Menn er mer aktive enn kvinner
Sorry, damer, men forskning viser at mannfolka er de som er mest fysisk aktive på fritida.
Ved hjelp av Tromsøundersøkelsen har UiT-forsker Bente Morseth fulgt med på aktiviteten til den voksne befolkningen fra 1980 til 2008.
– Ved hjelp av spørreundersøkelser har vi fulgt aktivitetsnivået til folk over en periode på cirka 30 år. Vi ser at andelen som rapporterte moderat-høy fysisk aktivitet gikk ned mellom 1980 til 2000, men gikk opp igjen frem til 2008, forteller hun og mener dette er interessant.
– En trend i tiden på 2000-tallet har vært å gå Birkebeineren og delta på maraton, og det kan være dette vi ser i resultatene våre.
Andelen som rapporterer at de er inaktive på fritiden har vært overraskende stabil fra 1980 til slutten av 2000-tallet.
– Hvorvidt dette er en reell utvikling, eller om folk har endret sitt syn på det å være fysisk aktiv, kan vi ikke si med sikkerhet.
Kvinner mer ærlige?
Morseth legger til at når det gjelder kjønn, så viser spørreundersøkelsen at menn er mer aktive enn kvinner i fritida. Hva som er årsaken til dette, er uklart.
– Kanskje er kvinner mer ærlige når de svarer på spørreundersøkelser? undrer Morseth.
Tall fra undersøkelsen viser at i 2001 var det 16 prosent av den voksne befolkningen som sa at de trente regelmessig. I 2008 hadde tallet økt til 24 prosent.
Den siste Tromsøundersøkelsen til UiT ble gjennomført nå i 2016, og Morseth gleder seg til å få ferske tall som viser utviklingen de siste åtte årene.
Ikke de slankeste som er mest aktive
Et funn som er litt overraskende, er at aktivitetsnivået vårt ikke kan tolkes ut fra kroppsfasongen vår.
– Når det gjelder BMI, så er det de normalvektige, altså de med en BMI mellom 18 og 25 som er mest aktive. Aktiviteten til de med lav BMI, altså de tynneste av oss, er mindre aktive.
Ellers kan det nevnes at det er de med høyest utdannelse som er mest aktive, og at røykere i hovedsak har en inaktiv livsstil.
Mindre aktive på jobb
Ikke overraskende har vi blitt mindre aktive når vi er på jobb. Mens 35 prosent av oss hadde en stillesittende jobb i 1980, hadde dette økt til 53 prosent i 2008.
– Det er en kraftig økning. Mens det i 1980 var flest menn som hadde et fysisk arbeid, har dette utjevnet seg og blitt ganske likt.
Vi blir stadig rundere
Foreløpige tall fra den siste Tromsøundersøkelsen overrasker forskerne ved UiT. Dataene viser at tromsøværingene blir stadig tjukkere, men at vektøkningen ikke påvirker blodtrykk eller kolesterol. Dette er svært uvanlig.
Ifølge prodekan Sameline Grimsgaard veier en 1,80 m høy mannlig tromsøværing i 40-årene i gjennomsnitt 90 kg. En 1,60 m høy dame i samme aldersgruppe veier i snitt 73 kg.
Det betyr at tromsøværingene har gått opp så mye som 1,8 kilo siden forrige undersøkelse i 2007–2008.
– Overvekt er en risikofaktor for diabetes, og det er grunn til å tro at vi kan finne en økning i diabetes type 2. Hvis vekten øker, er vi mye mer utsatt for å få denne typen diabetes, forklarer Grimsgaard.
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 2 Semestre -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid - master (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie (deltid) - bachelor
Varighet: 4 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År -
Spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin
Varighet: 10 Semestre