Overraskende hai-funn fra DNA i korallrev
En ny internasjonal studie med forskere fra UiT Norges arktiske universitet som ble publisert i dag, i det prestisjetunge tidsskriftet Science Advances, har gjort unike hai-funn. Flere haiarter som ikke har vært funnet med tradisjonelle overvåkningsmetoder i årevis, kan påvises med en revolusjonerende teknologi som analyserer DNA spor direkte i sjøvannet. DNA sporene stammer fra for eksempel, hudceller, ekskrementer og blod som etterlates fra sjeldne arter og kaldes miljøDNA.
Teamet vårt fant 13 haiarter i farvannene utenfor Ny-Caledonia, med bare 22 vannprøver. En jobb som kan gjøres av en person på bare en dag! Sammenlign det med at vi kun har observert ni haiarter på 3000 vitenskapelige dykk og 400 videoopptak med lokkemat, forteller forsker ved Norges fiskerihøgskole Owen S. Wangensteen.
Med en metode kalt metabarkoding, som kartlegger alle DNA kopier i havvannet samtidig, klarte forskerteamet å påvise et større antall haiarter.
- Vi kunne påvise opptil syv haiarter i hver vannprøve, selv om bare tre haiarter ble påvist ved dykkerundersøkelser, forteller Laurent Vigliola, forsker i Marinøkologi på det Franske institutt for forskning og utvikling i Noumea, New Caledonia.
I noen få vannprøver fant de altså flere arter enn det som ble observert i tusenvis av dykkerobservasjoner og hundrevis av videostasjoner i Ny-Caledonia i det Sørlige Stillehavet.
Resultatene var like tydelige både i fjerne, uberørte korallrev som i det store marine verneområdet The Natural Park of the Coral Sea, der mye hai vanligvis observeres, og nær hovedstaden Noumea hvor hai er sjelden.
Dette betyr at miljøDNA kan påvise sjeldne arter både i områder som er lite påvirket eller mye påvirket av menneskelig aktivitet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Store dyr er truet
Menneskelige aktiviteter påvirker naturlige økosystemer på global skala og mange dyrearter, som for eksempel hai, mangler nå i økosystemer hvor de før var tallrike. Det er spesielt store, marine dyr, såkalt mega-fauna, som er påvirket, med drastiske konsekvenser for bestandene og lokal utryddelse til følge.
- Vi vet ikke om dette “mørke artsmangfoldet” er reelt eller om det er en konsekvens av manglende observasjoner grunnet få eksisterende individer, hvis noen, sier Wangensteen, som er postdoktor i forskningsgruppen Genetikk ved Norges fiskerihøgskole.
Han mener at molekylære verktøy blir bare viktigere fremover for studier av artsmangfold.
Vi kan nå bruke disse metodene til å svare på mange viktige spørsmål knyttet til bevaring og forvaltning av våre kommersielle og sjeldne arter i marine miljøer, sier Wangensteen.
Les også: Håkjerringer lever i flere hundre år
Nytt håp for sjeldne arter
Studien viser potensialet til miljøDNA for fremtidig bevaring av artsdiversitet. Nesten halvparten av alle bruskfisk (haier, skater, og havmus) mangler data i den internasjonale databasen for rødliste-arter IUCN Red List. Det betyr at vi trenger mer vitenskapelig data for å kunne bestemme bevaringsstatus av disse sjeldne artene.
- Nye genomiske verktøy som metabarkoding av miljøDNA er godt nytt for bevaring av sjeldne arter og vil kunne bidra til en bedre forvaltning, sier Judith Bakker, som er medforfatter på studien.
MiljøDNA vil derfor få en større rolle fremover for hvordan vi forvalter og beskytter våre sårbare økosystemer og megafauna, tilføyer Stefano Mariani, professor i bevaringsgenetikk ved Universitetet i Salford, UK.
Laurent Vigliola synes dette er gode nyheter for den fortsatte bevaringen av vårt artsmangfold.
- Sjeldne arter er kanskje fremdeles tilstede, men kanskje bare med noen få individer. Da er det viktig at vi lar artene får lov til å reetablere seg slik de kan danne bærekraftige bestander og igjen trives i våre hav, avslutter han.
Les forskningsartikkelen i Science Advances her: Environmental DNA illuminates the dark diversity of sharks
