Hvorfor utsetter vi ting vi vet vi må gjøre?

Prokrastinering kalles det: Når du stadig utsetter noe du MÅ gjøre og heller velger det du har LYST å gjøre. Selv om du får svi for det senere. Professor Frode Svartdal forklarer hvorfor dette skjer.
Solhaug, Randi Merete
Publisert: 24.03.15 00:00 Oppdatert: 23.03.15 12:17

I normalbefolkningen antar man at 10-20 prosent prokrastinerer. Foto: Colourbox

Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 1 2015

Hva er prokrastinering?

Vanemessig utsettelsesatferd – prokrastinering – er når vi utsetter oppgaver vi på forhånd har bestemt oss for å gjøre, og vet at dette er uheldig. Det kan dreie seg om å utsette alt fra dagligdagse oppgaver som å ta klesvasken, til mer alvorlige utsettelser, som det å oppsøke lege ved mistanke om sykdom. Alle prokrastinerer noen ganger, men bortimot hver femte person gjør det så ofte at det blir et problem for dem. De utsetter de vanskelige oppgavene, og ser seg heller om etter andre, gjerne mer lystbetonte, oppgaver. Et eksempel kan være at man går på kafé med venner, selv om man vet at man heller burde lest til eksamen. Prokrastinering skiller seg fra bevisst utsettelse ved at den er dysfunksjonell og uheldig. Den skiller seg fra beslutningsvegring ved at det er en oppgave man har bestemt seg for å gjøre.

Hvorfor gjør vi det?

Oppgaver som oppleves langsiktige, store, vanskelige eller krevende er lettere å utsette. Ofte har man prøvd, men mislykkes man blir oppgaven enda mer negativ ladet. Frykten for fiasko kan ligge på lur. Men når vi utsetter slike oppgaver gir det en umiddelbar positiv konsekvens: Vi unnslipper ubehag, vi flykter fra stress. Og når vi velger å gjøre noe annet mer lystbetont, så får vi i tillegg positive opplevelser. Å utsette gir dermed dobbel belønning, og det er en sterk mekanisme som forklarer hvorfor utsettelse er så fristende og hvorfor det føles godt. Men det er en kortsiktig gevinst. De mer langsiktige konsekvensene er negative. Oppgavene blir ikke borte, og utsettelsen har bare spist av arbeidstiden du hadde til rådighet.

Hvilken psykologisk forklaring ligger bak?

Vi vet at en fellesnevner for de som prokrastinerer mye er impulsivitet. Det er mennesker som lett lar seg distrahere og friste til andre ting enn de oppgavene man på forhånd har bestemt seg for å gjøre. Derfor omtales prokrastinering ofte som en svikt i selvreguleringen: Det du gjør avviker fra det du selv har bestemt. Ofte har folk en rasjonell forklaring på hvorfor de ikke gjør oppgaven, som at de ikke har nok informasjon akkurat nå, at de ikke er helt i form til å gjøre det osv. Kanskje er du ikke motivert til å gjøre oppgaven. Men innerst inne vet du at det er dumt å utsette, og det er her angeren setter inn. Du angrer på at du ikke gjorde noe før. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Mobiltelefoner med internett gjør det lettere å falle for fristelsen å utsette andre mer viktige oppgaver. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvilken gruppe er mest utsatt?

Studenter er spesielt utsatt. Forskning viser at mellom 50 og 95 prosent av alle studenter utsetter for mye, og det gjør at prokrastinering gjerne omtales som «the student syndrome». I en spørreundersøkelse i regi av Microsoft i 2012, rapporterte 76 prosent av norske studenter at de prokrastinerer – og flest i Nord-Norge (81 prosent). De flykter fra lesing og studieoppgaver – og er det ikke utrolig hvor mye man får gjort når man utsetter? Huset ditt har neppe noensinne vært så rent. Men til syvende og sist er utsettingen veldig ubehagelig for dem og noe de gjerne vil unngå. For i verste fall kan det føre til at de får dårlige karakterer, stryker til eksamen eller må slutte på studiet.

Les også: Studenter utsetter mest - og blir syke av det

Kan man ikke bare ta i et skippertak?

Mange tror at de får gjort oppgaven best hvis de har et visst tidspress. De kan få et kick av å levere i siste liten. Et fåtall kan ha nytte av en slik strategi, men for de fleste er utsettelsen uheldig. Å sprenglese til eksamen er for eksempel sjelden en god idé. Det er heller et selvbedrag. Det kan gå bra – men tenk heller hvor godt du kunne ha gjort det på eksamen hvis du startet lesingen før!

Hvorfor er det slik?

Studenter er en sårbar gruppe fordi de i større grad enn andre er under tidspress med innleveringer, eksamener og har et høyt prestasjons- og forventningspress. Det kommer nok av at de er lite trent i å tenke langsiktig. Hvis de har tre-fire måneder igjen til eksamen, så virker det så veldig langt unna. Vi testet elever i videregående skole for prokrastinering, og de i 3. klasse utsatte mer enn de i 1. klasse. Vi tror at det henger sammen med økende ansvar og ikke minst høyere forventninger. Situasjonen er gjerne mer krevende for dem, men de er ikke blitt vant til å håndtere det.

