Flyktningebarn har høyt stressnivå på grunn av korona

Frykten for covid-19 har gitt en alarmerende økning i stressnivået blant flyktningebarn i Midtøsten. Det viser en ny undersøkelse som Flyktninghjelpen har gjennomført i samarbeid med UiT-professor Jon-Håkon Schultz.

Covid-19 har økt belastningen på noen av de mest sårbare – barn som er på flukt.
Covid-19 har økt belastningen på noen av de mest sårbare – barn som er på flukt. Foto: Samfoto/NTB
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 02.09.20 09:05 Oppdatert: 21.12.20 18:59
Helse og velferd Pedagogikk

– Forskning viser at barn som tidligere har opplevd traumatiske hendelser er mer sårbare for nytt stress. Den nye covid-situasjonen kan ligne de tidligere traumatiske opplevelsene, sier professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT, Jon-Håkon Schultz til nettstedet til Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen publiserte nylig undersøkelsen, som er gjort blant barn i Midtøsten.

Noen av resultatene:

  • 88 prosent av barna som er på flukt føler seg stresset på grunn av covid-19.
  • I hele regionen er 45 prosent av barna mer stresset nå enn før pandemien brøt ut.
  • 75 prosent av barna er redde for å få sykdommen.
  • Hvis stressnivåene ikke blir redusert, risikerer barna å få langvarige helseskader.

– Det er følelsen av trussel mot livet, mulige alvorlige helseproblemer og død og ødeleggelse. Disse følelsene ligner på de som de opplevde under bombing, under flukten, i krigstidene. Det er ikke nødvendigvis covid i seg selv – det er hva covid bringer opp i dem. Det er en dårlig situasjon som blir enda verre, utdyper Schultz.

Har utviklet skoleprogram

Schultz har samarbeidet med Flyktninghjelpen siden 2011, og han har blant annet utviklet et program som er implementert i flere land i Midtøsten. «Better learning program» (BLP) har i flere år hjulpet lærere å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig, og de samme elevene til å mestre skolen – til tross for problemene.

Jon-Håkon Schultz er professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT.
Jon-Håkon Schultz er professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT. Foto: privat

– Siden begynnelsen i Palestina har Better Learning-programmet bidratt til å forbedre barns velvære i de mest konfliktrammede samfunnene. Gjennom vårt samarbeid med forskningspartnere har vi vært i stand til kontinuerlig å øke kvaliteten og relevansen av programmet, noe som har ført til at barn har en bedre følelse av velvære og bedre forutsetninger for å lære i klasserommet, sier Camilla Lodi som er rådgiver innenfor psykososiale spørsmål i Flyktninghjelpens arbeid i Midtøsten.

Les også: Blir alt egentlig bra?

Nå mener Schultz det er viktig å få barna tilbake til skolen.

– En veldig effektiv måte å hjelpe barn med å overvinne de negative effektene av stress er å få dem tilbake til skolen. Skolemiljøet i seg selv er fullt av beskyttende faktorer. I tillegg må vi spesifikt hjelpe de studentene som har hatt nedsatt læringsfunksjon. De trenger ekstra pedagogisk støtte, sier Schultz.

Se videoen Stressed her (produsert av Flyktninghjelpen):

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 02.09.20 09:05 Oppdatert: 21.12.20 18:59
Helse og velferd Pedagogikk
Vi anbefaler