Håkjerringer lever i flere hundre år

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Marinbiologer har avslørt at håkjerringer kan bli minst 270 år gamle. Det gjør den til verdens eldste virveldyr. Se video!

Håkjerringene som er brukt i forskningen er fanget ved Grønland.
Håkjerringene som er brukt i forskningen er fanget ved Grønland. Foto: Julius Nielsen

Selv om håkjerringa med sine mer enn fem meter er en av verdens største haier, er den blant dyrene som forskerne vet minst om. Håkjerringas generelle biologi og levevis har i årevis vært et mysterium. Helt siden den danske fiskeribiologen Paul Marinus Hansen for mer enn 50 år siden presenterte at håkjerringer kun vokser få centimeter over mange år, har forskere verden over spekulert på hvor gammel den kan bli. Spørsmålet har til nå forblitt ubesvart, ettersom alderen ikke kan bestemmes med tradisjonelle metoder.

Se video fra forskningen her: 

130 år og kjønnsmoden

Nå har marinbiologer fra UiT Norges arktiske universitet og Københavns Universitet funnet en metode som gir svaret på et av de store mysteriene om den gåtefulle haien. Den internasjonale forskergruppa, ledet av marinbiologer fra Biologisk institutt ved Københavns Universitet, har estimert alderen på håkjerringa ved hjelp av karbon-14-datering.

Svaret på haiens alder er å finne i øyet.
Svaret på haiens alder er å finne i øyet. Foto: Julius Nielsen

Avsløringen er imponerende. Med en levealder på mellom 270 og 510 år er håkjerringa det virveldyret som har den høyeste levealderen i verden. Arten blir ikke kjønnsmoden før den er 130 år gammel. Det er haiens øyne som har gjemt på svaret om dens levealder.

– Vår aldersundersøkelse er basert på karbon-14-datering av haiens øyelinse. For virveldyr består øyelinsen av en helt spesiell type vev som er metabolsk inaktiv. Sentrum av øyelinsen forandrer seg ikke etter fødselen, og vevets kjemiske sammensetning avslører dermed hvor gamle haiene er, sier PhD-student Julius Nielsen ved Biologisk institutt, Københavns Universitet

Vi bruker veletablerte karbon-14-metoder, men i en ny kombinasjon. Dette, i tillegg til den ekstremt høye alderen for disse haiene, gjør studiet eksepsjonelt, legger Nielsen til.

Ser prøvesprengning fra 1960 

Nielsen er hovedforfatter bak artikkelen og har gjort undersøkelsen i tett samarbeid med UiT, Grønlands Naturinstitutt og Aarhus Universitet. De oppsiktsvekkende resultatene er publisert i det anerkjente amerikanske, vitenskapelige tidsskriftet Science.

Jørgen Schou Christiansen på feltarbeid på Grønland.
Jørgen Schou Christiansen på feltarbeid på Grønland. Foto: Julius Nielsen

Haiene er hovedsakelig fanget som bifangst under Grønlands Naturinstitutt sin årlige fiske- og rekeundersøkelse, og i regi av TUNU-programmet ved UiT, som arbeider med marinbiologi i Nordøst-Grønland. Professor i arktisk og marin biologi ved UiT, Jørgen Schou Christiansen, har ledet TUNU-programmet siden 2002 og er også medveileder for Julius Nielsen.

– Det var under en TUNU-ekspedisjon at vi fikk den første haien som kunne tidfestes med sikkerhet ut fra bombesignalet i øyelinsen. Bombesignalet stammer fra atmosfæriske prøvesprengninger av kjernevåpen fra Sovjetunionen og USA omkring 1960, sier Jørgen Christiansen.

Et viktig skritt

Øyelinsens unike egenskaper har tidligere vært brukt til å bestemme alderen til blant annet hvaler, men det er første gang at karbon-14-datering av øyelinsen er blitt brukt til å estimere levealderen på fisk. Metoden er ellers noe man kun hører om innenfor arkeologi, men den kan også brukes på håkjerring, fordi den blir så ekstremt gammel. 

Studiet er et viktig skritt for etableringen av en fremtidig bæredyktig forvaltning av håkjerring.

Med sine fem meter er håkjerringa en av de største kjøttetende haier i verden. Den kan bli så gammel som 500 år.
Med sine fem meter er håkjerringa en av de største kjøttetende haier i verden. Den kan bli så gammel som 510 år. Foto: Julius Nielsen

Julius Nielsen er hovedforfatter av artikkelen som er publisert i Science.
Julius Nielsen er hovedforfatter av artikkelen som er publisert i Science. Foto: Julius Nielsen

– Håkjerringa er blant de største kjøttetende haier i verden, og dens rolle som toppredator i det arktiske økosystemet er totalt oversett. Det blir fanget tusenvis av slike haier i Nord-Atlanteren som utilsiktet bifangst, og jeg håper at våre studier kan bidra til mer fokus på arten i fremtiden, sier Nielsen.

– Det er ett ord som umiddelbart faller meg inn i arbeidet med disse gamle dyrene, og det er respekt. Respekt for hundrevis av år med naturhistorie samlet i ett og samme individ. Det setter bevaringsbiologien for disse dyrene i et nytt lys, supplerer Christiansen.  

God synergieffekt 

Det er forskere fra Aarhus Universitet og Oxford University som har vært ansvarlige for karbon-14-analysene, og studiet er et godt eksempel på synergieffekten som oppstår når forskjellige forskningsfelt arbeider sammen og utnytter hverandres kompetanse. Analysene som ligger til grunn for resultatene, baserer seg på et komplekst samspill mellom atmosfærisk fysikk og fiskebiologi.

– Dette studiet av håkjerringas alder har vært mulig på grunn av et tett samarbeid mellom biologene fra Københavns Universitet og UiT med deres faglige viten om haier, og forskere fra Aarhus Universitet med en faglig viten om karbon-14. Selve målingen av karbon-14 er uproblematisk, mens modellen som har vært brukt til å aldersbestemme de lengste og eldste håkjerringene har vært utfordrende, sier Jesper Olsen fra Aarhus Universitet.

Aldersundersøkelsen av håkjerring er en del av et treårig PhD-prosjekt om artens generelle biologi. Det internasjonale forskerlaget bak artikkelen i Science består også av forskere fra Den Blå Planet Danmarks Akvarium, Oxford University i England og de to amerikanske universitetene Indiana University, South Bend og Virginia Institute of Marine Science. Innsamlingen av hai har foregått gjennom en lengre årrekke fra forskningsfartøyene til UiT, Grønlands Naturinstitutt, DTU Aqua og Københavns Universitet.

Les mer om prosjektet her!

På Twitter   #norgesarktiske