Russetid med langvarig bivirkning?
Nesten halvparten av alle studenter utsetter skolearbeidet de egentlig burde gjort. Kanskje er det i russetida vi får perfeksjonert kunsten å prokrastinere?
Foto: www.colourbox.com
Vi har vel alle kjent på det. Lista over ting vi egentlig burde ha gjort vokser seg stadig lengre, men likevel gjør vi noe annet i stedet. Plenen skulle vært klippet og badet vasket, men når alt kommer til stykket setter vi oss heller ned med en kaffekopp og Netflix. Dette kalles å prokrastinere, og skjer når vi egentlig har bestemt oss for å gjøre noe, men stadig utsetter det og gjør noe annet i stedet.
Heldigvis er ikke en langvokst plen det største problemet i verden, derimot kan det å utsette eksamenslesing til fordel for festing få mer alvorlige konsekvenser.
Les også: Hvorfor utsetter vi ting vi vet vi må gjøre?
– Russefeiringa gir en stor del elever spillerom til å prokrastinere i en del av livet da fokuset på arbeidsinnsats gjelder som mest, skriver tromsøforsker Frode Svartdal, professor ved Institutt for psykologi ved UiT, i et innlegg på psykologisk.no.
Intervjuet om russetiden
I 1979 ble russetiden flyttet til før eksamen i et håp om at dette ville moderere den intense festingen. Resultatet ble ikke helt som forventet – i stedet for at eksamen la en demper på russefeiringen, ble det til at russefeiringen la en demper på eksamensforberedelsene. For mange russ er det mye tid og energi som blir lagt ned i forberedelsene til russetiden, noe som naturlig nok spiser av den tiden de kunne brukt til eksamensforberedelser.
Et utvalg på cirka 100 av 2015-russen har blitt intervjuet om sine vaner i russetiden. Svarene var som forventet, de elevene som allerede hadde som vane å utsette ting, gjorde dette i enda større grad i russetiden.
– Elevene vet at videregående skole avsluttes med eksamener. Likevel, bare uker eller dager før eksamen, bruker elevene tid til forberedelser og feiring av russetiden, skriver Svartdal. Dette kan være starten på en ond sirkel, for russetiden er ikke det eneste tidspunktet i livet der man prokrastinerer. Hvis man først har begynt, er det vanskelig å slutte.
Et handikap
For i år er russefeiringa overstått. Selve feiringa varte bare noen få dager i mai, men enkelte sliter nok fremdeles med ettervirkningen. De får kanskje ikke de eksamensresultatene de hadde håpet på, og som de trenger for å komme inn på det studiet som er øverst på ønskelista.
Svartdal lurer på om den negative effekten av russefeiringa slår spesielt sterkt ut for de elevene som i utgangspunktet strever med å få gjort ting i hverdagen?
– Den gruppen elever som prokrastinerer, har allerede i utgangspunktet et handikap, og russetiden er for dem en mulighet – eller rettere sagt en felle – til å utvikle og befeste handikapet ytterligere, skriver Svartdal.
Bør forebygges
– Det virkelige problemet er at forhold relatert til motivasjon, selvkontroll og selvdisiplin ikke vies tilstrekkelig oppmerksomhet. Dermed får en stor del av elevene – mellom 1/3 og 2/3 – spillerom til å prokrastinere, mener Svartdal.
Les også: Studenter utsetter mest - og blir syke av det
