Godt humør minsker faren for blodpropp

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Optimistene blant oss har lavere risiko for å få
alvorlige sykdommer som blodpropp.

Foto: www.colourbox.com

– Dette er den første studien som har undersøkt sammenhengen mellom sinnsstemninger og venøs blodpropp, sier professor John-Bjarne Hansen, leder av Hematologisk forskningsgruppe ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, til VG.

Funnene er gjort som en del av Tromsøundersøkelsen der 26.000 personer mellom 25 og 96 år ble spurt om deres sinnsstemning på midten av 90-tallet. Personene ble fulgt opp helt frem til og med 2007, og forskerne kunne da se hvem som hadde fått blodpropp i løpet av denne perioden.

6000 av testpersonene ble igjen spurt om sin sinnsstemning i 2002.

Les også: Stress og depresjon gjør deg eldre

– Det gjelder å være optimistisk

Studien viser at deltagerne som oppga at de følte seg nedstemte eller deprimerte, hadde 60 prosent høyere risiko for å få blodpropp enn de som ikke var det.

De som i tillegg oppga at de følte seg ensomme hadde enda høyere risiko.

– Dette forteller oss at det gjelder å være optimistisk, se lyst på egen livssituasjon og ikke bare begrensninger. Det har noe med å ta ansvar for egen helse og velvære å gjøre, sier Hansen.

– Jeg er ikke overrasket over funnene, men jeg er overrasket over at det ble så store utslag på risikoen, sier Kristin F. Enga som er førsteforfatter av studien som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet «Thrombosis and Haemostasis».

Les også: Sunt å være smilende kaffekjerring

Fakta om venøs blodpropp

Rammer årlig 6000-8000 nordmenn

over 20 år.

Oppstår i kroppens dype samleårer,

venene, og som regel i beina.

Dersom blodproppen løsner, kan den

fraktes med blodet til lungene, blokkere

blodomløpet og være dødelig.

Blodpropp i beina er forbundet med

senplager som hovenhet, smerter i beina

og leggsår som har vondt for å gro.

Kilde: Hematologisk forskningsgruppe,

Universitetet i Tromsø

Dramatisk

Forskerne har forsøkt, så langt det er mulig, å korrigere for effekten av folks øvrige helsetilstand opp mot funnene. Likevel er altså effekten dramatisk stor.

– Det kan være at de som er deprimerte er sykere i utgangspunktet, eller har en livssituasjon som gjør det vanskelig å være glad og optimistisk. Samtidig har vi ikke kartlagt hvorvidt deltagerne har hatt en reell depresjon, påpeker Enga til VG.

Les også: Lavest dødlighet hos overvektige eldre

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 07.03.12 00:00 Oppdatert: 23.09.22 15:40

Helse og velferd