.09.20 09:32

I går mottok utenriksminister Børge Brende og øvrige ministere fra medlemslandene i Arktisk råd en ny rapport om tilstanden for arktisk marin biodiversitet ("State of the Arctic Marine Biodiversity"). Rapporten viser at livet i arktiske havområder har en usikker fremtid.

Arktiske nasjoner samarbeider

Rapporten er en leveranse fra Arktisk råds internasjonale arbeidsgruppe for biologisk mangfold, CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna).  Norge og blant annet UiT Norges arktiske universitet har deltatt aktivt inn i arbeidet med sin fagekspertise på organismer tilknyttet havis og havbunn. Rapporten omtaler hele økosystemet fra mikroskopiske alger til fisk, sjøfugl og de store pattedyrene, samt ulike grupper av dyr på havbunnen. Tilstandsvurderingene i rapporten er basert på data fra eksisterende overvåking og forskning. I tillegg gir rapporten anbefalinger i forhold til ny fremtidig overvåking.

Noen arter kan forsvinne

Arktis er hjemsted for tusenvis av marine arter, og mange finnes kun der, slik som polartorsk, isbjørn, hvalross og hvithval. Livet i Arktis har tilpasset seg ekstreme forhold gjennom flere tusen år, og opplever total mørke i vintermånedene, ekstrem kulde og islagt hav.  Men nå står livet i Arktis ovenfor en ukjent fremtid.

Rundt isen i Arktis finner man et rikt alge- og dyreliv. Polartorsk bruker isen både for å gjemme seg for predatorer og for å gyte. Isen er et oppvekststed hvor yngel har god tilgang på mat i form av små krepsdyr som lever i og rundt isen. Den regnes som en nøkkelart i det arktiske marine økosystemet. Foto: Shawn Harper, University of Alaska Fairbanks.

Klimaendringer fører til at isen smelter, sjøtemperaturen stiger og havet blir mindre salt i områder hvor tilførsel av ferskvann fra land øker. Det er vanskelig å spå hvilke arter som vil klare å tilpasse seg og hvilke som kan forsvinne. Arter som har begrensede muligheter til å tilpasse seg de nye forholdene, for eksempel de som er avhengig av isen som levested, står i fare for å bli betydelig redusert i antall. Isalger, is amfipoder, polartorsk, isbjørn og ringsel, som har isdekte sjøområder som sine viktigste leveområder, kan få sine utbredelser sterkt endret og redusert.

Sjøisen er et viktig arktisk habitat som støtter et rikt mangfold av arter, og mange av disse organismene vet vi enda lite om.  Over 2000 arter av små alger og dyr tilknyttet havisen er gjerne usynlig for det blotte øyet, men helt nødvendige matressurser for dyr høyere opp i næringskjeden, forteller Haakon Hop, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt og Professor II ved UiT Norges arktiske universitet.

Norge bidrar med sin kunnskap

De nordlige delene av Norskehavet og Barentshavet regnes som en del av de arktiske marine havområdene. For disse områdene har norske forskere bidratt med kunnskap og data fra norsk forskning og overvåking. Professor Bodil Bluhm fra Institutt for arktisk og marin biologi, og Haakon Hop er blant bidragsyterne til rapporten.

Det er viktig å samle informasjon om biodiversitet fra hele næringsnettet, sier Bodil Bluhm. Det er oftest isbjørn, ringsel og ismåke som får fokus når det gjelder is, men alle dyrene trenger mat. Ved UiT Norges arktiske universitet har vi sterk kompetanse på de små algene og krepsdyrene som gjør det mulig for fisk, isbjørn og sel å leve i issonen i Arktis.

Tangloppearten Gammarus wilkitzkii lever i hull og smeltesprekker i havisen. Endringer i havisen kan få store konsekvenser for denne arten og andre dyr høyere opp i næringskjeden. Foto: Shawn Harper, University of Alaska Fairbanks.

Rapporten viser at mengde amfipoder (tanglopper) knyttet til havisen rundt Svalbard har avtatt de siste 30 årene, og det er sannsynlig at samfunn av alger og dyr tilknyttet havisen er endret i Arktis.

– Flerårsis forsvinner og erstattes av ettårsis, noe som vil endre samfunnene av isalger. Dette vil ha påfølgende effekter på økosystemene tilknyttet isen. Ettårsisen ligger kortere og er dekket av mer snø, noe som kan redusere vekstsesongen for isalger. Vi vet ikke hvilke konsekvenser dette kan få for biodiversiteteten, påpeker Haakon Hop.

Les også: Levende is, en utstilling om havis i endring.

Viktig internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid om miljøet i Arktis bidrar positivt til å løse våre felles miljøutfordringer. Gjennom CBMP (The Circumpolar Biodiversity Monitoring Programme) sitt marine arbeid, deles kunnskap og bestandsdata med de andre arktiske nasjonene, og skaper et felles utgangspunkt for forståelse av miljøtilstanden. Arbeidet med rapporten har blitt gjort av internasjonale ekspertgrupper hvor sjøis-biota har blitt ledet av Bodil Bluhm og Haakon Hop, med samarbeidspartnere fra Grønland, Canada, USA og Russland. Også professor Rolf Gradinger ved Institutt for arktisk og marin biologi har bidratt til rapporten.

Rolf Gradinger, Bodil Bluhm og Haakon Hop er tilknyttet prosjektet Arctic SIZE (Seasonal Ice Zone Ecology). Prosjektet retter fokus på den marginale issonen, området hvor klimaendringene har sin aller sterkeste effekt på økosystemene.

Faktaboks:

  • CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna) er Arktisk Råds gruppe for biodiversitet. Den består av nasjonale representanter fra hver av de åtte medlemslandene, i tillegg til representanter for ulike urfolksgrupper. CAFFs oppgave er å bidra til bevaring av arktisk biologisk mangfold, og formidle sitt arbeid og sine funn til politiske beslutningstakere og befolkningen i medlemslandene.
  • CBMP (Circumpolar Biodiversity Monitoring Program - marine) er ett av hovedprogrammene i CAFF og det viktigste overvåkingsprogrammet på biologisk mangfold i Arktis.
  • Det overordnede målet for CBMP-marine er å sammenstille regionale arktiske biologiske overvåkingsdata. Norge deltar inn i overvåkingsgruppen med eksperter på sitt felt (fra NP (isbiota, plankton, sjøfugl og sjøpattedyr), Havforskningsinstituttet (bunndyr og fisk), Norsk institutt for naturforskning (sjøfugl) og UiT Norges arktiske universitet (isbiota).
Eriksen, Tonje Engevik
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Tonje Engevik Eriksen
Publisert: 12.05.17 00:00 Oppdatert: 22.09.20 09:32
Vi anbefaler