Godt humør minsker faren for blodpropp
Det er bare å smile, for en studie ved Universitetet i Tromsø viser at de som er glade og optimistiske har 40 prosent lavere risiko for å få blodpropp.
Optimistene blant oss har lavere risiko for å få alvorlige sykdommer som blodpropp.Foto: www.colourbox.com |
– Dette er den første studien som har undersøkt sammenhengen mellom sinnsstemninger og venøs blodpropp, sier professor John-Bjarne Hansen, leder av Hematologisk forskningsgruppe ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, til VG.
Funnene er gjort som en del av Tromsøundersøkelsen der 26.000 personer mellom 25 og 96 år ble spurt om deres sinnsstemning på midten av 90-tallet. Personene ble fulgt opp helt frem til og med 2007, og forskerne kunne da se hvem som hadde fått blodpropp i løpet av denne perioden.
6000 av testpersonene ble igjen spurt om sin sinnsstemning i 2002.
Les også: Stress og depresjon gjør deg eldre
– Det gjelder å være optimistisk
Studien viser at deltagerne som oppga at de følte seg nedstemte eller deprimerte, hadde 60 prosent høyere risiko for å få blodpropp enn de som ikke var det.
De som i tillegg oppga at de følte seg ensomme hadde enda høyere risiko.
– Dette forteller oss at det gjelder å være optimistisk, se lyst på egen livssituasjon og ikke bare begrensninger. Det har noe med å ta ansvar for egen helse og velvære å gjøre, sier Hansen.
– Jeg er ikke overrasket over funnene, men jeg er overrasket over at det ble så store utslag på risikoen, sier Kristin F. Enga som er førsteforfatter av studien som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet «Thrombosis and Haemostasis».
Les også: Sunt å være smilende kaffekjerring
Fakta om venøs blodpropp |
Rammer årlig 6000-8000 nordmennover 20 år. Oppstår i kroppens dype samleårer,venene, og som regel i beina. Dersom blodproppen løsner, kan denfraktes med blodet til lungene, blokkereblodomløpet og være dødelig. Blodpropp i beina er forbundet medsenplager som hovenhet, smerter i beinaog leggsår som har vondt for å gro. Kilde: Hematologisk forskningsgruppe,Universitetet i Tromsø |
Dramatisk
Forskerne har forsøkt, så langt det er mulig, å korrigere for effekten av folks øvrige helsetilstand opp mot funnene. Likevel er altså effekten dramatisk stor.
– Det kan være at de som er deprimerte er sykere i utgangspunktet, eller har en livssituasjon som gjør det vanskelig å være glad og optimistisk. Samtidig har vi ikke kartlagt hvorvidt deltagerne har hatt en reell depresjon, påpeker Enga til VG.
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 2 Semestre -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid (deltid, samlingsbasert) - master
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie (deltid) - bachelor
Varighet: 4 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År -
Spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin
Varighet: 10 Semestre -
Spesialistutdanning i kjeveortopedi
Varighet: 3 År -
Student Research Programme in Psychology
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År