– Kunnskap er nøkkelen for samfunnsutvikling


Kunnskapsinstitusjonene spiller en stor rolle, både for den demografiske utviklingen og som motorer for verdiskaping. Det mener statssekretær Audun Halvorsen som denne uka deltok på et webinar ved UiT om den nye nordområdemeldingen.

Audun Halvorsen er statssekretær i Utenriksdepartementet og deltok denne uka på et webinar ved UiT i forbindelse med arbeidet med en ny nordområdemelding..
Audun Halvorsen er statssekretær i Utenriksdepartementet og deltok denne uka på et webinar ved UiT i forbindelse med arbeidet med en ny nordområdemelding. Foto: UiT

Blir vi mer sårbare? Øker sikkerhetsutfordringene? Hvordan sikre en bærekraftig utvikling av natur og samfunn?

Det var spørsmålene som ble stilt i forkant av webinaret, som ble arrangert av rektoratet ved UiT i forbindelse med at regjeringen legger fram en ny nordområdemelding til høsten.

Webinaret hadde fokus på hvordan UiT kan bidra til en kunnskapsbasert utvikling i Arktis. En rekke forskere ved UiT presenterte smakebiter fra sin forskning, etterfulgt av en paneldiskusjon med statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet (UD).

Se opptak av webinaret her (saken fortsetter under videoen):

– Dette viser både bredden og relevansen i det arbeidet som gjøres ved UiT Norges arktiske universitet, og det er positivt å se at universitetet bidrar til en kunnskapsstyrt debatt, sier Halvorsen.

Stort engasjement

Temaer som ble tatt opp

  • Forskningsprosjekt som brobygger (professor Marit Reigstad)
  • Hvordan kan jussen bidra til en rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling av havet? (professor Ingvild Jakobsen)
  • Havforvaltning (professor Alf Håkon Hoel)
  • Sikkerhetspolitikk før og nå (professor Stian Bones)
  • Sikkerhetspolitikk og totalforsvar (professor Gunhild Hoogensen Gjørv)
  • Folkehelse i nord (professor Sameline Grimsgaard)
  • Kunnskap og ansvar i relasjonene stat-urfolk-industri (professor Else Grete Broderstad)
  • Vippepunkter i Arktis (professor Martin Rypdal)
  • Demografiutviklingen i nord (førsteamanuensis Jonas Stein)
  • Overgangen til et grønt skifte (førsteamanuensis Berit Kristoffersen)
  • Hva er nord? (Art Vapo – True North)
Moderator: politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim

Han setter pris på det store engasjementet som er rundt arbeidet med den første nordområdemeldingen på ni år, som skal legges fram rett over sommeren.

– Det er selvfølgelig alltid veldig nyttig for oss å snakke med fagmiljøene her i nord, og vi er veldig glade for den muligheten som dette webinaret gir, sier Halvorsen, som deltok sammen med resten av nordområdeteamet i UD.

Han legger til at det er i Norges interesse, som ansvarlig polarnasjon, at landets utdannings- og forskningsinstitusjoner er ledende på kunnskap i viktige spørsmål som omhandler nordområdene og Arktis. I tillegg fremhever han at kunnskapsinstitusjonene spiller en stor rolle, både for den demografiske utviklingen og som motorer for verdiskaping.

– Navet som må bygges rundt kunnskapsinstitusjonene blir noe av nøkkelen for framtidig samfunnsutvikling i nord, sier Halvorsen.

Relevante problemstillinger

Både UiT-rektor Anne Husebekk og forskerne ved UiT pekte på en rekke problemstillinger under webinaret. Disse spente fra hav, klima og det grønne skiftet til juss, urfolk, sikkerhetspolitikk, helse og befolkningsutvikling.

– Alle temaene vi har vært innom er viktige ikke bare for arbeidet med nordområdemeldingen, men også for framtida i nord. Det er betryggende at vi har den typen ekspertise som kontinuerlig jobber med disse spørsmålene, sier Halvorsen, som legger til at det også blir mer og mer tydelig hvor tett de ulike feltene henger sammen.

