Snø og vinter er lite farlig for hjertet
Mens mediene skriver at tilfeller av hjerteinfarkt øker dramatisk om vinteren og etter snøvær, viser forskning at hjertene til folk i Tromsø er lite påvirket av været. Kun de eldste har en liten økt risiko for hjerteinfarkt på kalde dager og etter store snøfall.
Stipendiat Laila Hopstock har forsket påhva slags vær det er når folk fårhjerteinfarkt. Hun mener vi i nord tålervintermånedene og store snømengdersvært bra.Foto: Privat |
En studie ved Universitetet i Tromsø tok for seg alle hjerteinfarkt fra 1974 til 2004, og så på hvordan vær- og vindforholdene var da infarktene inntraff. Resultatet er overraskende.
– Mediene skriver om pasienter med hjerteinfarkt som strømmer inn hver eneste vinter, og de har lett lagt skylden på snømåking. Dette stemmer ikke med det vi fant i vår studie. Forskning viser at det kun er en liten økning av førstgangsinfarkt når det er vinter, og når det gjelder snø og kulde er det de over 65 år som er spesielt utsatt, sier stipendiat Laila Arnesdatter Hopstock ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Fulgte testpersoner i 30 år
Gjennom Tromsøundersøkelsen kunne hun og kolleger fra UiT følge de samme personene fra 1974 og helt frem til 2004. I løpet av de 30 årene ble det registrert 1882 hjerteinfarkt.
– Vi koblet værdata med gode og grundige data på tilfeller av hjerteinfarkt. Vi har tatt for oss både pasientene som ble sendt til Universitetssykehuset Nord-Norge og de som ikke ble behandlet på sykehus.
Les også: Kvinner har størst risiko for infarkt
Nordmenn takler vinteren godt
I sin publiserte studie dokumenterer hun at ved stort snøfall var det kun økt hjerteinfarkt for aldersgruppen over 65 år. Vi nordmenn klarer oss faktisk veldig bra gjennom både vinter, mørketid, kulde, vind og store snøfall.
For mens studier fra USA viser at det kan være opp til 50 prosent økning av hjerteinfarkt mellom sommer og vinter, er tallet kun på 11 prosent hos oss.
– Utrolig nok er det sånn at jo kaldere klima, som det vi har her i Tromsø og Norge, jo mindre årstidsvariasjoner finner man på tilfeller av hjerteinfarkt. Årsaken kan være at vi her i nord er vant til et tøft klima. Vi ser været an, og vi holder oss innendørs ved dårlig vær. Vi kan kle oss riktig og vi har gode isolerte hus som holder jevn og behagelig innetemperatur hele året. Vår høye levestandard gjør så vi ikke påvirkes så mye av været. De som ikke er vant til plutselige snøfall og kraftig temperaturfall, takler vinteren mye dårligere enn oss.
Symptomer på hjerteinfarkt |
Plutselige smerter i brystet som stråler opp mot halsen og armene. Noen får rygg- eller magesmerter i stedet. Du føler deg uvel og utilpass, kanskje med kvalme og oppkast. Du får pusteproblemer og svetter. Mer diffuse symptomer som varer i timer eller dager: smerter i en eller begge armer, nakke og skuldre. Smerter om natta. Spesielt for kvinner: kvinner får oftere enn menn infarkt uten å kjenne smerter, eller bare svake smerter. Kilde: LHL |
Ikke farlig å måke snø
Dermed konkluderer Hopstock med at vi nordmenn ikke trenger å bekymre oss for hjertet om vinteren, men støtter utsagnet til Nasjonalforeningen for folkehelsen som forteller at mange ringer Nasjonalforeningens hjertelinje for å spørre om det er skadelig å måke snø.
– Våre råd er først og fremst å trimme jevnlig og varme opp før større anstrengelser. Det finnes studier som viser at det blir flere sykehusinnleggelser på grunn av hjerteinfarkt i perioder med mye snømåking. Det betyr ikke at snømåking er årsaken til infarkt. Den beste måten å forebygge hjerteinfarkt på er å være i generelt god form. Andre tips er å bruke litt tid på oppvarming, og ikke gå rett i gang med tunge løft. Det kan også være lurt å bruke en mindre snøskuffe, som ikke blir så tung, informerer foreningen.
Hopstock er enig med den konklusjonen.
– På generell basis skal man ikke gjøre plutselige kraftanstrengelser uten trening i bunn. Ved stort snøfall skal man heller ta det rolig. Det viktigste er at man holder seg i god form hele året. Samt å spise sunt og slutte å røyke, smiler stipendiaten som disputerer i september 2012.
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 2 Semestre -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid (deltid, samlingsbasert) - master
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie (deltid) - bachelor
Varighet: 4 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År -
Spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin
Varighet: 10 Semestre -
Spesialistutdanning i kjeveortopedi
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Contemporary Issues in Risk and Crisis Management - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År