Nordområdepolitikken i en brytningstid
Nordområdepolitikken i en brytningstid – nr. 31
Forskere ved UiT har siden i vår formidlet kunnskap om nordområdepolitikken til bred offentlighet. Offentligheten i Nord-Norge er viktig i hele landet. Reaksjonene på kronikkene bekrefter at UiT så vel som Nordnorsk debatt er sentrale formere av denne offentligheten.
Havnasjonen Norge: En pådriver eller en sinke for den moderne havretten?
Med Jens Evensen i spissen, utmerket Norge seg som et foregangsland i utviklingen av havretten på 70-tallet. Men den tradisjonelle havretten slik vi kjenner den, med ulike maritime soner og fordeling av ressurser i ulike sektorer, er ikke bærekraftig.
Norsk fiskeripolitikk på hvilke premisser?
I en artikkel fra 1965 påpekte Knut Dahl Jacobsen, som var den første professoren i statsvitenskap i Norge, at mens fiskeripolitikken er innvevd i utenrikspolitikken, industri- og handelspolitikken, samt valutapolitikken, er landbrukspolitikken et mer internt sektoranliggende. Derved, hevdet han, blir fiskeripolitikken en arena for andre næringers interesser.
Nordområdepolitikkens regionnivå
For femten år sidan gav Utanriksdepartementet (UD) fylkeskommunane i nord ein såkalla «framskoten» posisjon i nordområdepolitikken. Denne er det vanskeleg å sjå no. Truleg fordi UD ser at den geopolitiske situasjonen i nord er blitt krevjande.
Nyskaping i nord gjennom gründerprogrammer
Gründerprogrammer, forankret i nord, kan bidra til å gjøre nordområdene nyskapende. Slike program kan bygge opp kompetanse hos gründere i nord og kan også skape nye arbeidsplasser. Å starte egen bedrift er utfordrende generelt i Norge.
Det unike arktiske entreprenørskapet
Entreprenørskap er en sterk drivkraft til innovasjon og utvikling i nord. Å starte og utvikle nye bedrifter dreier seg trolig mye om det samme i nord som i andre regioner.
Kampen om plass i kystsonen
For det globale samfunn fortoner overskriften seg lett surrealistisk: i et land med bare 5,1 millioner mennesker med mer enn 2500 km kystlinje (101 000 km hvis alle fjorder og øyer regnes med) skulle ikke mangel på plass hemme næringsutvikling.
Kultur som utenrikspolitisk kapital
Kulturlivet i nord spiller, som grenseoverskridende aktør, en rolle i forholdet mellom Norge og Russland. Dette blir tydeligere jo lenger øst man kommer. Lengst øst, i Kirkenes, har kultur og utenrikspolitikk smeltet sammen på en fascinerende måte.
Er vi nok folk i nord til å ta en sterkere rolle?
Utenriksdepartementet har styrt nordområdepolitikken. Staten har likevel vektlagt at satsingen skulle ha en sterk forankring i samfunnene i nord, og at kommuner og fylkeskommuner skulle ha en framskutt rolle. I forkant av den nye Nordområdemeldingen kommer det krav fra nord om en sterkere innflytelse.
Norsk nordområdepolitikk møter EUs arktiske politikk
Tre år etter proklameringen av den norske nordområdepolitikken kom EUs første arktiske program. «The European Union and the Arctic Region» fra 2008 slo fast at EU er nært knyttet til den arktiske region, at EU hadde et behov for å styrke sin posisjon og tilstedeværelse i nordområdene, og at EU må ha som mål å bli en «real Arctic player».
FeFo i nordområdepolitikken
Finnmarkseiendommen/Finnmárkuopmodat (FeFo) ble etablert samtidig som nordområdepolitikken skjøt fart i 2006. Den ble etablert i en periode med stor næringsoptimisme i nord knyttet til mulighetene for utvinning av olje, gass, kraft og mineraler.
Kan nordområde- og urfolkspolitikken forenes?
Der nordområdepolitikken er drevet fram av nye muligheter for økonomisk vekst, er urfolkspolitikken drevet fram av mobilisering for kulturell anerkjennelse og kulturelt vern.
Samspill mellom urfolks- og nordområdepolitikken
En av styringsutfordringene i nord er ulike inngrep som ofte kommer i konflikt med samisk tradisjonell bruk og utnyttelse av naturressurser.
Ny nordområdepolitikk og samisk kultur, næringer og naturressurser
Statssekretær Audun Halvorsen (H) peker i en kronikk i Nordlys i sommer på at Norges sterke forskningsmiljøer har en strategisk rolle i utformingen av en ny melding om nordområdepolitikken. Det må også innbefatte kunnskap om samisk kultur, reindrift, kystfiske og retten til land og naturressurser.
Nordområdepolitikkens beslutningsarenaer – mind the gap!
Nordområdespørsmål er del av et globalt politikkområde som er regulert av internasjonal rettsoppbygging og internasjonale avtaler som binder og gir føringer i lokale prioriteringer.
