Tromsøundersøkelse nummer sju er i gang

Hvordan står det til med tromsøværingene anno 2015? Viktige svar på det spørsmålet vil komme med den sjuende runden av Tromsøundersøkelsen, som startet 11. mars.
Wærås, Torgunn Publisert: 13.03.15 00:00 Oppdatert: 20.03.15 14:11
Det er satt et mål om minimum 70 % oppmøte i hovedundersøkelsen under Tromsø 7, altså minst 22 000 deltakere.
Foto: Bjørn-Kåre Iversen

Undersøkelsen vil gi viktige svar ikke bare til alle de som deltar, men vil også ha betydning for folkehelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Noe av det som gjør Tromsøundersøkelsen så verdifull, er at dataene brukes på tvers av flere ulike forskningsprosjekter som vil bidra til å forebygge og behandle sykdom i framtida. Slagordet for undersøkelsen, «ditt bidrag teller», er derfor meget treffende.

Alle tromsøværinger over 40 år blir invitert til å delta.  I tillegg blir et utvalg unge invitert. Totalt vil det bli sendt ut 33 000 invitasjoner.

I lokalene til undersøkelsen er ansatte og utstyr godt forberedt til å ta imot deltakere.

Les også: Hvor mye smerte tåler du?

Fakta Tromsøundersøkelsen 

Startet i 1974

Seks undersøkelser er gjennomført

40 000 personer har deltatt én gang

15 000 personer har deltatt tre eller flere ganger

1200 menn har deltatt seks ganger

1000 ungdommer i alderen 15-21 år har deltatt to ganger

Hovedundersøkelse og spesialundersøkelse

Hovedundersøkelsen tar cirka en time å gjennomføre. I tillegg til registrering av høyde og vekt, måles blodtrykk, hofte- og livvidde, det blir tatt spyttprøver og prøver av nese og hals. Det er også egne stasjoner for å sjekke tenner og for å måle smertefølsomhet. Tannhelse er helt nytt, mens smerteundersøkelser ble gjennomført første gang i Tromsø 6.

– Dette er verdens største smerteundersøkelse. Vi skal måle følsomhet for trykk- og kuldesmerter. Vi håper å finne ut hvorfor noen opplever store smerter mens andre opplever mindre smerter knyttet til samme tilstand, forklarer professor og smerteforsker Audun Stubhaug.

Omtrent halvparten av deltakerne vil gå gjennom spesialundersøkelsen, som gjennomføres cirka en måned etter første besøk og tar om lag to timer å gjennomføre. Fysisk aktivitet, kognitive tester, undersøkelse av øyne, lunger og beintetthet er blant undersøkelsene som inngår her.

Les også: Tromsøundersøkelsen fikk hederspris

Tromsøværinger – best i klassen på oppmøte

Det er satt et mål om minimum 70 % oppmøte i hovedundersøkelsen under Tromsø 7, altså minst 22 000 deltakere. Hvis dette skal kunne realiseres, må i snitt 80-100 deltakere være innom undersøkelsen alle hverdager så lenge undersøkelsen varer, det vil si fra oppstart til og med oktober 2016.

– Målet for folkehelsa er å være friskere lengre. Middelet er å måle, veie og sette i gang tiltak. Tromsøundersøkelsen er et prosjekt som jeg er stolt over å være øverste leder for, sier rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet.

– Nå håper jeg bare at folk igjen stiller opp og skjønner at dette har betydning både for dem selv og stor betydning også for folkehelsa, legger rektor til.

Å stille opp, er tromsøværingene historisk sett svært flinke til. Sett i lys av andre befolkningsundersøkelser i Norge, er oppmøteprosenten og viljen til å delta helt unik – de er mest trofast av alle!

Les mer om Tromsøundersøkelsen (lenke til undersøkelsens hjemmeside)

Les også@. Tromsøundersøkelsen – underfinanisert gull for folkehelsen

Undersøkelse nummer sju pågår mars 2015 - oktober 2016

Fokus: Forekomst, forebygging og behandling av sykdom. Utgangspunktet i 1974 var hjerte- og kar, men i årenes løp har Tromsøundersøkelsen blitt utvidet til å omfatte hele kroppen og en rekke ulike problemstillinger knyttet til folkehelse inngår.

Metode: Biologiske prøver, kliniske undersøkelser og spørreundersøkelser. Alle inviterte deltar i hovedundersøkelsen, hvor det tas blodprøver, bakterieprøver, spyttprøver, sjekkes for smertefølsomhet, tannsjekk m.m. Et tilfeldig utvalg deltakere inviteres til spesialundersøkelsen som inkluderer urinprøver, nye blodprøver, EKG, kognitiv funksjon, fysisk funksjon, ultralyd av halspulsåre, fotografering av netthinnen, test av lungefunksjon, måling av beintetthet og ultralyd av hjertet.

I alt er det 54 forskningsprosjekter tilknyttet Tromsø 7. Disse tar for seg mange ulike tema knyttet til folkehelse, blant annet hjerte- og nyresykdom, diabetes, tannhelse, rusmidler, søvn, miljøgifter, hudsykdommer, legemidler, antibiotikaresistens, beinskjørhet, alternativ behandling og folkemedisin, helsetjenester, kosthold, fedme, inntak av jod og salt, humant papillomavirus (HPV), angst og depresjon, vitamin D, støy, lungefunksjon, fysisk aktivitet, inkontinens, ereksjonssvikt, demens, smerte, sosial ulikhet, barnløshet, aldringsprosesser, kreft og traumer.

Budsjett for pågående undersøkelse er 65 millioner kroner som finansieres av UiT Norges arktiske universitet, Helse Nord RHF, Universitetssykehuset Nord-Norge og ulike forskningsfond. Prosjekteierne jobber for å få fast finansiering via Statsbudsjettet, slik HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har hatt i mange år allerede.

Vi anbefaler