Påske + krim = Norsk tradisjon

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

I radio og på TV, på melkekartonger og mellom to permer: Straks påsken nærmer seg, er det tid for krim i alle kanaler.

– Krimlitteratur er populært i mange land over hele verden, men det er kun Norge som har en tradisjon med påskekrim, sier Michael Schmidt, professor i litteratur ved Institutt for kultur, litteratur og språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet.

Dobbeltdrap

Krimlitteraturen som sjanger startet for 175 år siden. I magasinnovellen Mordene i Rue Morgue skapte Edgar Allan Poe fortellingen som i dag betraktes den aller første kriminalhistorien. Hovedpersonen var en arrogant og selvgod filosof som ikke likte politiet, men som likevel bidro til å løse et dobbeltdrap.

Plyndret

Ikke lenge etter kom det flere historier om sære og skarpe detektiver, og Eugene Sue sine fortellinger fra underverdenen i Paris i 1842-43 har også vært med på å forme dagens krimlitteratur. Sue presenterte fortellingene sine som avisføljetonger, og nettopp avisen hadde en sentral rolle i oppstarten av den norske påskekrimtradisjonen. Lørdag før påsken i 1923 stod det Bergenstoget plyndret inat øverst på førstesiden i Aftenposten. Saken fikk enorm oppmerksomhet fordi mange ikke fikk med seg at det var en annonse fra Gyldendal for en krimbok med samme tittel, og allerede året etter satset også andre forlag på lansering av krim til påske.

Hyttekultur

– At kombinasjonen krim og påske siden ble til en tradisjon, skyldes nok den norske hyttekulturen. I påsken i Norge er det mange fridager, og med en hyttepåske uten TV og med begrenset tilgang på radio, var det perfekte forhold for å lese bøker, mener Schmidt. Siden krimbøkene ikke veldig tykke, men med et spennende innhold som er engasjerende og lett å forstå, ble sjangeren en hyttevinner.

Sex og vold

Også litteraturprofessoren leser krim i påsken.

– Jeg leser krim året rundt, og synes det finnes mye god krim. Gjennom historien har sjangeren ofte blitt regnet som ikke spesielt høyverdig litteratur, men de beste bøkene er virkelig velskrevet, sier Schmidt. Han mener sjangeren ikke har forandret seg veldig siden oppstarten for 175 år siden.

– Enkelt fortalt har det skjedd en kriminell handling, ofte et drap, og mellom permene skal leseren bli presentert for mulige alternative forklaringer – før synderen blir avslørt. Hovedpersonen er ofte i opposisjon mot systemet, og ofte er det personer som har problemer i livet sitt. Rammefortellingene varierer litt, og det er mye mer direkte beskrivelser av sex og vold nå sammenlignet med tidligere, sier Schmidt. Selv liker han best klassikerne, og hans personlige favorittforfatter er Eric Ambler, som han har lest i tre versjoner; på originalspråket engelsk og i norske og tyske oversettelser. Blant norske krimforfattere liker Michael Schmidt aller best Karin Fossum og hennes etterforsker Konrad Sejer.

Brøndbo, Stig stig.brondbo@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 21.03.16 12:00 Oppdatert: 24.03.21 16:57

Kunst og kultur Samfunn og demokrati