Nordområdenes internasjonale mangfold
Nordområdene har alltid vært etnisk mangfoldig. Det nye er at befolkninga i nord består av flere fra mer fremmede steder med mer blanda erfaringer. Stort mangfold er den nye normalen, også nå mens reisevirksomheten er begrensa.
Tillit og «folk-til-folk»-samarbeidets plass
I februar i år kom den norske etterretningstjeneste med sin vurdering av trusselbildet Norge står overfor. Vår nabo Russland utpekes som en av de største truslene for Norge og våre interesser.
Utdanningssamarbeid – fredssone eller arena for storpolitikk?
Arktisk råd pekte da det ble etablert i 1996 på høyere utdanning som et område som lå til rette for samarbeid mellom medlemslandene. Rådet så utdanningssamarbeid mellom universiteter og høgskoler fra forskjellige land som en måte å skape en felles plattform for å ta tak i de samfunnsutfordringene som Arktis sto overfor.
Asiatene kom – men skjønner vi hvorfor?
I 1950 var 25 millioner mennesker det vi kan kalle globale turister. I 2019 var tallet av slike reisende økt til 1,3 milliarder. Det er en enorm vekst som har gjort globalt reiseliv til den største næringssektoren i verden.
Nordområdepolitikken må bygges på kunnskap
Global oppvarming, økt internasjonal interesse for Arktis og et forverret sikkerhetspolitisk bilde krever en balansert utenrikspolitikk i nord. Nordområdene har med nesten halvparten av Norges landareal og mesteparten av våre havområder stor strategisk og økonomisk betydning for hele landet.
Informasjon og sikkerhet i arktiske farvann
Regjeringens nye nordområdemelding, som blir lagt fram til høsten, kommer like før FN går inn i sitt «havforskningstiår» (2021–2030). Selv om nordområdene handler om mer enn hav, er forvaltningen av de store havområdene nord for polarsirkelen et sentralt element.
Arktiske konferanser – maktsentra i nordområdepolitikken
Konferanser i og om Arktis har eksplodert i både antall og størrelse siden 2005. To av de største er Arctic Frontiers – arrangert i Tromsø siden 2007 – og Arctic Circle Assembly – arrangert i Reykjavik siden 2013.
Sikkerhet i nord er Norges sikkerhet
Nord-Norge består av en tredjedel av Norges fastlandsareal og dekker 80 prosent av landets havområder. De siste 60 årene har utviklingen og verdiskapningen i Nord-Norge vokst sterkere enn resten av landet, og har hatt stor betydning for den norske økonomien.
Nordområdene – en saga blott?
Regjeringen vil til høsten legge fram en ny nordområdemelding. Hovedpunktene er allerede gjort kjent, og spørsmålet som kan reises, er om dette er noe mer enn en rituell avrapportering. Gir det fortsatt mening å snakke om en nordområdepolitikk?
Kinas ekspanderende arktiske horisont
Selv om Folkerepublikken Kina de to siste ti-årene har drevet en ekspansiv utenrikspolitikk og engasjert seg i fler-regionale diplomati, er det først nylig at Beijing har gjort Arktis til et prioritert område.
Fiskeriforvaltning når isen smelter
I løpet av et par tiår har havisen i Barentshavet minket dramatisk. I mars måned for førti år siden dekket isen rundt en million km2. I mars 2015 dekket den halvparten av dette – et areal nesten like stort som Nordsjøen var blitt åpent.
Hvis ikke petroleum – hva da?
Årene etter 2005 har vist at å gjøre olje og gass til en bærebjelke i norsk nordområdepolitikk skapte et unødvendig svakt fundament for å bygge den nye satsingen i nord.
Reiseliv, epidemier og nordområdepolitikken
Den store veksten i reiseliv nord er en ønsket utvikling og er et resultat av vekslende regjeringers nordområdepolitikk. Stoltenberg 2-regjeringens erklæring fra 2005 nevner turisme som en del av nordområdepolitikken.
Russlands baser i Arktis
Den 20. april 2020 øvde russiske soldater på å hoppe med fallskjerm fra 10 000 meters høyde ved øya Alexandraland i Franz Josef Land-arkipelet. Øvelsen var dedikert 75-årsjubileet for seiersdagen og 90-årsjubileet til de russiske luftlandestyrker.
Arktisk orden i verdensordenen
Arktis har i århundreder afspejlet det internationale politiske, økonomiske, sikkerhedspolitiske, teknologiske system. Arktis i dag afspejler dagens verdensorden, og fremtidens Arktis vil afspejle udviklingen i verdensorden.
Stormaktskonfliktane i nord – det historiske perspektivet
Uttrykket «nordområda» vart først brukt av utanriksminister Knut Frydenlund på 1970-talet, i ein samanheng der den kalde krigen hadde gått inn i ein avspenningsperiode og det handla om å byggja ut samarbeidsrelasjonar i nord.
Nordområdepolitikken i en brytningstid
Man kan si at nordområdepolitikken ble manet fram på en vekkelse på Universitetet i Tromsø i 2005. Talen traff i nord.