– Nordområdepolitikken skal jo omfavne både det store internasjonale bildet i Arktis og forholdet til våre naboland, Barents-samarbeidet, samarbeidet på nordkalotten og utviklingen i Nord-Norge, sier Halvorsen.

Et tverrfaglig senter

UiT-rektor Anne Husebekk mener det krever innsats på tvers av både vitenskap og samfunn å nå målene om bærekraftig utvikling i Arktis.

– Her ønsker UiT å søke samarbeid og tilføre kapasiteten og viljen som er nødvendig for å stimulere til innovasjon i et pan-Arktisk perspektiv, sier Husebekk.

Et initiativ for å lykkes med dette er etableringen av Arctic Resilience Accelerator (ARA) i samarbeid med Ecole polytechnique fédérale de Lausanne i Sveits og Harvard Kennedy School i USA.

UiT-rektor Anne Husebekk deltok også på webinaret og presenterte planene for et nytt tverrfaglig senter.
UiT-rektor Anne Husebekk deltok også på webinaret og presenterte planene for et nytt tverrfaglig senter. Foto: UiT

– ARA skal samle partnerne, kunnskapen og ressursene som trengs for å håndtere utfordringene og utnytte mulighetene som kommer med endringer. Målet er å styrke evnen til å tilpasse seg endringsprosessene og stimulere til fornyelse og innovasjon, sier Husebekk.

Sterke fagmiljøer

Halvorsen mener det er strategisk viktig å ha sterke fagmiljøer som har kompetanse om nord, i nord.

– Vi har etter min oppfatning lyktes godt med dette i Norge, fordi det har vært ført en bevisst politikk gjennom mange tiår. Vi ser at UiT er en viktig kunnskapsleverandør for landsdelen, for Norge, og også for verden for øvrig, og fortsetter å være et populært studiested hvor vi ser blant annet høye søkertall for neste studieår, og det er gledelig, sier han.

– Innenrikspolitikk og økonomi er viktig

Arctic Recilience Accelerator

Skal bli en plattform der arktiske samfunn lærer av hverandre på tvers, der nye prosjekter knyttes til investorer for å øke innovasjonen i Arktis, og der kunnskap deles og vellykkete prosjekter skaleres opp.

Arbeidet organiseres rundt tre mål:

  • Bærekraftige mat- og vannsystemer
  • Effektive fornybare energisystemer
  • Forbedret helse og velvære

Det skal knyttes flere stipendiatstillinger til satsingen.

Ifølge Halvorsen er et viktig mål med den kommende nordområdemeldingen at den også bidrar til nærings- og samfunnsutvikling i Nord-Norge.

– Dette er viktig ut ifra et nasjonalt perspektiv. Det er tross alt snakk om en tredjedel av Norges fastlandsareal og våre største havområder, samt en stor andel av vår befolkning; forhold som skiller Norge fra en del av våre arktiske naboer. Samtidig må norske interesser i Arktis også hevdes gjennom et sterkt, levedyktig og framtidsrettet Nord-Norge, og derfor kommer vi til å legge mer vekt enn tidligere på den innenrikspolitiske og økonomiske dimensjonen av nordområdepolitikken, sier statssekretæren.

– I det bildet er solide kunnskapsinstitusjoner og gode fagmiljøer en helt sentral forutsetning for Nord-Norge som en attraktiv landsdel der folk ønsker å bo. Skal Norge være en relevant aktør i Arktis og nordområdene, må vi starte med levedyktige, bærekraftige og attraktive samfunn i Nord-Norge, legger han til.

Det er ifølge Halvorsen et overordnet mål med den kommende stortingsmeldingen å sikre oppdatert, god situasjonsforståelse og mest mulig samsvar mellom hvordan befolkningen og aktører i Nord-Norge og regjeringen oppfatter sentrale utfordringer og muligheter i nord. I dette arbeidet er det blant annet opprettet dialog med Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet om en nordområdeprofil for forskningen som de er med på å finansiere.

Les også: Forskning og innovasjon i og for nord

 

På Twitter   #norgesarktiske