Kommunehelsetjenesten blir en viktigere utdanningsarena

10.05.16 Øvreberg, Elisabeth
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Helsetjenestens økende behov gjør praksisplasser i kommunene til en stadig viktigere utdanningsarena.

Dekan ved Helsefak og UNN-driektør
UNN-direktør Tor Ingrbrigtsen har et godt samarbeid med
dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, Arnfinn
Sundsfjord. Sammen utdanner de morgendagens helsearbeidere, og de er enige om at studentene trenger flere praksisarenaer i kommunene – noe som har vært en suksessfaktor for landsdelen. Foto: Elisabeth Øvreberg

Det mener UNN-direktør Tor Ingebrigtsen og dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, Arnfinn Sundsfjord.

I et felles styreseminar oppsummerte disse to store utdanningsinstitusjonene sine suksesshistorier og utfordringer, og en ting var helt klar: helsetjenesten står foran en stor endring de neste årene. Eldrebølgen vil komme, og samtidig skal syke pasienter i større grad behandles i kommunene – ikke på sykehus.

Fra døgnpasient til timepasient

Ifølge Tor Ingebrigtsen er det nå snakk om å få de som i dag ses på som døgnpasienter, til å bli timepasienter, og for å få dette til, må det mer kompetanse ut i kommunene.
De som utdannes til morgendagens leger og helsearbeidere må derfor i større grad ut i praksis i distriktene – de må oppleve, se og erfare hvordan helsevesenet fungerer ikke bare i storkommuner, som Tromsø, men også i småkommunene.

– Våre utdanninger har ansvar for at studentene skal ha den kompetansen som svarer til sektorens behov, så derfor ønsker vi et større samarbeid med kommunene i Nord-Norge, presiserer Arnfinn Sundsfjord.

Studenter er en stor ressurs

Han mener kommunene har mye å tjene på å få studentpraksis inn i sin helsetjeneste.

– Å ha studenter er en enorm ressurs, sier han, og viser til hvor vellykket desentralisert sykepleieutdanning har vært i småkommunene.

– Vi ønsker praksisarenaer i hele landsdelen, men når vi dekker et landområde som tilsvarer 1/3 av Norge, så har vi noen utfordringer, smiler han.

Til sammen har Det helsevitenskapelige fakultet 3700 studenter. Dette er studenter fordelt på blant annet 11 profesjonsstudier, som psykologi, fysioterapi, medisin og sykepleie.

– Vi trenger flere praksisplasser enn det UNN kan tilby, for loven sier for eksempel at sykepleierutdannelsen skal ha 50 prosent praksis, eksemplifiserer han.

Les også: Desentralisert utdanning gir sykepleiere i distriktene

God helsetjeneste med mindre ressurser

UNN-direktøren presiserer at UNN ikke bare et stort sykehus for landsdelen, men UNN er også en kjempestor skole.
I 2015 hadde UNN over 2000 studenter i praksis hos seg, i tillegg hadde de 500 ansatte/lærlinger i et utdanningsløp.

Likevel trenger landsdelen langt flere praksisplasser for å klare utfordringene. En av årsakene er at eldrebølgen og nye politiske føringer stiller helt nye krav til den offentlige helsetjenesten.

– Vi må kunne tilby en like bra helsetjeneste som i dag, men den må drives med mindre ressurser. Mitt hovedbudskap er at vi gjennom utdanningen må lære studentene å jobbe mer effektivt, sier Ingebrigtsen og legger til:

– Vi står overfor en rekke politiske bestillinger der det kreves at vi skal administrere pasientforløpene på en mer effektiv måte. I tillegg må vi fokusere på lederutviklingsprogram i den helsefaglige utdanningen, for det viser seg at 1/5 kommer til å bli ledere med personalansvar.

– Rekruttering og utdanning av helsepersonell med riktig kompetanse er en av de viktigste utfordringene UNN står ovenfor, avslutter Ingebrigtsen.

Les også: Suksess med medisinstudenter på legevakta

Les også: Studentene ligger nesten ett år foran

Les også: Det skal være mye latter i undervisningen

På Twitter   #norgesarktiske