Men det er et problem de gjerne vil bli kvitt. I utlandet får studenter allerede ved studiestart råd og vink om hvordan de skal unngå prokrastinering. I USA, Canada og Tyskland er de langt framme på dette området. I Norge har vi ikke noe lignende ordning, men det burde vi hatt.

Derfor prøver nå ut en del tiltak som kurs og forelesninger rundt dette temaet. Målinger vi har gjort både før og etter tiltakene viser at de har en positiv effekt: Studentene prokrastinerer mindre.

Er det en lidelse?

Professor Frode Svardal ved Institutt for psykologi forsker på prokrastinering. Foto: privat

Nei. Jeg vil gjerne påpeke at dette for de fleste ikke er en lidelse. Det er en uvane, og det finnes definitivt hjelp å få. Det vi ønsker er å psyke folk opp til å kvitte seg med denne uvanen. Gjennom enkle tiltak kan man redusere problemet og få gode råd om hvordan man for eksempel organiserer sin egen tid, bruker påminnelser og belønning.

Hvilken konsekvens har det å utsette ukontrollert?

Når man utsetter alt for mye, så baller det ofte på seg med problemer: man kommer i bakleksa og blir stressa. Det gjør selvfølgelig alt mye verre. At man blir forsinket med viktige oppgaver gir jo en selvtillitsknekk. Vi begynner å tvile på egne ferdigheter, noe som igjen kan gjøre oss usikre, engstelige og henfallen til negativ grubling. «Er jeg ikke god nok for denne jobben?» «Er alle andre flinkere enn meg?» Slik grubling er uheldig.

Dessuten viser forskning at utsettelse medfører sykdom, både fysisk og psykisk. Man ser blant annet økt risiko for angst og depresjon. Vi publiserte en studie i fjor med norske studenter, hvor vi målte velvære og helse blant de spurte og resultatet viste at de som utsatte også hadde flere negative opplevelser i livet. De hadde det rett og slett ikke så bra.

Er det noen forskjell på menn og kvinner?

Ja, vi ser at det kan være en liten forskjell. Menn utsetter mest og kommer mest i trøbbel på grunn av det.

Har det noe med alder å gjøre?

Ja, prokrastinering avtar med alderen. Men om det er alderen eller endring i situasjonen, for eksempel fra en usikker studenttilværelse til en trygg jobb, det vet vi lite om. Dessuten ser vi selvsagt unntak. Har man etablert seg som vaneutsetter kan man godt fortsette livet ut.

Utsetter folk ting mer nå enn før?

Ja, flere studier har vist det. Blant annet har en professor i Canada, Piers Steel, vist at problemet med prokrastinering er økende. Og det er kanskje ikke så rart, for det har blitt stadig flere distraksjoner å forholde seg til. PC, nettbrett og mobil med internettilgang gjør det lettere å falle for fristelsen å utsette. Det er blitt mer og mer konkurranse om din og min oppmerksomhet, og morsomme og attraktive ting er nå blitt tilgjengelig for oss hele døgnet. Men prokrastinering i seg selv er ikke noe nytt. Historisk sett er det er et velkjent problem og internasjonalt er det mye studert. I Norge er det derimot lite forskning på området, og kun vi på Institutt for psykologi ved UiT som arbeider aktivt med problemet.

Hva har det å si for samfunnet?

Vi som forsker på dette mener at hvis vi får redusert problemet med prokrastinering, så vil det gi enorme gevinster for samfunnet. Det koster å kronisk utsette, og da snakker man ikke bare om personlige kostnader for den som utsetter. Det å få bukt med problemet før det utvikler seg til angst og depresjon, vil gi besparelser for samfunnet. Og det å få flere studenter til å ta eksamen når de skal, og hindre frafall, vil også være et pluss. Mindre prokrastinering kan med andre ord gi positive bivirkninger som bedre arbeidsvaner, økt produktivitet, økt livskvalitet og bedret psykisk helse.

Slik unngår du å prokrastinere
  • Lag en liste over viktige ting du må gjøre.
  • Vurder tiden du har til rådighet. Vær realistisk, ikke overoptimistisk eller pessimistisk. Tror du at du trenger to dager? Vurder igjen. Kanskje er det realistisk med to dager til.
  • Del større oppgaver i mindre deler. Bruk små-skritt-teknikk og sett mål.
  • Bruk påminnelser.
  • Gi deg selv en belønning.
  • Overvåk arbeidsaktivitetene dine og juster der det trengs.

BELØNNING? I boka Still Procrastinating? The No Regrets Guide to Getting It Done, foreslår forfatter Joseph Ferrari et kulturelt skifte: I stedet for å fokusere på å straffe de som er sent ute, så innfører man heller belønning for dem som er tidlig ute (early birds). Blant annet foreslår han at skattemyndighetene belønner de som betaler innen fristen.

TILGIVELSE? Den beste medisinen for prokrastinering kan kanskje være å tilgi seg selv. Et forskningsteam i USA rapporterte i 2010 i Personality and Individual Differences at studenter som tilga seg selv etter å ha prokrastinert den første eksamenen, i mindre grad utsatte lesinga til den neste eksamenen.

Kilder:

www.psyhcologicalscience.org 

www.psychologytoday.com 

Roberts S. (1997). Slutt å somle, begynn å leve. Oslo: EFI

 

Solhaug, Randi Merete
Publisert: 24.03.15 00:00 Oppdatert: 23.03.15 12:17
Vi anbefaler