Hvordan høres tromsøværingenes lunger ut?

I samarbeid med internasjonale forskere har prisvinnende Tromsø-professor utviklet en metode for å ta opp og beskrive lungelyder. Hver femte tromsøværing har unormale lyder på lungene.

Wærås, Torgunn
Publisert: 21.12.16 07:00 Oppdatert: 26.10.18 13:44
Tromsø

 

Hasse Melbye har funnet ut at en av fem tromsøværinger har unormale lyder på lungene. Foto: Johanne Røe Mathisen

Allmennmedisiner og UiT-Professor Hasse Melbye har mange jern i ilden. Nylig ble han enstemmig kåret til vinner av LHLs prestisjetunge kols-pris for 2016, for mangeårig fremragende vitenskapelig arbeid. Samtidig har han ledet verdens mest omfattende lungelydundersøkelse i Tromsøundersøkelsen.

 

Det er aller første gang i verden lungelydundersøkelser har blitt gjort som en del av en befolkningsundersøkelse. Og så mange som hver femte tromsøværingene som ble undersøkt hadde unormale lyder på lungene.

Nedsatt lungekapasitet

Melbye hadde også ansvar for lungefunksjonundersøkelsen, og hos mange ble det påvist redusert lungefunksjon. Han forteller at de fleste allerede mistenkte hva resultatet kom til å bli, men noen fikk seg en overraskelse.

– De vi fant med betydelig redusert lungekapasitet fikk råd om å komme seg til legen, sier han. Dette dreide seg om mellom femti og hundre personer, som kanskje ellers ikke ville bestilt seg den legetimen.

– Det var naturlig å gå inn i Tromsøundersøkelsen for å se på helsa til hele befolkningen, forteller Melbye. Undersøkelsene i Tromsø7 er nå gjennomført, men jobben er langt fra gjort.

– Nå skal alle lydopptakene klassifiseres. En stipendiat jobber på fulltid med dette, og vi har også engasjert utenlandske eksperter. Denne jobben er tidkrevende, og når det oppstår uenighet må vi diskutere dette sammen.

Verdig prisvinner

Midt i arbeidet med lungelydsundersøkelsen av Tromsøs befolkning, dukket kols-prisen opp. Kriteriene ved valg av prisvinnere er at vedkommende har skapt mer forståelse, bedre diagnostikk, bedre behandling, bedre forebygging eller bedre rehabilitering av personer med kols. Prisen er på 50 000 kroner.

– En verdig prisvinner. Melbye har skapt stor og verdifull oppmerksomhet om lungehelse, pneumoni, astma og kols, sa komiteleder Amund Gulsvik under prisutdelingen, ifølge Dagens Medisin.

"Melbye er en internasjonal foregangsperson og ledende forsker innenfor dette forskningsfeltet", står det i begrunnelsen for pristildelingen.

Som leder av Allmennmedisinsk forskningsgruppe ved UiT har Melbye ledet et nasjonalt og internasjonalt prosjekt om kols-forverringer. Forskningsenheten ble opprettet for 10 år siden, men også før dette har han hatt fokus på nedre luftveisinfeksjoner og kols-forverringer.

 

90 % av alle kols-pasienter har tidligere røkt, og dette bærer ofte lungene preg av. Foto: Colourbox

Alvorlig diagnose

 

Kols (Kronisk Obstruktiv Lungesykdom) er en av de mest alvorlige lungediagnosene man kan få. Dette er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til redusert luftstrøm gjennom luftveiene, og som gradvis utvikler seg mot dårligere lungefunksjon. Ved røykeslutt og riktig behandling kan imidlertid denne utviklingen forsinkes betraktelig.

Røykere over 40 år er de som er mest utsatt, og i flere vestlige land er forekomsten rundt 10 prosent av befolkningen over 40 år. Hoste, økt slimproduksjon og tung pust er de vanligste symptomene, skriver NHI.

– Cirka 90 prosent av alle kols-pasienter har røkt, så dette er den største risikofaktoren, forteller Melbye.

Kols er ikke en sykdom som kan kureres, men det finnes ulike typer vedlikeholdsbehandling som til en viss grad kan begrense symptomene.

Mye angst og usikkerhet i forhold til forverring

Melbye forteller at sykdommen hvert år fører til omlag 9000 innleggelser på sykehusene i Norge. For noen av pasientene er tilstanden livstruende, mens andre kanskje kunne unngått innleggelsen hvis det hadde vært sikrere diagnostikk og bedre mulighet til oppfølging utenfor sykehus

Ved alvorlige forverringer gis antibiotika eller kortison.

– Hvis vi hadde bedre diagnostiske rutiner, ville det være enklere å se hvem som må medisineres kraftig og hvem som trenger innleggelse, mener Melbye.

– Pasientene er ofte redde for at forverringene skal være livstruende, og i noen tilfeller har de dessverre rett.

Flinke til å slutte å røyke

Kols er en skremmende diagnose.

– Nordmenn har vært flinke til å slutte å røyke, og det er det desidert mest virkningsfulle tiltaket man kan gjøre hvis man har fått kols, sier Melbye.

Tromsøundersøkelsen har tidligere vist en dramatisk nedgang i antall røykere. Melbye forteller at tidligere har pasienter som har hatt hjerteinfarkt vært flinke til å stumpe røyken, men kols-pasientene ikke har vært like flinke. Nå er det ikke lenger noen forskjell mellom disse pasientgruppene.

Les også: Endelig stumper også KOLS-pasienter røyken

Les også: Tromsøundersøkelsen: 170 deltagere har fått beskjed om å dra til legen

Les også: Røyking enda farligere enn antatt

Vi anbefaler