Kommunehelsetjenesten blir en viktigere utdanningsarena
dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, Arnfinn
Sundsfjord. Sammen utdanner de morgendagens helsearbeidere, og de er enige om at studentene trenger flere praksisarenaer i kommunene – noe som har vært en suksessfaktor for landsdelen. Foto: Elisabeth Øvreberg
Det mener UNN-direktør Tor Ingebrigtsen og dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, Arnfinn Sundsfjord.
I et felles styreseminar oppsummerte disse to store utdanningsinstitusjonene sine suksesshistorier og utfordringer, og en ting var helt klar: helsetjenesten står foran en stor endring de neste årene. Eldrebølgen vil komme, og samtidig skal syke pasienter i større grad behandles i kommunene – ikke på sykehus.
Fra døgnpasient til timepasient
Ifølge Tor Ingebrigtsen er det nå snakk om å få de som i dag ses på som døgnpasienter, til å bli timepasienter, og for å få dette til, må det mer kompetanse ut i kommunene.
De som utdannes til morgendagens leger og helsearbeidere må derfor i større grad ut i praksis i distriktene – de må oppleve, se og erfare hvordan helsevesenet fungerer ikke bare i storkommuner, som Tromsø, men også i småkommunene.
– Våre utdanninger har ansvar for at studentene skal ha den kompetansen som svarer til sektorens behov, så derfor ønsker vi et større samarbeid med kommunene i Nord-Norge, presiserer Arnfinn Sundsfjord.
Studenter er en stor ressurs
Han mener kommunene har mye å tjene på å få studentpraksis inn i sin helsetjeneste.
– Å ha studenter er en enorm ressurs, sier han, og viser til hvor vellykket desentralisert sykepleieutdanning har vært i småkommunene.
– Vi ønsker praksisarenaer i hele landsdelen, men når vi dekker et landområde som tilsvarer 1/3 av Norge, så har vi noen utfordringer, smiler han.
Til sammen har Det helsevitenskapelige fakultet 3700 studenter. Dette er studenter fordelt på blant annet 11 profesjonsstudier, som psykologi, fysioterapi, medisin og sykepleie.
– Vi trenger flere praksisplasser enn det UNN kan tilby, for loven sier for eksempel at sykepleierutdannelsen skal ha 50 prosent praksis, eksemplifiserer han.
Les også: Desentralisert utdanning gir sykepleiere i distriktene
God helsetjeneste med mindre ressurser
UNN-direktøren presiserer at UNN ikke bare et stort sykehus for landsdelen, men UNN er også en kjempestor skole.
I 2015 hadde UNN over 2000 studenter i praksis hos seg, i tillegg hadde de 500 ansatte/lærlinger i et utdanningsløp.
Likevel trenger landsdelen langt flere praksisplasser for å klare utfordringene. En av årsakene er at eldrebølgen og nye politiske føringer stiller helt nye krav til den offentlige helsetjenesten.
– Vi må kunne tilby en like bra helsetjeneste som i dag, men den må drives med mindre ressurser. Mitt hovedbudskap er at vi gjennom utdanningen må lære studentene å jobbe mer effektivt, sier Ingebrigtsen og legger til:
– Vi står overfor en rekke politiske bestillinger der det kreves at vi skal administrere pasientforløpene på en mer effektiv måte. I tillegg må vi fokusere på lederutviklingsprogram i den helsefaglige utdanningen, for det viser seg at 1/5 kommer til å bli ledere med personalansvar.
– Rekruttering og utdanning av helsepersonell med riktig kompetanse er en av de viktigste utfordringene UNN står ovenfor, avslutter Ingebrigtsen.
Les også: Suksess med medisinstudenter på legevakta
