Samer snakker ikke om helse og sykdom

Fersk forskning viser at samer ikke ønsker å prate om sykdom, heller ikke med legen sin. Dette fører ofte til kulturkollisjoner i møte med det norske helsevesenet.

En sykepleier snakker med en person i kofte. Hen med kofte har ryggen til.
Møtet mellom helsepersonell og samer kan føre til kulturkollisjoner. Foto: UiT
Portrettbilde av Wærås, Torgunn
Wærås, Torgunn torgunn.waras@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 17.01.13 00:00 Oppdatert: 21.09.23 15:25
Helse og velferd Urfolk

– Samer snakker nødvendigvis ikke om helse. Man skal ikke snakke om det som er trist og utlevere seg selv. Det har ingenting med tabu eller skam å gjøre, men det handler om at man ikke skal belaste andre med sine problemer. Man skal ha styrken til å bære dem selv, forteller Berit Andersdatter Bongo som nylig avsluttet sin doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Hun har intervjuet 21 samisktalende samer i Finnmark, og funnene er sammenfallende. Hun understreker at det ikke tas sikte på å generalisere funnene til alle samer.

Upassende med sykdomsprat

Hvis en samisk person er syk, vil omsorg bli gitt av familiemedlemmer uten at det blir bedt om det, og uten at man snakker om sykdommen. Samer nærmer seg helse og sykdom på tause og indirekte måter. Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon.

– Å snakke åpent om sykdom betraktes som upassende. Problemene skal få være i fred.

Andersdatter Bongo mener at helsepersonell må ha observasjonsevnen på topp overfor denne pasientgruppen.

– De sier ting indirekte og aldri direkte. Derfor må man se bak ordene. Legen kan ikke forvente at pasienten skal utlevere alt selv. Derfor må de nesten se på pasienten med røntgenblikk, høre godt etter og observere. De må bruke tid selv om det er akutt. Hvis ikke kan det i verste fall bli stilt gal diagnose.

Hun er opptatt av at den samiske pasientgruppen skal bli møtt på en likeverdig måte, og at helsepersonell skal vite om disse forskjellene i kulturen.

Les også: Samiske fedres oppdragelsesstrategier

Kulturkollisjoner i helsevesenet

Berit Andersdatter Bongo
Berit Andersdatter Bongo med sin doktorgrad. Foto: Inger Elin Utsi

I samisk kultur aksepterer de det som skjer på en annen måte enn i den norske kulturen. De overgir seg til naturens gang. Her blir det fort kulturkollisjoner i møte med det norske helsevesenet. Diagnostiske sykdomsbegreper avvises som dømmende.

– Mine informanter stilte spørsmål til hvorfor man må fortelle pasienter om diagnose og forventet levetid. Spesielt innenfor kreftomsorgen. For dem er dette harde og dømmende ord. Hvis kroppen ikke har det bra, så venter man og ser. Man gjør seg ikke til herre over kroppen. Der er det andre ting som styrer.

Forskningen til Andersdatter Bongo viser at samer lever ut ifra prinsippet om at man ikke kan kontrollere fremtiden, og denne grensen skal heller ikke overskrides med ord. Ved å la være å snakke om sykdom og død unngår en å forstyrre denne ordenen. Humor brukes ofte i slike situasjoner.

– Det er bedre å bruke humor istedenfor å belaste andre. I samisk kultur har man lært seg å vise styrke og å forlate det triste, sier hun, og kommer med et eksempel fra egen erfaring når en samisk person har dødd på sykehus;

– I det norske helsevesenet forventes det tårer og behov for kommunikasjon. I den samiske verden går man ikke inn i det triste, men man kan bruke humor, fortelle vitser og joike. Det kan føre til misforståelser der de som jobber i helsevesenet spør seg om de pårørende har forstått alvoret i situasjonen.

– Må inn i utdanningen

Psykiatrien er også en utfordring der pasientene ofte sitter i grupper og snakker om sykdommen. Der blir den samiske pasienten ofte usynlig. Som en gjest.

– Det er ingen tradisjon for å utlevere seg for fremmede. Psykisk sykdom finnes heller ikke. Slike lidelser blir oppfattet som at noen har satt vondt på vedkommende. Det er andre mennesker som har satt vonde ånder på dem, forteller Andersdatter Bongo.

Hun ønsker nå at denne kunnskapen må ut i helsevesenet, og at samiske forståelser skal bli skriftliggjort og tatt inn i utdanningene.

– Mange sitter nok igjen med en erfaring at møtet mellom den samiske kulturen og det norske helsevesenet ikke har vært så god. Derfor er det min drøm om at denne kunnskapen må komme ut, sier Andersdatter Bongo.

Professor i samfunnsmedisin Inger Njølstad forteller at dette er et tema som Helsefak er veldig oppmerksom på.

- Vi har med noe rundt denne problematikken i den nåværende studieplanen på medisinstudiet. I den reviderte studieplanen som vi arbeider med skal vi ha spesifikt om samisk helse og kulturelle forskjeller når det kommer til sykdoms- og helseforståelse, sier hun.

Njølstad forteller at en utdanningskonferanse er under planlegging der nettopp møte mellom kulturer i helsevesenet er temaet.

- Der skal vi blant annet diskutere hvordan den samiske kulturen, samt andre minoritetskulturer, skal inn i de helsefaglige utdanningene på en god og pedagogisk måte. Men vi skal også diskutere forskjeller både mellom profesjonskulturer og møtet mellom praksis og utdannelseskultur, avslutter Njølstad. 

Utdanningskonferansen arrangeres den 25. og 26. april.

Les også: Mindre forskjell enn antatt

Les også: Reinsdyr like sunt som fisk

Les også: Samer stresses av mobbing

Wærås, Torgunn torgunn.waras@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 17.01.13 00:00 Oppdatert: 21.09.23 15:25
Helse og velferd Urfolk
Vi anbefaler