Nordområdene på dagsorden


Hva har skjedd i nordområdene siden 2005? Og hvordan bør norsk politikk i nord være fremover? Det svarer en rekke samfunnsforskere ved UiT på i en kronikkserie i Nordlys, i forbindelse med den kommende nordområdemeldingen.

En ny nordområdemelding er på trappene og skal være klar høsten 2020. Den omtaler blant annet politiske forhold rundt Svalbard. Her er UiTs forskningsfartøy
En ny nordområdemelding er på trappene og skal være klar høsten 2020. Den omtaler blant annet politiske forhold rundt Svalbard. Her er UiTs forskningsfartøy "Helmer Hanssen" i Magdalenefjorden på Svalbard sommeren 2016. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– UiT har høy kompetanse og stor kapasitet rundt globale, internasjonale og geopolitiske forhold. Dette er noe av det vi ønsker å få synliggjort i forbindelse med den nye stortingsmeldingen, sier viserektor ved UiT, Sveinung Eikeland.

Viserektor Sveinung Eikeland på Outreach-toktet til UiT i 2015.
Viserektor Sveinung Eikeland på Outreach-toktet til UiT i 2015. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

I vinter tok derfor han og professor i statsvitenskap, Hans-Kristian Hernes, initiativ til en kronikkserie i Nordlys. Kronikkene publiseres fortløpende i løpet av sommeren og høsten. 

– Forskerne skriver om hvordan nordområdene har utviklet seg etter århundreskiftet og hva det kan bety for politikken i nord i dag. Bidragene reflekterer også at samfunnsforskningen ved UiT blir mer og mer internasjonalisert, og vi er veldig glade for at vi har med forskere med både norsk og utenlandsk bakgrunn i kronikkserien, sier Eikeland.

Storpolitikk

Han sier at oppbyggingen av serien tar som utgangspunkt at nordområdepolitikk ikke primært handler om distriktspolitikk, men enda mer om internasjonale, storpolitiske dimensjoner og hvordan norsk politikk i nord håndterer de store endringene i verden. Blant annet er det med tre artikler med Asia-perspektiv i kronikkserien.

– Vi ser endringer i posisjonen til Russland og Kina og i sikkerhetsaspektet i dag i forhold til hvordan det var i 2005. Det blir interessant å se hvilke føringer dette vil gi for nordområdepolitikken i 2021, sier Eikeland.

Audun Halvorsen er statssekretær i Utenriksdepartementet.
Audun Halvorsen er statssekretær i Utenriksdepartementet. 

Kronikkene legges også merke til av sentrale myndigheter i Oslo. Statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet sier at den kommende nordområdemeldingen vil ta for seg alle fagområdene som er omtalt i UiTs kronikkserie.

– Forskernes analyser er nyttige innspill som vi vil ta med oss i den videre skriveprosessen. UiT har gjennom sin serie med gode og substansielle kronikker løftet frem flere tema som er aktuelle for utviklingen i nord og utvilsomt relevante for den kommende nordområdemeldingen, sier Halvorsen.

Statssekretæren deltok også i et webinar om nordområdene som UiT arrangerte i juni.

Eksperter på Nord-Norge

Han fremhever at kunnskap har stått sentralt i norsk nordområdepolitikk gjennom tidene, slik tenkningen også var da universitetet ble etablert i 1968.

– Regjeringen investerer årlig betydelig i forskning og kompetanseutvikling i Nord-Norge. Det er strategisk viktig for Norge å ha solide fagmiljøer plassert i nord som kan levere kunnskapsbaserte fremstillinger om Arktis. Dette er ikke minst verdifullt i en tid der vi opplever økt interesse for regionen og der det eksisterer mange feiloppfatninger om forholdene i Arktis, sier Halvorsen.

Eikeland mener det er veldig viktig at perspektivene som kommer opp i offentligheten ikke bare er forankret i forskningsmiljøer i Oslo, men også i miljøer som arbeider i den regionen som politikken skal gjelde.

– UiT er en institusjon som kan og skal kunne Nord-Norge i detalj, men vi skal også kunne tolke de globale omgivelsene til utviklingen i nord. Derfor ønsker vi, gjennom å formidle vår forskning, å delta i utformingen av den nye stortingsmeldingen om norsk nordområdepolitikk, sier Eikeland.

På Twitter   #norgesarktiske