Rektorer får ikke nok masterlærere

16.06.15 Stig Brøndbo

Det første kullet med studenter som har tatt master som lærer er så ettertraktet i jobbmarkedet at flere rektorer i Tromsø ikke får ansatt så mange som de ønsker.
– Studentene er i en helt annen divisjon enn tidligere, sier rektor Grete Ollila.

Rektor ved Storelva skole, Grete Ollila, beskriver masterstudentene som mer motivert, mer fokusert, mer engasjert og ikke minst – faglig mye flinkere enn tidligere praksisstudenter. Foto: Stig Brøndbo

Samtidig som den femårige masteren i lærerutdanning så dagens lys, ble flere av skolene i Tromsø kommune Universitetsskoler. Tanken var at masterutdanningen krevde en ny og mer strukturert praksis med større fokus på profesjon, og for å få dette til var det behov for et tettere samarbeid mellom universitet og praksisskolene. Etter fem år med masterstudenter i praksis, skryter rektorene ved universitetsskolene av både samarbeidet med UiT Norges arktiske universitet og den nye generasjonen lærerstudenter.

–  Mastestudentene er faglig sterkere, og de er mye mer fokusert på å lære seg yrket. Tidligere opplevde vi å få studenter i praksis som tok lærerskolen fordi det kunne komme godt med, nå har vi kun møtt studenter som tar lærerutdanning fordi de ønsker å bli lærere. De har et mye større fokus på lærerjobben, og vi har forsøkt å rekruttere flere av dem. Dessverre for oss hadde allerede takket ja til andre jobber, sier rektor ved Gyllenborg skole, Jill Solheim-Nilsen.

 

Mer fokusert

– Vi har ansatt tre masterstudenter og forsøkte å få flere til oss, men de hadde allerede fått seg jobb andre steder, sier Grete Ollila, rektor ved Storelva skole. Hun beskriver masterstudentene som mer motivert, mer fokusert, mer engasjert og ikke minst – faglig mye flinkere enn tidligere praksisstudenter.

– De er i en helt annen divisjon enn tidligere. sier Ollila. Hun er imponert over nivået på masteroppgavene som det første kullet med lærermaster har skrevet.

- De har en sterk teoretisk bakgrunn, noe vi har merket mens de har vært i praksis. De stiller spørsmål ved hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. De utfordrer oss, og vi har helt andre faglige diskusjoner enn før, sier Storelva-rektoren.

 

Utfordrere oss

Vi lærer av å ha gode studenter hos oss, sier rektor ved Sommerlyst skole, Rolf Øistein Barman-Jenssen. Foto: Stig Brøndbo

– Vi opplever studentene som mye mer kravstore, på en faglig positiv måte. De utfordrer oss og stiller spørsmål med hvorfor vi jobber som vi gjør. De legger ned en stor arbeidsinnsats, er faglig sterke og er med på å gjøre oss bedre. Vi lærer av å ha gode studenter hos oss, sier rektor ved Sommerlyst skole, Rolf Øistein Barman-Jenssen. Også han er imponert over nivået på masteroppgavene til studentene.

– I år har vi ikke behov for flere lærere, men til neste år vil vi jakte masterlærere. Årets utgave har gjort et veldig godt inntrykk, og da de presenterte sine oppgaver under Masterkonferansen i begynnelsen av juni, ble vi mektig imponert. Det var virkelig gode jobbsøknader, sier Barman-Jenssen.

 

Faglig sterk

Under Masterkonferansen fikk studentene også skryt av Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han trakk spesielt fram det nye med masterutdanningen – at forskningen er integrert i alle fem årene, at lærerstudentene forsker samtidig som de studerer.

– Skolen trenger lærere som er sterke nok faglig til å forske på egen praksis og tenke vitenskapelig om den, lærere som har kompetanse til å ta i bruk ny forskning, slik at elevene lærer mer enn i dag, sa Røe Isaksen. Han mener at innholdet i oppgavene som studentene har skrevet også viser at det ikke er hold i frykten for at lærerutdanningen skal bli for teoretisk.

– Innholdet i oppgavene viser at teoriundervisningen og praksisopplæringen henger tett sammen. Oppgavene går rett inn i hverdagsutfordringer i skolen, sa ministeren.

Skreddersydd

Under Masterkonferansen fikk studentene mye skryt av Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for nivået på masteroppgavene. Foto: Stig Brøndbo

– Vi har fått masteroppgaver som har vært helt skreddersydd for oss og vår skolehverdag, sier Grete Ollila. Sammen med andre universitetsskole-rektorer, er Storelva-rektoren også svært fornøyd med den nye samarbeidsformen mellom skolen og UiT.

– Vi har kommet mye tettere på lærerutdanningen og fagmiljøet der. Det gir oss faglig påfyll, og kombinert med studenter som er opptatt av forskning og utvikling gjør dette at vi får mye mer igjen enn tidligere ved å være en praksisskole, sier Ollila. Rektor ved Sommerlyst skole, Rolf Øistein Barman-Jenssen er enig.

– Lærerutdanningen har blitt styrket, praksisen har blitt mye bedre og samarbeidet med UiT gjør at vi får forskning inn i skolen. Vi er imponert over det arbeidet som har vært gjort, sier Barman-Jenssen.

  

Avgjørende

Også ved Solneset skole er de fornøyd med et tettere samarbeid med UiT. De har ansatt en lærer med master og er svært fornøyd med praksissamarbeidet de har med UiT.

– Samarbeidet med skolene har vært helt avgjørende for lærermasteren, sier prorektor ved UiT, Wenche Jakobsen.

– Tidligere var ikke teori og praksis helt i takt. Nå er det en naturlig utvikling i praksisoppholdet, med nye fokus hver gang studentene er ute i skolen. Universitetsskolene har vært med på å utvikle lærermasteren, og nå underviser lærere fra universitetsskolene på lærerutdanningen. Lærerutdanningen har kommet ut i skolen, og skolen har kommet inn i lærerutdanningen. Universitetet har blitt en naturlig møteplass for lærere fra forskjellige skoler, sier Jakobsen. Det er Sommerlyst-rektor Barman-Jenssen også opptatt av.

– Vi drar nytte av å utveksle erfaringer med andre skoler, sier han.

 

Alta

Prorektor Wenche Jakobsen og koordinator for Universitetsskoleprosjektet, Kristin Skaalvik, mener at Universitetsskolene har vært helt avgjørende for at lærermasteren har blitt så bra. Foto: Stig Brøndbo

Til nå har universitetsskoleprosjektet vært et samarbeid mellom UiT og Tromsø kommune. Til høsten blir også Alta kommune en del av samarbeidet. Gjennom de fem første årene med lærermaster har fokuset vært på å utvikle progresjonen i studentpraksisen, skape en god plattform for forskning og utvikling, for deling av kompetanse og for nettverksbygging mellom UiT og skolene, samt skolene imellom.

 

Her kan du lese mer om lærermasteren.

Her finner du informasjon om universitetsskolene.

Faglig mest spennende med de minste.

På Twitter   #norgesarktiske