Nordområdene på dagsorden
Hva har skjedd i nordområdene siden 2005? Og hvordan bør norsk politikk i nord være fremover? Det svarer en rekke samfunnsforskere ved UiT på i en kronikkserie i Nordlys, i forbindelse med den kommende nordområdemeldingen.
– UiT har høy kompetanse og stor kapasitet rundt globale, internasjonale og geopolitiske forhold. Dette er noe av det vi ønsker å få synliggjort i forbindelse med den nye stortingsmeldingen, sier viserektor ved UiT, Sveinung Eikeland.
I vinter tok derfor han og professor i statsvitenskap, Hans-Kristian Hernes, initiativ til en kronikkserie i Nordlys. Kronikkene publiseres fortløpende i løpet av sommeren og høsten.
– Forskerne skriver om hvordan nordområdene har utviklet seg etter århundreskiftet og hva det kan bety for politikken i nord i dag. Bidragene reflekterer også at samfunnsforskningen ved UiT blir mer og mer internasjonalisert, og vi er veldig glade for at vi har med forskere med både norsk og utenlandsk bakgrunn i kronikkserien, sier Eikeland.
Storpolitikk
Han sier at oppbyggingen av serien tar som utgangspunkt at nordområdepolitikk ikke primært handler om distriktspolitikk, men enda mer om internasjonale, storpolitiske dimensjoner og hvordan norsk politikk i nord håndterer de store endringene i verden. Blant annet er det med tre artikler med Asia-perspektiv i kronikkserien.
– Vi ser endringer i posisjonen til Russland og Kina og i sikkerhetsaspektet i dag i forhold til hvordan det var i 2005. Det blir interessant å se hvilke føringer dette vil gi for nordområdepolitikken i 2021, sier Eikeland.
Kronikkene legges også merke til av sentrale myndigheter i Oslo. Statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet sier at den kommende nordområdemeldingen vil ta for seg alle fagområdene som er omtalt i UiTs kronikkserie.
– Forskernes analyser er nyttige innspill som vi vil ta med oss i den videre skriveprosessen. UiT har gjennom sin serie med gode og substansielle kronikker løftet frem flere tema som er aktuelle for utviklingen i nord og utvilsomt relevante for den kommende nordområdemeldingen, sier Halvorsen.
Statssekretæren deltok også i et webinar om nordområdene som UiT arrangerte i juni.
Eksperter på Nord-Norge
Han fremhever at kunnskap har stått sentralt i norsk nordområdepolitikk gjennom tidene, slik tenkningen også var da universitetet ble etablert i 1968.
– Regjeringen investerer årlig betydelig i forskning og kompetanseutvikling i Nord-Norge. Det er strategisk viktig for Norge å ha solide fagmiljøer plassert i nord som kan levere kunnskapsbaserte fremstillinger om Arktis. Dette er ikke minst verdifullt i en tid der vi opplever økt interesse for regionen og der det eksisterer mange feiloppfatninger om forholdene i Arktis, sier Halvorsen.
Eikeland mener det er veldig viktig at perspektivene som kommer opp i offentligheten ikke bare er forankret i forskningsmiljøer i Oslo, men også i miljøer som arbeider i den regionen som politikken skal gjelde.
– UiT er en institusjon som kan og skal kunne Nord-Norge i detalj, men vi skal også kunne tolke de globale omgivelsene til utviklingen i nord. Derfor ønsker vi, gjennom å formidle vår forskning, å delta i utformingen av den nye stortingsmeldingen om norsk nordområdepolitikk, sier Eikeland.
