Levende is
På Polarmuseet i Tromsø kan du nå dykke inn i en blå sfære. I utstillinga «Levende is» hører du blant annet lyden av is som bryter og hvalens vakre sang. Lydverket som omgir den visuelle utstillingen er laget av kunstneren Jana Winderen. Hun har vært med på tokt til Arktis for å gjøre lydopptak, og nå deler hun lyder som vi mennesker normalt ikke er i stand til å høre eller som er svært utilgjengelig for oss.
– Man tror det er så stille i Arktis, men det er det altså ikke, sier professor i arktisk og marin biologi ved UiT, Marit Reigstad, som er en av forskerne bak utstillingen.
Isen smelter
Om vinteren ligger polarnatta over Polhavet, og isen vokser seg stor og tykk i den kalde og frosne verdenen som omkranser Nordpolen. I sommerhalvåret smelter mye av isen grunnet sollys og varmt vann fra sør.
– Havisen er en av de største indikatorene på klimaendringer, forteller Marit Reigstad.
Endringen fra mye og tykk flerårsis til et tynnere og mer sesongbasert isdekke skyldes i stor grad global oppvarming.
Rask endring
Arktis er det stedet i verden hvor den globale oppvarmingen er kraftigst og tydeligst. De siste tiårene har høyere temperaturer i havet ført til at havisen smelter tidligere og fortere enn før. Smeltesesongen er også lengre. Som et resultat har havisens utbredelse minket med rundt 40 prosent de siste 30 årene, og man spår at hele isdekket kan forsvinne i sommerhalvåret innen noen tiår.
Hvilken påvirkning issmeltingen kan få for livet i Polhavet er et spørsmål som opptar forskere ved Institutt for arktisk og marin biologi. Sammen med Polarmuseet, Reibo AS og Jana Winderen har professorene Paul Wassmann, Jørgen Berge, Marit Reigstad, Bodil Bluhm og Rolf Gradinger laget utstillingen «Levende is». Her ser de på Polhavet fra isens overflate og helt ned til havbunnen.
«Havets gress»
I likhet med plantenes betydning på landjorda ligger nøkkelen til alt liv i havet hos små planteplankton. Mengde lys som slipper ned til «havets gress» styrer matproduksjonen til hele Polhavet. I Arktis er det er først når havisen sprekker opp eller lyset kan slippes gjennom is eller smeltedammer at lyset som avløser polarnatten kan føre til eksplosiv algevekst. Veksten foregår så lenge det er næringsstoffer og tilgjengelig lys i havet.
– Man skulle derfor tro at smelting av is førte til bedre betingelser for algevekst og dermed alt liv i havet, sier professor i arktisk og marin biologi, Rolf Gradinger.
Men siden ferskvann er lettere enn saltvann, vil smeltingen føre til et lokk av ferskvann øverst. Det begrenser tilførselen av næringsrikt vann fra dypet opp i den lysrike delen av havet hvor algene kan vokse. Dessuten foregår hele 50 prosent av algeveksten inni isen, og man kan spørre seg hvilken framtid disse algene går i møte når isen smelter.
Behov for kunnskap
De fleste av oss ser på havisen som et kaldt og lite gjestmildt bosted, men det florerer av liv både på, under og selv inni isen.
– Havisen kan minne om en sveitserost med en rekke hull og kanaler. Dette er et perfekt levested for et mangfold av organismer, forteller Gradinger. Her finner du organismer som ikke finnes noe annet sted på jordkloden.
I den stadig voksende inventarlista i havisen er det i dag rundt 6500 bakterier, over 1000 alger og 50 dyrearter.
– Hva smelting av havis kan få å si for disse artene vet man foreløpig for lite om. For å kunne sikre bærekraftig forvaltning av et Arktis i rask endring er det derfor et stort behov for mer forskning, avslutter Gradinger.
