Dyreplankton i Arktis vil ha det mørkt!

11.01.18 Ellen Kathrine Bludd

Forskere ved UiT og NTNU har funnet ut at marine økosystemer i Arktis er spesielt sårbare for lysforurensning. Til og med forskningsskip kan få havets organismer til å dykke lengre ned i mørket.


Forskere fra UiT og NTNU har funnet sensitivitet mot lysforurensning hos dyreplankton i Arktis. Foto: Geir Johnsen

Halvparten av jorda opplever mørke på ethvert tidspunkt, og vi som bor på den nordlige halvkule opplever lengre mørkeperioder enn andre. Ved hjelp av banebrytende metoder og et selvgående overflatefartøy, har forskere fra UiT Norges arktiske universitet og NTNU studert adferden til dyreplankton i Arktis i polarnatta. Forskerne avdekket at de små dyrene viser en sterk påvirkning fra lysforurensning, mens i miljø som er fri for kunstig lys har dyreplankton et tett samspill med det naturlige lysregime, også i mørketida.

Les også: Havets hemmeligheter hentes opp fra dypet

Unngår lys

Professorer Jørgen Berge og Geir Johnsen forsker på marine økosystem i polarnatta. Foto: Ole M. Rapp

Dyreplankton over hele verden beveger seg vertikalt i løpet av døgnet som et resultat av naturlige lysforhold. De må ned i det mørket dypet for å unngå predatorer som bruker lys for å se sitt bytte. Da denne prosessen er karakteristisk for alle verdens hav, og inkluderer størstedelen av dyreplankton og fiskesamfunnet, er det en meget viktig prosess for å kunne forstå hvordan det marine systemet fungerer. Også i Arktis skjer denne vertikalmigrasjonen, selv om sola aldri kommer over horisonten i vinterhalvåret.   -  Resultatene våre viser en til nå ukjent adferd, vertikalmigrasjon over svært korte avstander, bare 6 til 8 meter, forteller professor i marinbiologi ved UiT Jørgen Berge.  

Studien som denne uken publiseres i det anerkjente Science Advances gir ny innsikt til dette forskningsfeltet. 

- Vi har nettopp begynt å forstå at organismer påvirkes av lysforhold som er vanskelig å måle, sier Jørgen Berge. 

Dette bekrefter at til og med i polarnatta skjer de vertikale bevegelsene under minimale lysforhold. Derfor er det viktig å få målt naturlige rytmer og bevegelser med minst mulig lysforurensing fra forskningsskip forteller forskeren, som akkurat nå er på nytt forskningstøkt øst for Svalbard for å gjøre oppfølgingsstudier. 

Mørkets fartøy

Det var ved hjelp av et selvgående overflatefartøy (ASV - autonomous surface vehicle) som gjorde det mulig for oss å faktisk studere dyreplankton-samfunnet i polarnatta. Overflatefartøyet - en ombygd og motorisert kajakk, også kalt en Jetyak - som ble brukt."

Professor i marin teknikk Martin Ludvigsen fra NTNU. Foto: NTNU

- Jetyak har god plass til vitenskapelige instrument og sensorer, og computerne om bord kjører en programvare med åpen kildekode for kontroll, kommunikasjon og navigasjon for systemet, forteller professor i marin teknikk Martin Ludvigsen fra NTNU. - Dette gjør det mulig å teste egne løsninger, men også å bruke resultatene fra andre forskere vi samarbeider med. Ludvigsen forteller at farkosten er et fleksibelt verktøy for utvikling av mer effektive konsept og datainnsamling i marin forskning.

Ved hjelp av programmering og fjernstyring kunne forskerne gjøre målinger mange kilometer unna forskningsskipet de selv var ombord på, slik at datainnsamlingene forgikk i mørket, uten kunstig lys fra skipet. Dermed var målingene av dyreplankton og lysforhold helt forskjellige fra de som fantes i nærheten av forskningsskipet.

Resultatene var nedslående: Det viser seg at lysforurensningen påvirker organismene helt ned til hundre meters dyp, de rømmer altså kunstige lyskilder som for eksempel lyset på dekk ombord på et forskningsskip. Dette betyr at man må endre på metodene man bruker når man forsker på dyreplankton i mørket, slik at forskningsfartøyet ikke bidrar til at man får ukorrekte resultater.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Vannfartøyet Jetyak i månelys. Foto: Ole M. Rapp

Lys som forurensning

I Arktis kan lysforurensning bli et økende problem når havisen smelter, både fordi isen i seg selv er en lysbarriere og ved økende skipstrafikk når havet blir isfritt. Denne studien viser at organismer påvirkes mer av lysforurensning enn man tidligere hadde trodd, noe som må tas med i betraktning når man forvalter disse områdene for skipstrafikk og annen menneskelig påvirkning.

- Dette viser et potensial for lysforurensning som vi til nå ikke har hatt kontroll på. Studien er derfor viktig fordi den både gir ny kunnskap om hvordan det arktiske marine systemet fungerer i mørketiden, og det gir et helt nytt perspektiv ovenfor fremtidig forvaltning av nordområdene, mener Berge.

Vi må rett og slett ta inn over oss at lys er forurensning, og at jo mørkere et miljø er, jo viktigere blir denne forurensningskilden, sier Jørgen Berge.

Les hele artikkelen i Science Advances her: Use of an Autonomous Surface Vehicle reveals small-scale diel vertical migrations of zooplankton and susceptibility to light pollution under low solar irradiance. 

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content