Valgt eller ansatt rektor: Regner med stort engasjement på debattmøte


– Jeg tror både ansatte og studenter er opptatt av hvordan universitetet ledes og hvilken styreform som best kan bidra til at UiT utvikles videre, sier universitetsdirektør Jørgen Fossland.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland. Foto: Randi Solhaug

Neste sommer går åremålet til nåværende rektor Anne Husebekk ut, og spørsmålet om hvilken ledelsesmodell UiT skal ha fra og med neste høst er på nytt aktualisert av universitetsstyret.

Torsdag 14. mai klokken 14 arrangeres derfor et debattmøte om rektor ved UiT bør velges eller ansettes. I dag velges rektoren ved UiT, men 17. juni skal universitetsstyret vedta ledelsesmodell for de neste fire årene. Det kan innebære at dagens ordning fortsetter, eller at UiT får en ny ordning med ansatt rektor.

Enten valgprosess eller stillingsutlysning til høsten

Valgt rektor

– Rektor er styrets leder og øverste faglige leder

– Rektor velges for fire år av ansatte og studenter

– Universitetsdirektøren leder UiTs administrative virksomhet

Forskjellen mellom valgt og ansatt rektor er i hovedsak to ting, forteller universitetsdirektør Jørgen Fossland:

– Valgt rektor er leder for den faglige virksomheten og samtidig styreleder. Tilsatt rektor er enhetlig leder for den faglige og den administrative virksomheten, og sekretær for styret. Ved tilsatt rektor ledes styret av en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet.

– Hvis styret velger å ansette rektor – hvilke endringer vil det medføre?

Ansatt rektor

– Rektor er øverste faglige og administrative leder

– Rektor ansettes på åremål for fire år

– Ekstern styreleder oppnevnes av Kunnskapsdepartementet

– Det medfører naturligvis at det ikke blir avholdt valg, men at vi til høsten skal lyse ut en stilling med de kvalifikasjonskravene styret mener er viktige og relevante. I og med at ny rektor også vil være leder for administrasjonen vil stillingen som universitetsdirektør opphøre. I den forbindelse må det avklares hvordan administrasjonen under rektor skal ledes, sier Fossland.

– Og hvis styret velger å beholde dagens ordning – hvilke konsekvenser vi i så fall det ha?

– Da skal vi til høsten starte en valgprosess. Styret må i den sammenheng bestemme hvilke andre stillinger i rektoratet som eventuelt skal velges sammen med rektor. Ellers skjer det ingen endringer i ledelsen av institusjonen, eller i forholdet mellom ledelsen og styret. 

Fire år siden forrige avstemming

Spørsmålet om valgt eller ansatt rektor er ikke nytt ved UiT. Senest i 2016 var saken oppe i universitetsstyret. Bakgrunnen den gang var en lovendring i universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft samme år. Den nye loven angir to hovedmodeller å rekruttere rektor på; enten ansettelse eller valg.

Saken var på en høringsrunde før avstemming, og en spørreundersøkelse blant de ansatte viste et solid flertall for valgt rektor. I styremøtet i september 2016 stemte 12 av universitetsstyremedlemmene for modellen med valgt rektor mens fem stemte for tilsatt rektor.

– Hvorfor må denne problemstillingen opp igjen nå? 

– Fordi åremålsperioden til sittende rektor går ut i 2021, og fordi styret har ønsket å realitetsbehandle spørsmålet, påpeker Jørgen Fossland.

– Er det noen grunn til å tro at det nåværende universitetsstyret vil noe annet enn det ansatte og studenter ville for fire år siden?

– Det skal jeg ikke spekulere i, men styret er i alle fall ikke på noen måte bundet av det som ble vedtatt av det forrige styret, så utfallet er på den måten helt åpent.

– Må vi regne med en ny avstemming hvert fjerde år i dette spørsmålet?

– Det er det styret selv som må avgjøre. Denne gang var de ikke i tvil.

Universitetsstyret ved UiT stemmer i juni over om universitetet skal ha valgt eller ansatt rektor. Her fra et møte i 2018. Foto: Randi Solhaug

Kritikk for tidsperspektivet

Det er universitets- og høgskoleloven som slår fast at det er styret selv som bestemmer hvilken ledelsesordning institusjonen skal ha. Styret ved UiT ønsker samtidig at ansatte og studenter skal få muligheter til å uttale seg, understreker Fossland:

– Vi har invitert til en bred høring der enhetene, tjenestemannsorganisasjonene og studentparlamentet er høringsinstanser. I tillegg avholder vi det åpne, digitale debattmøtet på torsdag. Jeg regner også med at det vil bli offentlig debatt om saken utover dette. 

– Det er kommet kritikk fra fagforeningene om at dette skjer for fort – hvorfor må styret ta denne beslutningen allerede i juni?

– Det er for å få tid til å gjennomføre et valg eller en tilsettingsprosess til høsten, og for at vi skal være sikker på at ny rektor kan begynne i jobben når Anne Husebekk fratrer 31. juli 2021.

Fagforeningene ved UiT gjennomførte i begynnelsen av mai en spørreundersøkelse blant 3500 medlemmer. Det kom inn 844 svar og undersøkelsen viser at 80 prosent av disse ønsker fortsatt valgt rektor.

Regner med stort engasjement 

Universitetsdirektør Jørgen Fossland tror både ansatte og studenter er opptatt av hvordan universitetet ledes og hvilken styreform som best kan bidra til at UiT utvikles videre. Derfor regner han med at vi vil se et stort engasjement på debattmøtet torsdag.

– Hva mener du selv vil være den beste løsningen av valgt eller ansatt rektor?

 – Min jobb i denne saken er å oppfylle styrets ønske om en prosess med bred medvirkning. Det betyr samtidig at jeg ikke skal gi noen anbefaling før vi har fått inn høringssvarene og vurdert alle innspillene. Det skjer først i juni, avslutter universitetsdirektøren.

Det er også opprettet en nettside i forbindelse med denne prosessen. Siden vil bli fortløpende oppdatert med relevant informasjon. 

På Twitter   #norgesarktiske